Hytteeiere har blitt deltidsbosatte og en stabil kundegruppe for det lokale næringslivet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hytteeiere har blitt deltidsbosatte og en stabil kundegruppe for det lokale næringslivet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Moderne hyttebruk hjelper fjellområdene

Hyttelivet har forandret seg, men en ting er sikker: Din vinterferie på hytta betyr noe for utviklingen i fjellområdene.

Published

Folk flest bor i byen, og hytta skal helst ligge i passelig kjøreavstand derfra. Dermed kan vi nemlig bruke vår fritidsbolig oftere, og vi blir «deltidsbosatte», mer enn turister. Dette har betydning for utvikling av lokalsamfunnet i fjellområder der det ofte ikke bor så mye folk fra før.

I en ny bok har reiselivsforskerne Birgitta Ericsson og Kjell Overvåg ved Østlandsforskning sett nærmere på fritidsboligdestinasjoner og regional utvikling i fjellområder.

– Utbyggingen av fritidsboliger har vært den viktigste drivkraften for å utvikle større turiststeder i fjellområdene i Norge de siste 20–30 år, sier Ericsson.

De siste 15 årene er det bygd omtrent 75 000 nye hytter, en stor del av dem i utbyggingsstrøk som likner boligfelter, der infrastrukturen, aktivitets- og servicetilbudet er på plass. Det er slike steder forskerne kaller «fritidsboligdestinasjoner».

Stabil kundegruppe

Kommuner i Norge som har fritidsboligdestinasjoner bygd opp rundt alpinanlegg, er for eksempel Oppdal, Ringebu, Øyer, Trysil, Øystre Slidre, Hemsedal, Hol, Voss og Bykle. Kun én prosent av hele Norges befolkning bor i disse kommunene, mens åtte prosent av alle hytter står her.

– Høy standard og god tilgjengelighet fra byene gjør at folk bruker hyttene relativt mye og hele året rundt. Eierne har blitt deltidsbosatte og en stabil kundegruppe for det lokale næringslivet, sier Ericsson.

Opplevelser

Mange typiske fritidsboligdestinasjoner to- eller tredobler innbyggertallet i vinterferien og andre ferieperioder. Disse deltidsinnbyggere av for eksempel Hemsedal eller Geilo legger igjen penger i matbutikkene og ved bensinpumpene, men effekten for de tradisjonelle reiselivsnæringene som overnatting, servering og transport er ikke så stor.

– Aktiviteter som passer bra til hyttebrukere er ferdighetsorienterte opplevelser som ski, golf, sykling. Disse blir ikke oppbrukt. Folk kjøper dem igjen og igjen, i motsetning til typiske «se-på-attraksjoner» og severdigheter, sier Ericsson.

Ellers er bygg- og anleggsbransjen den store vinneren i fjellområdene med hytter. Den sørger for at infrastrukturen kommer på plass og at fritidsboligene blir satt opp og vedlikeholdt. Men om disse pengene kommer turiststedet til gode, er i stor grad avhengig av organiseringen av utbyggingen.

Når grunneiere selger tomter selv og det brukes lokale utbyggere, blir det mer igjen lokalt enn når eksterne eiendomsutviklerne og entreprenørene står for salg og utbygging.

Sesongarbeid

Fritidsboligene kan altså skaffe arbeidsplasser, men bortsett fra i bygg og anlegg er det få som er helårsjobb. Dessuten har mange av de landlige områdene der fritidsboligene er lokalisert, ikke stort nok lokalarbeidsmarked til å dekke etterspørsel i toppsesongene.

– De er avhengig av sesongbasert arbeidskraft utenfra for også å få de mer stabile og helårige arbeidsplassene. Sesongarbeidere i fjellområder kommer nå fra både Sverige og fra andre deler av EU, forklarer Ericsson.

For sesongarbeidere er oppholdet i destinasjoner ofte knyttet til en livsfase. Det er sjelden de ønsker å flytte permanent.

Fritidsboligeiere bør derimot bli regnet som del av lokalsamfunnet, mener forskerne.

– De har valgt å investere her, og de tilbringer et betydelig antall dager i året i fritidsboligen. Dette gir et annet bilde av attraktivitet og utvikling i fjellområdene enn de for eksempel ordinær befolkningsstatistikk gir inntrykk av, avslutter hun.

Referanser:

Overvåg og Ericsson: «Fritidsboligdestinasjoner og regional utvikling i fjellområder», i Arvid Viken (red.): Turisme – Destinasjonsutvikling, Gyldendal, 2016.

Skjeggedal og Overvåg (red.): Fjellbygd eller feriefjell?, Fagbokforlaget, 2015.