Mange liker å mate stokkender, men nesten ingen spiser dem. Andebrystet du får på restaurant, er noe helt annet.
Mange liker å mate stokkender, men nesten ingen spiser dem. Andebrystet du får på restaurant, er noe helt annet.

Hvorfor spiser vi ikke stokkender?

Nå vil alle spise kortreist mat, men ingen spiser den vanligste, norske anda.

Jaktsesongen på stokkender er i gang og varer fram til jul. I fjor ble det felt nær 8.000 stokkender i Norge. Men de finner du ikke på norske restauranter - selv om de reklamerer med kortreist mat og norsk vilt.

– Stokkender er kjempegod mat, forteller høgskolelektor Tor Andestad fra Nesjestrande utenfor Molde. På fritiden jakter han. Akkurat nå holder han kurs i andejakt i hjembygda.

– Jeg flår anda, mørner den i kjøleskapet og steker den i panna, sier han til forskning.no.

Stokkendene som Andestad jakter på, er de vanligste endene i Norge. Du ser dem i parker og elver i byene og i tjern i skogen.

På jobben underviser Tor Andestad i pedagogikk og psykologi for lærere og sykepleiere. På fritiden jakter han og holder kurs i andejakt.
På jobben underviser Tor Andestad i pedagogikk og psykologi for lærere og sykepleiere. På fritiden jakter han og holder kurs i andejakt.

Villender var middag før i tiden

Folk i Norge har spist ender i lange tider.

Biskop Erik Pontoppidan beskrev matauk og kosthold på 1700-tallet. Han forteller at folk spiste både egg og kjøtt fra ville ender, ifølge mathistorieboka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere, av matforsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet.

Tamme ender var ikke vanlig på norske bondegårder. Bugge viser til historikeren Fredrik Grøn som mente at det mest var større gårder som hadde fjørfe, og at det var byfolk som spiste dem.

I 1929 var det tre millioner høner på norske gårder, men bare et par tusen ender.

I dag er det bare noen få gårder som driver med ender. Og når du bestiller andebryst på restaurant, er det disse endene du spiser.

Pekinanda dominerer

– Vi har bare pekinender, forteller Jan Smedsrud, som selger and fra Gårdsand i Re, Vestfold.

Pekinand er den vanligste oppdrettsanda. Den vokser raskt og veier opptil 3,5 kilo når den slaktes. Det skjer når anda er 50 dager gammel.

På Gårsdand slakter de 200.000 ender i året og selger dem videre til norske butikker og grossister, ifølge Smedsrud. Han har aldri smakt stokkand.

– Nei, det har jeg aldri vært nysgjerrig på, sier Smedsrud til forskning.no.

Stokkendene er mer populære hos jegerne.

Pekinendene er vanligst i oppdrett i store deler av verden. Det skal være disse endene Walt Disney brukte som modell da han tegnet Donald Duck, ifølge Wikipedia.
Pekinendene er vanligst i oppdrett i store deler av verden. Det skal være disse endene Walt Disney brukte som modell da han tegnet Donald Duck, ifølge Wikipedia.

– Spennende jakt

– Det er både god mat og spennende jakt, forteller Espen Farstad. Han er andejeger og informasjonssjef i Norges jeger- og fiskeforbund.

Det har vært nedgang i andejakt de siste årene. Jakta skal ikke true dyrebestandene, derfor fører SSB statistikk over hver felte dyr og fugl.

– I Norge ble det felt 7.850 stokkender, mens det blir skutt et par hundre tusen ryper, sier Farstad til forskning.no.

Det er jegerne selv som spiser stokkendene.

– Det er ikke nok tilfang. Om du vil ha stokkandkjøtt, må du ta jegerprøven, sier Farstad.

Espen Farstad jakter and og annen fugl. Han er også informasjonssjef i Norges jeger- og fiskeforbund.
Espen Farstad jakter and og annen fugl. Han er også informasjonssjef i Norges jeger- og fiskeforbund.

Kan jakte i byen

Også stokkendene i byer og tettsteder kan jaktes på, men det synes ikke jegerne er noe vits i.

– Du kommer ikke i jaktmodus når de kommer bort til deg og napper deg i armen. Det er ikke noen utfordring i dem, sier Tor Andestad.

Når de flytter seg fra parken til utmarka, skyr de folk.

– De er veldig sky ute i det fri og krevende å komme innpå på kort hold, sier Andestad.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS