Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer.
Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer.

Denne trekkfuglen har satt ny fartsrekord

Denne trekkfuglen har helt utrolige flyve-egenskaper og er kanskje den fuglen som er best tilpasset et liv i lufta, ifølge forskere.

Det tar trekkfuglene cirka to måneder å reise fra Sør-Afrika til hekkeplassene i Norge og Sverige. Dette inkluderer hvile- og spisepauser.

Fram til nå har forskere ment at ingen trekkfugler flyr raskere enn 500 kilometer per dag. Flertallet av fuglene flyr heller mye saktere.

Nå viser en ny studie, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet iScience, at tårnseilerne er betydelig kjappere enn andre fuglearter.

Over 800 kilometer

Studien viser at tårnseilerne i gjennomsnitt flyr 570 kilometer per dag i løpet av hele reisen til Sverige.

Men forskere målte langt høyere hastigheter enn det: I løpet av en ni dagers periode fløy en av tårnseilerne litt over 830 kilometer per dag.

Til sammenligning er en tur fra Kristiansand til Trondheim omtrent det samme, 834 kilometer.

Denne strekningen flyr altså tårnseilerne på én dag.

Tårnseilerernes bosted

Tårnseileren er relativt vanlig i Sør-Norge, men de er mest tallrike i de østlige landsdeler opp til Nord -Trøndelag.

De er mer fåtallig i Nord-Norge og på Vestlandet, ifølge Store norske leksikon.

Tårnseilerne bruker mye tid i lufta

I disse dager kommer tårnseilerne tilbake til Norge etter overvintring i Afrika.

Et av tegnene på at våren er i ferd med å gå over til sommer, er nettopp den karakteristiske lyden fra seilerne. Denne kvitringen gjør at de holder kontakt med hverandre på mens de flyr fram og tilbake og veksler mellom raske, dype vingeslag og lange glideflukter.

Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer, ifølge professor Olav Hogstad i denne saken på forskning.no.

De henter all mat fra lufta og kan til og med sove, pusse fjærdrakten og pare seg i flukt. Også mye av reirmaterialet hentes i lufta, skriver Hogstad.

Egentlig ikke den raskeste fuglen

Tårnseilernes fartsrekord kan virke litt overraskende, ifølge forskerne bak den nye studien.

Tårnseilere flyr nemlig ikke eksepsjonelt fort sammenlignet med andre trekkfugler. De flyr i gjennomsnitt cirka ti meter per sekund.

Hemmeligheten bak fartsrekorden ligger istedenfor i fuglenes størrelse, energieffektive flyvning, og et luftig matinntak under reisen, ifølge forskerne.

Det er særlig evnen til å forutsi vindforhold flere dager i forveien, som gir dem en fordel.

Klarer å forutsi vindforhold

– Tårnseilerne ser faktisk ut til å kunne forutsi når vindforholdene er best for mest mulig medvind. De er kloke fugler som ser ut til å ha muligheten til å forutsi vind før de utnytter dem, sier Susanne Åkesson, forsker fra Lund universitet i Sverige og en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Ifølge Åkesson reagerer ikke tårnseilerne på vindforholdene som skjer her og nå, men de forventede vindene de neste dagene.

Denne evnen hjelper dem til å bestemme når de skal begynne sin lange ferd mot nord, men også når det er best å passere ugjestmilde områder som Sahara og Middelhavet.

– Jeg tror at de kan føle lufttrykket i forskjellige værsystemer som passerer og at det er evnen som gjør at de kan forutsi vinden flere dager fremover. Men vi vet ikke helt nøyaktig hvilken informasjon de har, sier Åkesson.

Spiser i lufta

Forskerne peker også på matinntak under flyttingen som en av grunnen til tårnseilernes fartsrekord.

Ved å spise insekter i lufta, trenger de ikke å hvile på bakken like lenge som andre arter gjør. De kan også tilpasse seg slik at de alltid har riktig mengde energi til flyturen uten å måtte bære store fettlagre.

Målte hastigheten med brikker

Tårnseilerne flyr raskest når de krysser Sahara og Middelhavet om våren. Hele turen fra Sør-Afrika til Nord-Sverige tar dem omtrent 15 dager, ifølge den nye svenske studien.

For å måle hastigheten, satte forskerne på dem små GPS-liknende sporingsbrikker. De forteller om hvor fuglene har vært på ulike tidspunkter på dagen ved å lagre lysforholdene og dermed koble disse til tidspunktene.

Etter overvintringen kom tårnseilerne tilbake til hekkeplassene sine i Sverige. Da ble de fanget og brikkene tømt for innhold.

Referanse:

Susanne Åkesson og Giuseppe Bianco: Wind-assisted sprint migration in northern swifts. iScience. Mai 2021. DOI: https://doi.org/10.1016/j.isci.2021.102474

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS