Har du hørt at fugler følger med på klokka?

Snodig, men sant, ifølge forskere fra UiT - Norges Arktiske Universitet.

De har forsket på døgnrytmen til svalbardrypa, som er en underart av fjellrypa. Den er også alene om å bo på Svalbard året rundt.

Funnene fra UiT er omtalt i tidsskriftet Current Biology og studien er oppsummert i en artikkel i Nature.

Den forvirrende midnattssola

Svalbardrypa har litt spesielle forutsetninger. Om vinteren er det mørketid, og rypa må leve i konstant mørke. Og så kommer sommeren, og da blir det sol døgnet rundt.

Det blir vanskelig å vite om det er morgen eller kveld. Svalbardianere og nordlendinger skal være glad for at de har en klokke å gå etter.

Utstyrt med klokke - men har ikke streng døgnrytme

Noen fysisk klokke har ikke rypa. Men de er utstyrt med såkalte klokkegener, som gjør at den likevel klarer å snu opp og ned på døgnet.

Det er ikke bare svalbardrypa som har slike klokkegener. Faktisk har fugler flest slike, og den indre klokken deres er innstilt med 24-timers syklus, og sørger for at ulike gjøremål blir gjort til bestemte tider på døgnet.

Nå har riktignok ikke svalbardrypa et strengt tidsskjema for døgnet sitt, fant UiT-forskerne ut.

Døgnets lengde sier noe om tiden på året

Men forskerne fant ut at 24-timersklokka likevel var i funksjon. De bare bruker den på en litt annen måte.

Fuglene som ble undersøkt i studien var født i fangenskap ved UiT. Eksperimentene ble gjennomført på fugler i bur som var plassert i lys- og temperaturstyrte rom.

Gener knyttet til reproduksjon ble aktivert hos rypene som var i konstant sollys. Så når rypene registrerte at det er lys i mange nok timer, begynte de å forberede seg på å produsere neste slektsledd.

Klokkegenene ble altså brukt til å bedømme om det er vinter, vår eller sommer. Døgnets lengde sier nemlig noe om tiden på året.

Forsøkene viste at svalbardrypas klokkegener registrerte om sola var oppe 14 timer etter soloppgang.

Var den det? Da måtte det bety at tiden var inne for å finne en make!

Fugler er litt mystiske skapninger

Klokkegener er altså et nyttig verktøy for fuglene. En annen nyttig egenskap har vært gjenstand for noen mysterier som forskere rundt om i verden har grublet på i årevis. Den finner vi hos trekkfuglene.

Ikke bare finner de ut når det virker mest fornuftig å dra til sydligere strøk når høsten er på anmarsj i Norge. De finner også veien til et helt annet sted i verden - akkurat det samme stedet som de forlot for noen måneder siden.

– De ser ut til å være kapable til å vite hvor de er på kloden. Vi kan ikke egentlig forklare det, men de virker til å ha et innebygget kart, sa forsker Jesse Conklin til The Guardian i 2020. Det var i forbindelse med en sak forskning.no omtalte, om en fugl med verdensrekord. Vadefuglen fløy 12 000 kilometer på 11 døgn.

I 2016 skrev NRK i en artikkel om trekkfugl at fuglene bruker både sola, stjernene, jordas magnetfelt, lukt og landskapet for å orientere seg om hvor de er, og at trekkruta er delvis medfødt, men også tillært.

Referanse:

Appenroth, Daniel., Wagner, Gabriela C., Hazlerigg, David G., West, Alexander C. (2021). Evidence for circadian-based photoperiodic timekeeping in Svalbard ptarmigan, the northernmost resident bird. Current Biology.