Slanger er morsomme kjæledyr, men bare for en liten stund.

Slik ser det ut til at slangefantaster i Florida i USA tenker, og opp gjennom årene har utallige pytonslanger blitt satt fri i sumpene i Everglades nasjonalpark. Men slike invaderende arter kan vippe et naturlig økosystem helt av pinnen.

Nå ser det ut til at slangeeiernes “slipp Willy fri”-mentalitet har gjort stor skade:

En ny studie viser at bestanden av vaskebjørn og pungrotte har sunket med henholdsvis 99,3 og 98,9 prosent siden den burmesiske pytonslangen begynte å dukke opp i området.

Kaninen ser ut til å være helt forsvunnet.

Det lover dårlig også for truede dyrearter i nasjonalparken.

Dukker mindre opp på veien

Forskerne ved blant annet Davidson College i North Carolina har holdt oppsyn med bestandene av pattedyr i nasjonalparken både før og etter at pytonslangene begynte å gjøre seg gjeldende.

Parkoppsynsmenn og forskerne selv har reist på nattlige tokt ut i parken, og registrert alle dyrene de har observert langs veien, både levende og overkjørte.

Hvor mange dyr du ser langs veien er en god indikasjon på hvor mange dyr som finnes totalt for arter som kanin, pungrotte og vaskebjørn. Det er fordi atferden, og det at de er relativt tallrike, gjør at de med stor sannsynlighet forviller seg opp på veien med jevne mellomrom.

Men disse mellomrommene er altså blitt mer og mer ujevne:

Sammenlignet med i 1993, da observasjonene begynte, møter forskerne nesten aldri på pungrotter eller vaskebjørner lenger.

Kaninen står det enda verre til med: den har ikke blitt observert siden 2003.

Også reven er praktisk talt sunket i jorden. Antallet møter med hvithalehjort og rødgaupe – den som på engelsk heter bobcat – har sunket med henholdsvis 94,1 og 87,5 prosent.

Alle tegn peker mot pytonen

Den burmesiske pytonen kan bli opp til fem og en halv meter lang, og spiser alt fra rotter og småfugler til større pattedyr som gaupe og hjort.

Iblant har den til og med hatt alligator på menyen.

Det amerikanske parkvesenet melder at de har fjernet nesten 1000 pytonslanger fra området siden 2002, men at det sannsynligvis bare utgjør en liten fraksjon av den faktiske bestanden.

I artikkelen som publiseres i tidsskriftet PNAS skriver forskerne, ledet av biologen Michael Dorcas, at det er flere tegn som utpeker pytonslangen som den skyldige:

For det første er det en tydelig sammenheng mellom både tidsmessig og geografisk utbredelse av pytonen, og nedgangen i antall pattedyr.

Det vil si at det har blitt færre pattedyr ettersom det har blitt flere pytoner over tid, og det er færre pattedyr i områder der slangene har oppholdt seg lengst. I områdene der pytonslangene bare nylig har kommet til, møter forskerne for eksempel oftere på vaskebjørner på sine nattlige utflukter.

Ingen vaskebjørner på piknikjakt lenger

Dessuten har forskerne utelukket flere andre forklaringer på nedgangen:

For det første gjelder nedgangen for arter fra forskjellige artsgrupper. Både gnagere, klovdyr, pungdyr og rovdyr har forsvunnet, og dermed er det lite sannsynlig at det er en sykdomsepidemi som har skylda.

Dessuten vil ikke disse artene vite hvor farlige disse slangene kan være. Forrige gang dyra i Everglades måtte beskytte seg mot en tilsvarende stor rovslange var nemlig for 16 millioner år siden.

Dermed har de ikke lært seg å frykte den snikende faren.

Everglades er en nasjonalpark, og det burde også egentlig ha beskyttet dyra. For selv om overutnyttelse og ødeleggelser av leveområde i dag er den største trusselen mot USAs dyreliv, kan slike problemer ikke forklare nedgangen i en godt beskyttet og overvåket nasjonalpark.

Nedgangen har gått så langt at vaskebjørnen – som turister en gang ble advart mot om de dro på piknik i parken – ikke har plaget turister i området siden 2005. Folk som ferdes i området regelmessig har fortalt forskerne at de ikke har sett kaniner i de sentrale delene av parken på årevis.

Usikkert for utrydningstruet stork og rotte

Dorcas og kollegene er særlig bekymrede for hva disse tallene betyr for mindre robuste og sjeldnere dyrearter i parken.

I Everglades lever blant annet amerikastorken og Key Largo-skogrotta, som begge er utrydningstruede arter.

Fordi disse artene er mer hemmelighetsfulle, færre i antall og fordi de lever mer spredt, er det vanskeligere for vitenskapen å få tall på nøyaktig hvor mange det er av dem, men forskerne frykter at slangene kan ha fart minst like ille med dem som med de andre artene.

Kilde:

M.E. Dorcas m.fl. (2012) Severe mammal declines coincide with proliferation of invasive Burmese pythons in Everglades National Park. PNAS, publisert online 31. januar 2012 (les sammendrag)