Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er fortsatt langt igjen før all transport er tilgjengelig for alle, før kanthellene er lave nok, og før andre tiltak for å øke tilgjengeligheten er på plass.
– Det er mye som mangler på dette området i praktisk politikk, sier Jan Grue, stipendiat i helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Myndighetene har ifølge Grue fått på plass mange gode intensjoner når det gjelder universell utforming, blant annet gjennom lovverket, men sliter med å få gjennomført de store prinsipielle endringene i praktisk politikk.
Han viser til Diskriminerings- og likestillingsloven fra 2009. Den uttrykte mange gode intensjoner, men det fulgte for lite penger med.
Grue sier at først må myndighetene få de prinsipielle endringene ut i forskriftene. Deretter blir det en stor jobb å omgjøre dette til praktisk politikk.
Endringene må inn i språket
– Endringene må inn i språket som er med å lære opp ingeniører og arkitekter. Det må inn i de konkrete arbeidstekstene til disse yrkesgruppene. Man trenger forskrifter og veiledning som er en del av kontorhverdagen i offentlig sektor og i bedriftene.
Det er heller ikke konkretisert hvordan private aktører skal tilrettelegge for bevegelses- og synshemmede, slik Grue vurderer det.
Grue forsker på hvordan språket påvirker virkelighetsforståelsen, hvordan språket vi bruker styrer den samfunnsmessige og politiske utviklingen, og hvordan effektive samfunnsendringer skjer gjennom språk.
Misforstår hverandre
I sin ferske doktorgradsavhandling belyser han hvordan forskere og organisasjoner snakker og skriver om funksjonshemmede.
Han har sett på hvordan organisasjoner som Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) er med å skape vår forestilling om funksjonshemmede og hvordan virkelighetsbildene blir dannet gjennom tekst.
– Både forskere og interesseorganisasjoner som Funksjonshemmedes fellesorganisasjon har samme mål om likebehandling av funksjonshemmede, men ofte snakker de ikke samme språk.
– De misforstår hverandre fordi de legger ulikt innhold i begrepene, sier han.
Skeptisk til sosial modell
Noen av medlemsorganisasjonene i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er for eksempel skeptiske til den såkalte sosiale modellen for funksjonshemming, fordi de oppfatter at den går for langt i å skylde på samfunnsstrukturene når man skal forklare hvordan folk blir funksjonshemmet.
– Men det er ikke slik modellen er ment fra forskernes side, sier Grue.
De siste 30–40 årene har man i større grad sett på hvilke hindringer funksjonshemmede møter i hverdagen – ikke på bare de medisinske forholdene. Her er den sosiale modellen et viktig verktøy.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
– Utviklingen kan sammenliknes med utviklingen av rettighetene til homofile. Tidligere lå homofili innenfor psykiatriske feltet og straffeloven. Slik er det ikke i dag, sier Grue.
Handler ikke bare om kropp
Han understreker at det er en feiloppfatning at funksjonshemming bare handler om kroppen, slik man lenge mente.
Samfunnet rundt er også viktig. Det er nettopp det den sosiale modellen forsøker å fange opp, sier Grue og eksemplifiserer med et nylig besøk i Italia.
Grue bruker selv en elektrisk rullestol, og han blir mer funksjonshemmet i Italia enn i Norge fordi det er så dårlig tilrettelagt for rullestoler langs italienske gater.
– Det er mer alvorlig å være rullestolbruker i Italia, og det har ingenting å gjøre med de medisinske forholdene, kun med samfunnsmessige forhold, sier han.
Jan Grue. (Foto: Rolf M. Aagaard/Gyldendal)
– Kritikerne oppfatter den sosiale modellen som et snevert ideologisk prosjekt. Noe det ikke er, sier Grue.
– Dette er en typisk misforståelse mellom akademia og interesseorganisasjonene.
Undervurderer språket
Problemet er at man legger forskjellige ting i begrepet sosial. Sosial gir fort assosiasjoner til det mellom-menneskelige, men her handler det om samfunnsstrukturer.
– Det kan likne på når høyresiden bruker ordet sosialist, de legger noe annet i begrepet enn venstresiden, sier Grue.
Grue mener at man fort undervurderer språket. Det er mye å tjene på at forskere og organisasjonene snakker sammen og forstår hverandre.
Annonse
Forskerne kan gi organisasjonene et langsiktig perspektiv og organisasjonen kan gi forskerne innsikt i hva som skjer på bakkeplanet, mener Grue.
