Forsker Dagmar Dahl ved Nord universitet har sett nærmere på to skoleprosjekter i Norge der elevene har fått svømmeopplæring utendørs.
Med bakgrunn i både egne erfaringer og forskning er hun tydelig på at mer av svømmeopplæringen må skje utendørs i kaldt hav, innsjøer og elver.
Annen forskning viser at bare to prosent av svømmeundervisningen i Norge foregår utendørs.
– Det å svømme i en hall der vannet er mellom 26 og 30 grader, gjør ikke ungene i stand til å mestre situasjonen om de skulle havne i vannet utendørs. Det er for øvrig ganske kaldt i havet, elver og innsjøer i Norge det meste av året. Så kuldesjokk kan inntreffe også på sommeren, sier hun.
Selv er Dahl en ivrig issvømmer. Kuldesjokket har hun lært seg å mestre.
Den dagen vi møter henne, er hun på stranda i Kvalvika i Bodø, iført badehette, hansker og svømmedrakt. Havtemperaturen måler 3,5 grader, med andre ord iskaldt. På land er det tre–fire minusgrader. Det frister ikke å bade akkurat.
Forsker Dagmar Dahl er selv en ivrig helårsbader.(Foto: Svein-Arnt Eriksen)
Isbading gir et kick av glede og energi
Men Dahl gjør det gjerne, året rundt, sammen med venner i isbadegruppen Bodø Penguins. Selv er hun den eneste svømmer i verden som har svømt over Saltstraumen hele to ganger, en riktig stor utfordring selv for en som henne.
– Det var kun mulig ved strømsnu. På det meste er det 20 knops fart på vannmassene, forteller hun.
Men selv under strømsnu holder strømmen god fart.
– Jeg måtte kjempe før jeg kom meg over og var velberget på land igjen. Turen var godt forberedt med både trening og sikkerhetsteam sammen med meg, sier hun.
Nå etter ti minutters svømmetur i Kvalvika, med snødekte fjell og holmer som naturlig ramme, har huden fått en rødlig hudtone. Men hun fryser ikke nevneverdig.
– Det er nærheten til naturen og endorfinkicket som er den store opplevelsen. Det er bare helt deilig. Men for de som er uvant med å bade i iskaldt vann, kan det være ganske utfordrende ved første forsøk, poengterer hun.
Fysiologiske endringer
Noe av det mest sentrale både for unger og voksne som frivillig eller ufrivillig må takle det å havne i kaldt vann utendørs, er å mestre det forskeren kaller kuldesjokket: kuldesjokket og responsen på det er det som skjer med kroppen din, der og da i det iskalde vannet.
I Norge med sin lange kyst er det essensielt at mange har prøvd det på kroppen om en er så uheldig å falle i vannet enten fra båt eller for eksempel går gjennom isen, mener hun.
– Det skjer en del fysiologiske endringer med kroppen når den plutselig omsluttes av iskaldt vann, sier forskeren.(Foto: Svein-Arnt Eriksen)
Hyperventilering og økt blodtrykk
– Det skjer en del fysiologiske endringer med kroppen når den plutselig omsluttes av iskaldt vann. Blodtrykket øker. Noen blir andpustne eller hyperventilerer. Blodårene trekker seg sammen, hender og føtter blir kalde, sier forskeren.
Annonse
Mennesker med for eksempel hjerte- og karsykdommer bør være forsiktige og rådføre seg med lege før de hopper ut i vannet.
Dahl legger til at for friske mennesker er det ikke noe problem å svømme i en begrenset tid i kaldt vann, så lenge en etterpå har gode rutiner for å bli varm igjen.
– Det er essensielt å komme gjennom denne første reaksjonen. Det handler om å gjenvinne kontroll over pusten, sier forskeren.
Mer utendørs opplæring
Dahl ivrer for at antall timer for svømmeopplæringen generelt må økes, og at noen av denne tiden bør skje utendørs der en trener vannkompetanse under reelle forhold i naturen.
Hun mener bestemt at lærerutdanningen må ta styringen og øke omfanget og kvaliteten på opplæringen i svømming og livredning i sine studieløp og ikke overlate dette til frivillige organisasjoner.
– Framtidas svømmelærere må kunne mer om dette, og de må settes i stand til å lære det videre.
Forskning på utendørs svømming i Norge
I de to svømmeprosjektene hun har fulgt i sin forskning, har unger fra første til niende klasse har fått utfolde seg med å bade utendørs, sommerstid og på vinteren.
Hun har også intervjuet lærerne som har drevet disse to prosjektene. Det ene Sørøst-Norge og det andre i Nord-Norge.
Det hun fant, var at ungene som deltok, ble tryggere i vannet, og de syntes det var artig å holde på med svømming utendørs.
– Det var som ventet fordi de fikk svømme mer enn to timer i uka i en svømmehall, sier hun.
Annonse
Utendørssvømminga kom i tillegg til den ordinære svømmeundervisningen for elevene.
Gir råd om hvordan legge opp undervisningen
Ungene i begge prosjektene hadde fått betydelig bedre vannkompetanse og svømmeferdigheter gjennom forsøkene.
– En av initiativtakerne til utendørs svømmeopplæring fortalte at han fikk ideen etter at han observerte at barn som hadde vært på ferie, kom hjem som mye bedre svømmere, fordi de fikk badet mye i Syden, forteller Dahl.
Blant øvelsene de deltok i på svømmeprosjektene i Norge, var å krysse ei elv med strøm. Når det var is på vannet, gravde de hull i isen, badet og praktiserte livberging utendørs.
I forskningen sin gir Dagmar Dahl gode råd til hvordan skoler kan drive svømmeopplæring utendørs og oppfordrer til at dette også blir en større del av en utvidet utdanning med økt vannkompetanse for lærere.
– I dag er tiden som universitetene setter av for svømmeopplæring, altfor knapp. Det gjør at mesteparten av utdanningen foregår innendørs hvor det kun læres basisferdigheter. Dette til tross for at de fleste drukningsulykker skjer utendørs, sier forskeren.
Ikke bad alene
Dagmar Gerda Martha Dahl svømte mye som barn. Hun vokste opp i Berlin hvor familien var ofte på turer til området og vannene ved Wannsee. Om sommeren gikk turen til Alpene og noen kalde fjellvann.
Helårsbading startet hun med i voksen alder som gjesteforeleser på Island.
Hun har tatt spesialutdanning innenfor svømming og livredning og mener at Norge med sin lange kystlinje, tallrike elver og innsjøer og nordmenn med sterk sans for friluftsliv bør bli bedre forberedt på å kunne nyte og oppleve dette.
– De andre positive gledene med isbading er åpenbare: velvære, naturopplevelsen og det sosiale ved aktiviteten, sier hun.
Annonse
For den som vil prøve isbading, anbefaler hun å aldri gjøre dette alene, ha avklart egen helsestatus og ha med litt praktisk utstyr utover badedrakten. For eksempel varme ullklær, lue, noe isolerende å stå på ved stranden, noe søtt å spise etterpå, en liten varmeflaske med mer.
– I tillegg bør en ikke være for lenge uti av gangen. Øk tidslengden forsiktig, nedkjølingen kan komme veldig plutselig. Men har du først kommet i gang med isbadingen, venner kroppen seg til dette kalde elementet, og da kan det fort bli noe du ikke vil være foruten, sier hun.
Referanse:
Dagmar Gerda Martha Dahl: Schulschwimmen «goes wild» –Schwimmen in natürlichen Gewässern als integrative Chance zur Entwicklung von Wasserkompetenz – Perspektiven aus Norwegen. Kapittel i boka: Schule und Lehrer-/innenbildung 2030. Im Spannungsfeld neuer Trends in der postmodernen Gesellschaft, 2021. Sammendrag av bok.
