Oppskriften på festivalsuksess

Gladmatfestivalen i Stavanger og Ekstremsportveko på Voss er kroneksempler på vellykkede festivaler. Professor og festivalforsker Reidar Mykletun vet hvorfor.

Publisert
Gladmatfestivalen i Stavanger sett fra lufta. (Foto: Wikimedia commons, se lisens her)
Gladmatfestivalen i Stavanger sett fra lufta. (Foto: Wikimedia commons, se lisens her)

– Ekstremsportveko og Gladmatfestivalen har nådd sine mål og vel så det. Andre kan ha mye å lære av hvordan disse to festivalene har brukt sine ressurser, sier Reidar Mykletun, som er tilknyttet Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med Kari Einarsen, som er stipendiat ved Institutt for økonomi og ledelse ved Universitetet i Stavanger (UiS), har Mykletun forsket på hvilke ingredienser som må til for å få en god festivaloppskrift.

Ingrediensene

Ifølge festivalforskeren er det visse forhold som må ligge til rette for at en festival skal klare seg i dagens festivalmarked.

Først av alt må festivalen kunne tilby gode opplevelser til besøkende – det vil si at festivalen klarer å levere det produktet den har som mål å levere. God planlegging og strategisk utvikling av visjoner og ideer er nødvendig.

Gladmatfestivalen i Stavanger er den største matfestivalen i Norden. (Foto: Gladmat/Thone Eldøy)
Gladmatfestivalen i Stavanger er den største matfestivalen i Norden. (Foto: Gladmat/Thone Eldøy)

– Det er også avgjørende at festivalen utvikler et nettverk av viktige aktører som kan bidra, som sponsorer, produsenter og frivillige. Festivalen må også spille på lag med innbyggerne og deres engasjement, sier Mykletun.

Mål på suksess

– God økonomi og økende publikumstall fra år til år er et annet mål på hvor stor suksess en festival har. Sunn økonomi er nødvendig. Dette har med god ledelse å gjøre, og beror på gode nettverk og kontakt med omgivelsene.

– Kvalitet i både produksjon og produkt, og valg av tema og markedskommunikasjon er avgjørende for en sunn økonomi.

Det er viktig at festivalen ikke bryter ned kulturelle og sosiale mønstre på festivalstedet, understreker professoren.

– En vellykket festival er et arrangement som får folk til å bli glade i og stolte av hjemstedet sitt og det som kan arrangeres der, og i beste fall øke bolysten både hos de som allerede er bosatt på stedet og hos dem som kanskje kunne tenke seg å flytte dit. Det siste gjelder ofte utflyttere som ser etter en mulighet til å vende hjem igjen.

Små steg

UiS-forskeren mener sjekklista må forstås som ei liste med seks kapitaler som festivaler må investere i for å skape resultat. Kapitalene deles inn i human, sosial, kulturell, økonomisk, natur og fysisk kapital.

Festivalsuksess er et relativt begrep. Det å være på festival er selvfølgelig en subjektiv opplevelse, selv om mye kan måles og veies, sier UiS-professor og festivalforsker Reidar Mykletun.
Festivalsuksess er et relativt begrep. Det å være på festival er selvfølgelig en subjektiv opplevelse, selv om mye kan måles og veies, sier UiS-professor og festivalforsker Reidar Mykletun.

Og for å være bærekraftig må festivalen gi minst like mye tilbake til hvert av disse områdene som festivalen har hentet ut.

– Alle ledd skal få noe tilbake. Det gjelder både for den enkelte som bor i distriktet, for nettverk og sosial samhandling, for kulturen og naturen, for infrastruktur og for lokal økonomi, sier han.

Mykletun nevner Ekstremsportveko som et eksempel hvor den økonomiske kapitalen har vokst.

Voss kommune tar inn nær to millioner i skatteinntekter på arrangementet og de lokale ringvirkningene festivalen har, mens det investeres omlag en million fra kommunen og lokale sponsorer.

– For at suksessen skal bli komplett må festivaler utvikle seg med små steg. Noen nye innslag i programmet hvert år er nok, sier Mykletun.

Han nevner besøket til mesterkokk og TV-stjerne Gordon Ramsay under Gladmatfestivalen som et eksempel på en slik nyhet av året.

– Folk vil som regel ha noe som er kjent og kjært når de kommer på årlige festivaler. Dette må festivalen sørge for at de får, samtidig som det er nødvendig at festivaler fornyer seg.

Vellykket Gladmat

Gladmatfestivalen i Stavanger arrangeres hvert år i slutten av juli. I fire dager til ende er festivalen et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur.

Festivalsjef for Gladmat, Heidi Netland Berge, mener det er både viktig og nyttig at UiS forsker på festivaler.
Festivalsjef for Gladmat, Heidi Netland Berge, mener det er både viktig og nyttig at UiS forsker på festivaler.

At festivalen er den største matfestivalen i Norden er ikke uten grunn, mener Mykletun.

– Gladmatfestivalen har utviklet sterke nettverk av mat- og måltidsprodusenter i området. De legger stor vekt på å få fram den lokale matproduksjonen til et internasjonalt publikum, sier han.

Mye av suksessen ligger også i godt lederskap og en enkel organisasjonsstruktur. Stavanger er dessuten lett tilgjengelig geografisk og har mange potensielle publikummere.

Festivalsjef for Gladmat, Heidi Netland Berge, mener det er både viktig og nyttig at UiS forsker på festivaler. Hun synes det er ekstra spennende at Gladmat blir brukt som eksempel.

– Informasjonen og faktaene vi får fra forskningen kan gi oss bekreftelser og dokumentasjon på det vi tror, og det kan lære oss mye for videreutvikling av festivalen, sier Netland Berge.

Ekstremsport

Ekstremsportveko i Voss har ikke de samme geografiske fordelene som Stavanger. Likevel har festivalen klart å bli en årlig begivenhet gjennom å vise fram nye trender innenfor ekstremsport, undergrunnsmusikk og lokal mat.

Arrangementet besøkes av over 100 pressefolk hvert år og skaper verdifull PR for Voss og Vestlandet både nasjonalt og internasjonalt. Ekstremsportveko har vokst fra et budsjett på 70 000 kroner til et budsjett på 6,5 millioner kroner i løpet av ti år.

Festivalen hadde 200 atleter det første året, i dag er tallet 1200. Også antallet besøkende har vokst fra noen ganske få til nærmere 5000.

Profesjonalisert lederskap

– I Voss er suksessen særlig knytta til et profesjonalisert lederskap. Dessuten ligger de typografiske forholdene godt til rette for basehopping, paragliding og padling i elver, sier Mykletun.

– Voss har både en liten flyplass for luftsport, gondolbane for paraglidere, skiløyper og heiser som kan brukes til sykkelsport, og fjell med sommersnø og vann som gir muligheter for eventyrlige kombinasjoner av multisport eller triatlon, fortsetter han.

Mykletun mener koblingen mellom festivalens tema og kulturen på Voss er en del av forklaringen på suksessen. Men et skjær i sjøen har det vært.

– Ekstremsportveko faller mellom to stoler i det statlige byråkratiet. De kan ikke få statsstøtte som sportsfestival fordi de har en musikkfestival i sin portefølje. De kan heller ikke få støtte som musikkfestival fordi de har et stort sportsarrangement.

– Så byråkratiet, som egentlig er en kapital en skal kunne nytte ved slike arrangement, er i dette tilfellet mer av et hinder enn en hjelper for festivalen, sier han.