Det oppleves kanskje ikke slik for en enkelt fugl på vei sørover, men i det store bildet sparer trekkfugler energi, mener forskere. (Foto: Colourbox)

Trekkfugler sparer energi på å fly tusenvis av kilometer

Forskere har laget en modell de mener forklarer hvorfor verdens fuglearter lever der de gjør. Og hvorfor noen av dem flytter så langt to ganger i året.

Mangel på mat, altså energi, er en åpenbar grunn til at trekkfugler drar sørover om vinteren. 15 prosent av alle fuglearter lever med midlertidig adresse i vinterhalvåret.

Men hvorfor blir de ikke bare sørpå der livet er så mye lettere? Problemet er at alle vil bo der, og da blir det ikke nok mat for alle.

I et globalt fugleperspektiv kan det dermed være mer effektivt å bruke energi på å fly tusenvis av kilometer enn det ville koste å bli igjen og slåss om føden.

Virtuell fuglevirkelighet

Det kan høres litt paradoksalt ut. At for eksempel den norske rekordholderen rødnebbterna, som to ganger i året tilbakelegger de 15 000 kilometerne mellom Svalbard og Sør-Afrika, gjør det for å spare energi.

Likevel mener forskerne at det er det er konklusjonen etter at de har laget en simulert jordklode med geografi, klima og mattilgang som i den virkelige verden. Her har de puttet inn én etter én av virtuelle fugler for å lage en modell over hvordan artene sprer seg og fordeler seg.

I en slik simulering kan forskerne slå av og på de ulike variablene og deretter se hvilke av dem som gir et resultat som stemmer best overens med de faktiske observasjonene av hvor i verden fuglene lever.

– Distribusjonen av fuglearter optimaliserer balansen mellom tilgang og bruk av energi, skriver forskerne i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

De mener denne balansen også forklarer hvorfor de fleste fuglearter ikke er trekkfugler.

Trekker konklusjoner

Ifølge forskerne er det modellen som tar hensyn til energibalansen som treffer best med de faktiske forholdene. Kreftene fuglene bruker på å fly, hekke og på å holde seg varme spiller alle inn i tillegg til tilgangen på mat.

Simuleringen stemte veldig godt overens med flere trekk ved den virkelige fugleverden. Blant annet at en stor andel av trekkfuglene hekker rundt 50 grader nord og at det er få som krysser ekvator.

En simulering som bare tok hensyn til energitilgangen, ikke bruken, traff dårlig.

– Dette er det beste beviset vi har så langt på at energi – og vegetasjon omsatt til energi – er det viktigste prinsippet bak mønstrene vi ser, sier Andrew Farnsworth ved Cornell University til The Washington Post. Han har ikke selv deltatt i studien.

Færre arter enn i virkeligheten

Samtidig er det greit å huske på at en modell som den forskerne har brukt i trekkfuglsimuleringen, ikke kan få med seg alle nyanser. Det er en forenkling, og det vil alltid være en risiko for at det er faktorer som ikke fanges opp.

Forskerne påpeker også at resultatene deres for eksempel ikke fanget opp det rike fuglelivet i fjellregioner som Andes og Himalaya. Sammen med andre undervurderinger av fuglenes evne til å finne nye leveområder, endte de opp med 1500 færre arter enn det som faktisk finnes i verden.

Referanse:

Marius Somveille mfl: Energy efficiency drives the global seasonal distribution of birds. Nature Ecology & Evolution, mai 2018, doi: 10.1038/s41559-018-0556-9. Sammendrag

Powered by Labrador CMS