Dette viser resultatene fra en ny stor norsk studie av 30.000 personer som er fulgt i over 35 år.

– Studien viser at sannsynligheten for at en 30-årig mann med funksjonsnedsettelse når 65-års alder, var på 85 prosent. For menn uten slike funksjonsnedsettelser var sannsynligheten 91 prosent. Det var tilsvarende forskjeller for kvinner, sier Ellen Melbye Langballe.

Hun er fagsjef i Nasjonalt senter for aldring og helse og en av forskerne bak studien.

– De som hadde alvorlig motorisk funksjonsnedsettelse eller alvorlige psykiske problemer, hadde lavest overlevelse, med henholdsvis kun 57 prosent og 73 prosent sannsynlighet for å nå 65-års alder, fortsetter hun.

Ulike forhold påvirker levetiden

Funksjonsnedsettelse i ung voksen alder grunnet nedsatt syn, nedsatt hørsel, motorisk funksjonsnedsettelse, fysisk sykdom eller psykiske problemer av ulik alvorlighetsgrad viste seg også ha sammenheng med økt risiko for å dø tidligere enn andre i samme alder.

Mange forhold gjennom livsløpet kan påvirke levetiden.

Forskjellene i overlevelse som er funnet i denne studien, kan gjenspeile ulikheter i helse og levekår gjennom livet for unge voksne med nedsatt funksjonsevne sammenlignet andre i samme alder.

– Resultatene i denne undersøkelsen viser at sosiale faktorer som utdanning og arbeidsdeltagelse virker inn på overlevelse til eldre år for unge voksne med nedsatt funksjonsevne, sier Langballe.

Hun mener det derfor er et behov for mer oppmerksomhet og kunnskap om mekanismene bak redusert overlevelse for unge voksne med funksjonsnedsettelser.

Høy deltakelse styrker studien

Studien er utarbeidet av forskere ved Nasjonalt senter for aldring og helse og Folkehelseinstituttet og er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet Regional Health – Europe.

Denne studien om selvrapportert funksjonsevne blant 30.080 deltakere i alderen 25–44 år i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) ble gjennomført på midten av 1980-tallet. Det er sammenstilt med dødelighetsdata over en 35-års periode.

– Dette er en av få studier som ser på overlevelse blant unge i arbeidsfør alder med funksjonsnedsettelser, og med hele 35-års oppfølging er den unik. Den høye deltakelsen i basisundersøkelsen på 89 prosent av de inviterte er en styrke ved studien, sier Langballe.

Referanse:

Ellen Melbye Langballe mfl.: Increased mortality risk for adults aged 25–44 years with long-term disability: A prospective cohort study with a 35-year follow-up of 30,080 individuals from 1984–2019 in the population-based HUNT study. The Lancet Regional Health - Europe, 2022. Doi.org/10.1016/j.lanepe.2022.100482.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  – Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

• 

  Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner

• 

  – Kan vi virkelig bremse aldring?

• 

  – Det har skjedd mer på demensfronten de siste 2 årene enn de 20 foregående

• 

  Redd for demens? Dårlig hørsel er en stor risiko, som du faktisk kan gjøre noe med

• 

  Danske forskere knytter hormon­behandling ved overgangs­alder til økt risiko for demens

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER