Måker kan bli over 30 år. De kan veie opptil to kilo. Vi har syv arter som legger egg i Norge, tre av dem står på rødlista.
Måker kan bli over 30 år. De kan veie opptil to kilo. Vi har syv arter som legger egg i Norge, tre av dem står på rødlista.

Måkene har funnet trygghet i byene, men kan det redde dem?

De plager oss fastboende i byene, men har flyttet hit fordi det er for tøft på havet.

Plagsomme og bråkete sommergjester eller sultne og trengende flyktninger?

Hver sommer kommer måkene til byen. Og hver sommer går debatten om vi skal jage dem eller gi dem bolig og mat.

Tycho Anker-Nilssen, fugleforsker på NINA, vil at vi skal være tålmodige med måkene.

– Jeg håper folk forstår hvilken situasjon disse artene er i, sier han.

For det står ikke så bra til med sjøfuglene våre. På ti år, fram til 2015, forsvant 30 prosent av sjøfuglene på det norske fastlandet, ifølge Miljøstatus. Av de sju måkeartene som legger egg i Norge, er fem på rødlista, det vil si i fare for å dø ut.

På kysten har måkene mange fiender: havørn, mink, oter og rev. Folk og båter forstyrrer reirplassene. Og måkene sliter med å finne nok mat i havet.

Dermed flytter stadig flere av dem til byene. Det er tryggere for egg og unger.

– Om du ser en by ovenfra, ser takene nesten ut som en skjærgård. Der er det ingen mink og lite katter. Takene er ideelle tilholdssteder for måker, sier Svein-Håkon Lorentsen. Han er forskningssjef på NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Men vi mennesker vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til våre nye naboer.

En måkeunge gikk i ukevis rundt på betongen i Kværnerbyen. Den pep og pep, sier nabo Britt Olsen .
En måkeunge gikk i ukevis rundt på betongen i Kværnerbyen. Den pep og pep, sier nabo Britt Olsen .

Liten unge blant mange folk

I Kværnerbyen, en bydel i Oslo med tette blokker og mye folk, dukket plutselig en måkeunge opp.

– Ungen gikk rundt på plassen her nede i flere uker. Den pep og pep, forteller Britt Olsen, som bor i Kværnerbyen.

Det var ikke så lett å vite om de skulle redde ungen eller la den være i fred.

Pelle Wickstrøm, leder for den frivillige organisasjonen Fuglehjelpen, får mange telefoner om måkeunger fra bekymrede byfolk.

– La dem være i fred, oppfordrer Wickstrøm. – Det er viktig at folk lærer at fugleunger ikke er forlatt, selv om foreldrene ikke er i nærheten.

Hissige foreldre

I Kværnerbyen passet måkeforeldrene på fra lufta. Om folk kom for nær ungen, skrek de høyt og mye.

– Bråket var helt forferdelig, også om natta. De overdøvet både biltrafikken og tv-en, sier Britt Olsen.

Skrik og bråk er en av årsakene til at måker ikke er populære naboer.

Ungene forlater redet rett etter at de er klekt ut, men de kan ikke fly. I tre til fire uker holder de til på bakken, mens foreldre jakter på mat og passer på.

– Måkene kan være hissige når ungene er små. Måkeunger er ikke naturlig redde for noe, derfor vil voksenfuglene beskytte dem. Men selv om de stuper mot deg, så kommer de ikke helt innpå, sier Lorentsen til forskning.no.

Han mener folk må venne seg til og godta at måkene er blitt en del av bybildet.

– Støyen fra måkene er ikke verre enn støy fra trafikk og byen ellers, sier Lorentsen.

En måkeunge får mat på torget i Stavanger. I opptil en måned holder ungen seg på bakken, før den kan fly.
En måkeunge får mat på torget i Stavanger. I opptil en måned holder ungen seg på bakken, før den kan fly.

Etsende fugleskitt

Måkene sender også sin svart-hvite blanding av tiss og bæsj nedover fasader, torg og gater.

Den sterkt etsende møkka kan ødelegge biler, båter, fasader og statuer, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Og med stadig flere måker i byen, øker problemet.

Men måker i byen er ikke noe nytt fenomen, og kanskje var toleransen større før.

Tycho Anker-Nilssen er seniorforsker på Norsk institutt for naturforskning, NINA
Tycho Anker-Nilssen er seniorforsker på Norsk institutt for naturforskning, NINA

– Jeg vokste opp i Tønsberg, der var det ikke noe fuss om måkene gjorde fra seg. Bymiljøene i dag er mye mer sterile enn det vi hadde for 40-50 år siden, sier Tycho Anker-Nilssen.

– Det er ikke bare måkene som har flyttet grensene, det har vi mennesker også, sier han til forskning.no.

Når det blir mange nok måker i byene, er det ikke mat nok til alle. Da flytter noen av dem videre - til tettsteder og byer som ikke har hatt måker før.

Men det er ikke snakk om permanent adresseforandring.

Drar i juli

Måkene begynner å komme i april. De legger egg og ruger en måneds tid. Det er en rolig periode, ifølge Lorentsen.

Så kommer ungene, og foreldrebråket starter.

Fra midten av juli, når ungene kan fly, forsvinner måkene ut av byene. De drar til kysten, ut på havet eller sørover til varmere land. Bråket er over for denne gang. Nesten.

– Noen måker kan holde seg i byene om vinteren. Særlig i Bergen og Stavanger, der det er vann inntil byene, og i Trondheim der mange mater måkene, sier Lorentsen.

For lite mat i havet

I byene er det mange næringskilder. Det er et problem på kysten.

– Naturen er ikke stabil. Den går i sykluser fra tiår til tiår. Nå er det lite plankton i havet, og det får ringvirkninger for mange bestander, forklarer Anker-Nilssen.

Endringer i klimaet gjør ikke saken bedre.

– Den globale oppvarmingen ligger på toppen av de naturlige svingningene. Det blir en ekstra utfordring for måkene, sier Anker-Nilssen.

I byene spiser måkene matrester på gata eller ved uteserveringer. De finner insekter, meitemark, bær og nedfallsfrukt.

I tillegg gir menneskene dem mat.

Mange liker å mate måkene. Og noen synes det er gøy at fuglene tar maten ut av hendene deres. – At måkene stuper etter mat, er et menneskeskapt problem, sier Svein-Håkon Lorentsen.
Mange liker å mate måkene. Og noen synes det er gøy at fuglene tar maten ut av hendene deres. – At måkene stuper etter mat, er et menneskeskapt problem, sier Svein-Håkon Lorentsen.

Hjelper bylivet måkene?

Både egg og unger er tryggere i byen, men hjelper bylivet på situasjonen for måker totalt sett?

Det er det ingen som vet.

Programmet Seapop ble startet i 2005 med formål å overvåke og kartlegge norske sjøfugler. Tycho Anker-Nilssen er med i styringsgruppen.

– Vi har god kunnskap om sjøfuglene langs kysten. Vi følger et representativt utvalg fugler og ser på endringer i havmiljøet.

Men de har ikke ansvaret for eller ressurser til å overvåke bymåkene, ifølge forskeren. Det har heller ingen andre.

I 2016 skulle prosjektet Bymåker kartlegge hvor mange måker som hekker i byene. Den sommeren ba de folk over hele landet til å melde fra om måkereir.

Prosjektet ga ikke den oversikten forskerne håpet på. De fikk inn for få registreringer.

– Nei, det kunne ha gått bedre, sier Tycho Anker-Nilssen.

– Vi har ikke gode tall på bestandene av måkene i byene, sier Lorentsen.

Her deler en måke og en katt på maten, men det er ikke alltid idyll. Britt Olsen i Kværnerbyen har to katter. – Kattene er redde for måkeforeldrene. Den minste katten vår sniker seg langs bakken, så den ikke skal synes. Den holdt seg langt unna måkeungen, sier hun.
Her deler en måke og en katt på maten, men det er ikke alltid idyll. Britt Olsen i Kværnerbyen har to katter. – Kattene er redde for måkeforeldrene. Den minste katten vår sniker seg langs bakken, så den ikke skal synes. Den holdt seg langt unna måkeungen, sier hun.

Ikke nok egg

Utfordringen i byene er å få talt opp reirene på takene. Det vil kreve tillatelse fra grunneierne og annen teknologi enn overvåkingen av kystfuglene.

Museum Stavanger mener de har en løsning. Nylig rapporterte NRK at et nytt prosjekt er på gang. Ornitolog Alf Tore Mjøs prøver ut droner i en bydel i Stavanger.

Selv om tallene mangler, tror ikke forskerne på NINA at økningen i antall bymåker gjør opp for nedgangen på kysten.

De vet mer om den truede måkearten krykkje, som holder seg i havnene og henter mat på havet.

– Antallet krykkjer i havneområdene har økt, men også der går bestanden dramatisk tilbake. De klarer ikke å produsere nok egg til å holde bestanden konstant, sier Anker-Nilssen.

Heller ikke Svein-Håkon Lorentsen er optimistisk:

– Det å ha et fristed i byene hjelper jo på måkeartene som går tilbake, men det oppveier nok ikke nedgangen på kysten.

Svein-Håkon Lorentsen er forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.
Svein-Håkon Lorentsen er forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Det haster

– Mange bestander går så raskt ned at vi knapt får med utviklingen. Det haster med å få til tiltak, sier Tycho Anker-Nilssen.

Tiltak for å øke bestandene vil kreve ressurser. Men ikke alle politikere heier på måkenes strategi for trygge reir og nok mat.

I fjor foreslo Gunnar Pedersen, kommunestyrerepresentant for Høyre, å gi p-piller til måkene i Tromsø, ifølge NRK. Han mente også at alle reir burde fjernes fra kommunale bygninger.

Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, har forståelse for at måkene kan være et problem, men om sommeren er det for sent å gjøre noe, for både egg og reir er fredet.

– Politikere foreslår å fjerne, skyte eller forgifte måkene, men om de ikke ønsker samme invasjon til neste år, må de sette inn tiltak før fuglene kommer. Det oppfordrer vi til hver høst, sier Auran til forskning.no.

Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet
Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet

– Alle har et ansvar, men kommunene har virkemidlene

Det er mange som jobber med samlivet mellom måker og mennesker: Mattilsynet, Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, viltnemdene, politiet og de frivillige organisasjonene.

– Det er mange kokker og mye søl. Alle vil være eksperter. Men lovverket er klart. Ingen statlig eller kommunal institusjon har ansvaret alene, men skal ta vare på naturen sammen. Det gjelder også måkene, sier Auran.

Kommunene sitter på virkemidlene, ifølge Auran.

De kan for eksempel innføre matingsforbud.

– Mange liker å mate måkene, og noen synes det er gøy at de tar mat rett fra hendene deres. Da lærer måkene å stupe mot folk, sier Svein Håkon Lorentsen.

Kommunene kan også øke renholdet i gatene og tømme søppel oftere, ifølge Auran i Miljødirektoratet. Kommunen og gårdeiere kan sette opp stengsler for å holde måkene vekk fra tidligere reirplasser.

– Vi får en del søknader om å fjerne reir hvert år, for eksempel i lufteområdene til sykehjem, og da gir vi tillatelser. Men støy i seg selv er ikke grunnlag for fjerning, heller ikke fare for å få måkedrit i hodet, sier Auran.

Måkene har kommet for å bli

– Dette kommer plutselig på folk hvert år, så håper man at det ikke skjer til neste år, men måkene kommer tilbake, sier Auran.

– Vi må akseptere å ha naturen innpå oss, selv om det oppleves som nytt og plagsomt, mener han.

Det er forskerne enig i:

– Vi må tåle måkestyret som bare pågår noen uker om sommeren og heller glede oss over at vi har dyreliv så nær oss, mener Lorentsen.

Artikkelen er endret 1.8.22:
Det sto opprinnelig at tre måkearter står på rødlista, men det riktige tallet, som nå er satt inn, er fem. To av dem, hettemåke og krykkje, er kritisk og sterkt truet. Tre er kategorisert som sårbare: dvergmåke, gråmåke og fiskemåke.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS