Det antydes i norsk doktoravhandling fra Universitetet i Oslo. Den rommer flere eksperimentelle feltstudier av kryssfostring av tre arter av norske sangfugler.

Utgangspunktet er at atferdsbiolog Ane Eriksen har undersøkt hvordan fuglene  reagerte på at egg ble byttet mellom reirene deres.

Eriksen lot blant annet kjøttmeis vokse opp hos blåmeis, og svarthvit fluesnapper vokse opp hos kjøttmeis eller blåmeis.

- Aldri sett før

Unge sangfugler undervises i sangkunsten av eldre hanner.

Men; Eriksens hypotese er altså at begge kjønn har innflytelse på strofene.

Et av eksperimentene hennes peker mot at både fuglefar og fuglemor fungerer som modeller for unge hanner når disse velger hvilke voksne hanner de skal lære av.

Dette til tross for at bare hannene synger blant dem Eriksen har undersøkt.

• Les mer: Syngende fugledrømmer

- Kjøttmeishanner som vokste opp med en kjøttmeis som fosterfar og blåmeis som fostermor lærte sanger av begge arter. Det kan bety at også mor har en rolle i dette, sier Eriksen til forskning.no.

- En slik effekt fra mor er sett hos sebrafinkhunner i fangenskap, men aldri tidligere i naturen, påpeker hun.

Hva er forklaringen?

Eriksen mener en nærliggende grunn til mors innflytelse kan være at den unge kjøttmeishannen er blitt vant til å se blåmeismoren.

- Når han senere ser blåmeishanner synge som ligner moren sin, øker tilbøyeligheten til å ta etter sanger som også disse hannene synger, ifølge Eriksen.

• Les mer: Urbane meiser lærer en ny låt

Sanger og partnervalg

Ellers viste kryssfostrede hanner av både kjøttmeis og fluesnapper seg å synge en kombinasjon av egen arts sang - og sangen til arten de vokste opp med.

Hos kjøttmeis ser det også ut til å være sammenheng mellom sangene hannene synger, og hvilken partner de velger seg.

Kryssfostrede kjøttmeishanner som var interesserte i blåmeishunner, hadde større sannsynlighet for å synge blåmeissang.

Hva så med fluesnapper-hannene? Joda, de lærte seg riktignok meisesang, men viste bare interesse for hunner av samme art.

Utvider repertoaret

La oss ta et lite hvileskjær fra kryssfostringen. I et separat eksperiment rapporterer Eriksen at noen sangere ikke nøyer seg ikke med barndommens øvelser.

Svarthvit fluersnapper-hanner er blant dem fortsetter å lære i voksen alder.

• Les også: Lærer seg naboens varselrop

- Evnen til å lære sang som voksne kan gjøre svarthvit fluesnapper-hanner i stand til å kopiere spesielt attraktive sangelementer, såkalte ”sexy syllables”, av sine naboer, påpeker Eriksen i presseskrivet.

Den plukker opp nye elementer i repertoaret, men utvider det ikke.Siden svarthvit fluesnapper-hunner jo nettopp tiltrekkes av sang, skulle det ha sine evolusjonsmessige fordeler…

 Hanner fikk avspilt sangstrofer som var ukjente i leveområdet deres, og bare etter en uke hadde de lært elementer fra den ukjente kvitringen, viste det seg.

Sjelden kryssfostring til vanlig

Så tilbake til eggerøren: Det hører med til bildet at kryssfostring i svært liten grad forekommer hos kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper under normale omstendigheter i naturen.

- Det er aldri blitt vitenskapelig rapportert i Norge, men det er meldt om enkelte tilfeller andre steder i Europa.

- Dersom kjøttmeisforeldre dør, og etterlater egg i fuglekasser eller andre reir, så kan det skje at et blåmeispar tar over eggene, sier Eriksen.

- Vanskelig å hekke normalt

En grunn til at kryssfostring er lite utbredt, er sannsynligvis all forvirringen det skaper i tilværelsen til meiser og svarthvit fluesnapper.

- Fuglene blir forvirret av eksperimentene, det påvirker atferden, og de vet ikke lenger automatisk hvilke individer de skal like eller hvilke sanger de skal synge. Det blir vanskelig å hekke normalt og formere seg, sier Eriksen.

En kjent reirparasitt, gjøken, tar det derimot ikke så tungt å legge eggene sine hos andre. Hos gjøken er for øvrig både partnervalg og sang medfødt, slik at det ikke vil påvirke dem negativt å vokse opp hos andre.

• Les mer: Legger egg i andres reir

- Det er jo en billig måte å slippe unna jobben med å oppdra avkom. Man skulle tro det er en god strategi, evolusjonært sett, sier Eriksen.

Men verken for blåmeis, kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper ser det ut som en hensiktsmessig strategi å la ungene vokse opp i en annen arts reir.

Hva er arv - og miljø?

Mens fuglene ble ganske feilpreget av kryssfostringen, kunne Eriksen se klarere hvordan kjærlighetsliv og synging arter seg.

- Man også skjønne mer av mekanismer for hvordan nye arter oppstår, hvorfor fugler velger en partner av samme art og ikke en fra en annen, sier Eriksen.

Det handler om det alltid aktuelle forholdet mellom arv og miljø. Hvor mye er medfødt og hva er lært i levemiljøet?

- Når vi ser på ulike egenskaper, er det for disse fuglene en god blanding av født sånn og blitt sånn. Slik bidrar denne forskningen også til dokumentasjonen om at det er et samspill mellom arv og miljø, sier Eriksen.

- Det blir for enkelt å ha en debatt om enten det ene eller det andre, vi ser at begge er viktige, fortsetter hun.

Referanse:

Ane Eriksen: Song learning in oscine songbirds: tutor choice, timing, and the relationship with sexual imprinting. Doktoravhandling. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Sammendrag her. (pdf)