En ny, dansk studie på verpehøns er en varsellampe for den danske hønsevelferden.

Forskerne fant brudd i kjølbeinet hos 4100 høner. Totalt ble 4800 studert.

Problemet er godt dokumentert hos verpehøner fra før. Men omfanget av problemet ble forsker Ida Thøfner sjokkert over.

Hun er en av forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet Plos One. Hun og professor Jens Peter Christensen undersøkte høner fra 40 forskjellige bestander.

Funnene er omtalt i en pressemelding.

Kjølbeinet er forlengelsen av brystbeinet hos fjærfe. Mange muskler er festet til kjølbeinet, og belastningen blir derfor stor. Kjølbeinet er brukes i både flaksing, pusting og egglegging.

– Vi visste at dette var et problem. Men vi hadde absolutt ikke trodd at det skulle gjelde for nærmest alle eggleggende høner i landet, sier Thøfner.

– Veldig interessant

– Den danske studien er veldig interessant, sier Käthe Elise Kittelsen. Hun er spesialveterinær hos Animalia.

Hun forteller at det har blitt gjort mye internasjonal forskning på kjølbeinsbrudd hos verpehøner de siste 5-10 årene. Mange studier fra ulike land har vist høye forekomster av denne skaden.

Men det store spørsmålet har vært hvorfor skaden oppstår.

– Forskere har hatt mange teorier. Som at høner kræsjer med innredning, at de er beinskjøre eller at fôret ikke er riktig.

Forskere har lenge mistenkt at det er flere årsaker til kjølbeinsbrudd, forklarer Kittelsen.

– Men de enkelte faktorene har ikke vært klarlagt. Når forskere ikke har visst hvorfor hønene får brukne kjølbein, kan man heller ikke fått satt inn tiltak for å hindre bruddene. Det har vært og er fortsatt en stor internasjonal utfordring.

Store egg, små høner

Det store problemet forskerne fra Danmark peker på er størrelsen på eggene kontra størrelsen på hønene som legger dem.

Jo større egg og jo mindre høner, jo mer omfattende var problemet.

Kroppen blir for kraftig belastet fordi de er avlet frem til å være små og å legge så store egg som mulig, tror forskerne.

Samtidig har ikke kjølbeinet fått tid til å tilpasse seg den ekstra belastningen. Og det vil kreve noen generasjoner for at det skal bli sterkt nok, forteller Jens Peter Christensen i en pressemelding.

De har også forslag til en løsning på problemet.

– Jo tidligere hønene begynner å produsere egg, jo større er problemet, sier Thøfner. De er ganske sikre på at det er mulig å utsette eggleggingen i et par uker, slik at hønene blir mer robuste.

De tror også det kan gjøres uten økonomisk tap, ettersom hønene angivelig vil være i stand til å legge egg i lenger tid dersom de får tid til å vokse seg større først.

Er det vondt?

Thøfner bak den nye, danske studien mener vi står overfor et stort dyrevelferds-problem.

– Disse dyrene lider. Både når bruddet oppstår og etterpå, sier hun.

I en studie publisert i tidsskriftet Plos One i 2012 undersøkte forskere fra Universitetet i Bristol hvorvidt fjærfe som brekker kjølbeinet får vondt.

62 verpehøns ble hentet ut fra en gård og sjekket for brudd i kjølbeinet. 28 av dem fikk påvist brudd. De 34 uten brudd fungerte som en kontrollgruppe. Så skulle de gjennom en såkalt landingstest.

Fuglene ble plassert på ulike høyder som de skulle fly ned fra for å få en matbelønning.

Hønene på de ulike høydene ble tilfeldig valgt ut til å få opioider eller saltvannsløsning.

Smertestillende medisin ga raskere landing

Opioidet viste seg å redusere tiden fuglene med kjølbeinsbrudd brukte på å lande med omtrent 20 prosent. Mye tydet på at disse fuglene kunne fly raskere ned fordi de hadde mindre vondt.

Fuglene ble avlivet og obdusert etter forsøkene. Og forskerne bak studien konkluderte med at resultatene tyder på fuglene med brudd hadde vondt. Og at det smertedempende middelet fungerte.

De konkluderte på samme måte som de danske forskerne med at kjølbeinsbruddene er et problem for dyrevelferden.

Forskerne bak denne studien foreslår genetisk seleksjon. Det betyr å avle på hønene med de sterkeste kjølbeina. De foreslår også bedre tilpasset fôr og hus.

Men hvordan er situasjonen i Norge? Har vi også her en hovedandel av høner som går rundt med brudd i kjølbeinet?

Skal finne tall for Norge

Det er vanskelig å oppdage bruddene bare ved å se på adferden til en høne. Fuglene må undersøkes grundig for å oppdage bruddene.

Kittelsen og kolleger holder for tiden på med forskningsprosjektet «Velferdshøna». Der skal de blant annet undersøke hvor utbredt kjølbeinsbrudd er blant norske verpehøns.

Undersøkelsene er i gang, men de er ikke ferdig med datainnsamlingen. Derfor kan hun ikke si noe om omfanget av kjølbeinsbrudd hos norske høner foreløpig.

– I norsk eggindustri finner vi stort sett de samme rasene og de samme driftsformene som i Danmark. Dette peker mot at resultatene også kan være gyldige for Norge, sier hun.

Den danske studien viser at problemet er utbredt i alle driftsformene. Problemet var stort hos frittgående høns, økologiske høns og høner fra miljøinnredde bur.

– Darwin var den første til å snakke om «crooked keels» hos haner, noe som viser at problemstillingen ikke er ny og ikke kun er knyttet til moderne husdyrhold.

Ingen quick-fix

Det er heller ikke lett å finne en rask løsning på problemet, tror Kittelsen.

– Den danske studien peker på størrelsesforholdet når høna legger egg. Når hønene starter å legge egg, er i stor grad styrt av fuglens gener. Det kan være vanskelig å få dem til å legge egg på et senere tidspunkt, sier hun.

Egglegging er en naturlig del av livet til voksne høner og skjer uavhengig av befruktning eller ei.

Egget er en del av hønas naturlige fysiologi og syklus. Når hun er kjønnsmoden kommer det første egget.

Mindre egg = bedre dyrevelferd?

– Er det sånn at man bør kjøpe de minste eggene i butikken hvis man vil gjøre de beste valgene for dyrevelferden?

– Det hadde vært fint å kunne si til forbrukeren at du skal kjøpe det egget, så blir det bedre. Men kjølbeinsbrudd er funnet i mange ulike driftsformer og hos mange ulike verperaser. Forskere har derfor ikke faglig belegg for å si at du skal kjøpe det ene eller andre egget for dette dyrevelferdsproblemet, sier Kittelsen.

For å få mer kunnskap har Animalia og NMBU de siste årene gjort undersøkelser av kjølbein hos jungelhøner, som er opphavet til dagens verpehøner.

– Vi har sett brudd i jungelhøner også, men i lavere forekomst. Dette kan tyde på at kjølbeinsbrudd er naturlig forekommende, men at ett eller annet har ført til at forekomsten har blitt høyere i dagens verpehøner.

Hun tror flere ting kan spille inn og gjøre at problemet er så utbredt.

Er antall egg et problem?

– Er hønas anatomi egentlig tilpasset å legge 320 egg i året?

– Jeg tror ikke det er antall egg de legger som er viktigst. Den danske artikkelen peker ikke på en sammenheng mellom antall egg per år og brudd, men at det er andre forhold ved eggleggingen som spiller inn, som størrelsen på egget i forhold til størrelsen på høna og alder ved oppverping, sier hun.

Oppverping er et ord for når en høne begynner å legge egg.

Samtidig trenger ikke en høne å bare legge små eller store egg gjennom livet.

– Eggstørrelsen kan variere gjennom livet til en høne. Hvilken betydning dette har for forekomsten av brudd vet vi ikke - vi trenger mer forskning.

Det kan også være interessant å se om det er av betydning hvor gammel høna er når hun begynner å legge egg, understreker hun.

Hun mener den nye studien bidrar med noe viktig i arbeidet med å forske frem bedre velferd for høna.

– Den er en av kunnskapsbrikkene som hjelper oss i å få et mer helhetlig bilde, men her trengs det fortsatt mye forskning, avslutter Käthe Elise Kittelsen.

Referanse:

Thøfner, Ida C. N., Dahl, Jan og Christensen, Jens Peter. (2021). Keel bone fractures in Danish laying hens: Prevalence and risk factors. Plos One.