Det kan være vanskelig å stoppe når Netflix omsider legger ut den siste sesongen av yndlingsserien. Og det er faktisk ikke så rart, for de nye seriene inneholder noen helt bestemte trekk som sørger for at du skal bli i sofaen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Spør en forsker: Hvorfor er det så vanskelig å stoppe når jeg ser på Netflix og HBO?
Får Carrie Mathison fra «Homeland» tak i terroristen, og vil Rick og gjengen fra «The Walking Dead» komme seg i sikkerhet fra zombiene? For å få svaret sluker vi gladelig alle episoder av en seriesesong på rekordtid, men hvorfor er det slik?
Fakta
Definisjon av ‘binge-watching': «Å se mange avsnitt av en TV-serie raskt etter hverandre, typisk på DVD eller ved digital strømming.»
Kilde: Oxford Dictionaries
Bare én episode til.
Det er det mange som sier til seg selv når den siste sesongen av «Orange Is The New Black» eller «The Walking Dead» endelig ligger klar på Netflix. Men hvorfor har vi så store problemer med å løsrive oss når først vi har begynt på en serie? Det lurer en av våre lesere på.
«Jeg elsker TV-serien «Homeland», og da sesong fire endelig lå på Netflix, kunne jeg ikke styre meg. Jeg så alle tolv episodene i løpet av en helg. Men hva er det serien gjør med meg, siden jeg kan finne på å bruke så mange timer med Carrie Mathison og Quinn i stedet for for eksempel å være sammen med venner eller familie?»
Med strømmetjenester som Netflix har det blitt stadig mer vanlig å drive såkalt binge-watching, at man ser en lang rekke episoder av en TV-serie på rad.
Ifølge film- og TV-forsker Jakob Isak Nielsen er begrepet spesielt knyttet til strømmetjenestene, blant annet fordi Netflix automatisk starter neste episode når vi når er ferdig med en.
Selv om vi kanskje kan føle oss skyldige når klokken viser at vi har brukt de siste tre timene i selskap med fiktive figurer, er det ikke noe vi skal skamme oss over, forteller Helle Kannik Haastrup, som forsker på de nye TV-seriene. Det har nemlig blitt mye mer akseptabelt å se på TV-serier enn tidligere.
– TV-serier har fått en kulturell oppgradering. Derfor det er ikke uakseptabelt å se mange avsnitt av en TV-serie. Veldig mange er interessert i å se de gode TV-seriene. Det er ikke lenger bare nerdete fans som driver med binge-watching. Det gjelder også kultureliten, sier Haastrup, som er førsteamanuensis ved institutt for nordiske studier og språkvitenskap ved Københavns Universitet.
Det kan lønne seg
Men hva er det ved seriene som lenker oss til sofaen?
Ifølge Haastrup er de nye TV-seriene så komplekse at de krever at vi følger med fra begynnelse til slutt. De er fylt med komplekse personer, flere handlingstråder, og det er ingen avrunding på hver enkelt episode. Det er nettopp det som legger til rette for binge-watching, forteller Jakob Isak Nielsen.
– Serier som tar seg god tid med handlingen, legger opp til binge-watching. Siden flere av dramaseriene er komplekse og subtile, blir det enklere å holde oversikt over persongalleriet, handlingstrådene og temaene på tvers av episodene. Man kan si at de er mer «romanaktige», og det blir som å lese tre kapitler i en bok, sier Nielsen.
Kompliserte personer
Særlig de komplekse personskildringene kjennetegner de nye seriene, forteller Haastrup.
I «Homeland» møter vi for eksempel etterretningsagenten Carrie Mathison, som innleder et forhold med en tidligere soldat som er gift. Men hun mistenker han også for å planlegge et attentat mot den amerikanske presidenten.
– Carrie gjør ikke alltid det hun skal gjøre. Samtidig gjør de ukonvensjonelle metodene hennes at hun gjør en god jobb. Det er det som karakteriserer mange av disse hovedpersonene. De er komplekse på forskjellige måter, og er ikke bare entydig gode eller entydig onde. Derfor blir det mer interessant, sier Haastrup.
Vi bygger opp et slags forhold til personene fordi vi bruker så lang tid sammen med dem, forteller forskeren:
– Det er en parasosial relasjon, omtrent som å være på fornavn med programlederen i Dagsrevyen, sier Haastrup.
TV-serier smitter
TV-seriene er laget for å være tidstyv, men det finnes også flere årsaker. TV-seriene smitter også mellom venner, forteller Andreas Lieberoth, som forsker på mediepsykologi.
Hvis vennene dine snakker om Frank Underwood i «House of Cards», er det viktig å kunne være med i samtalen. Mennesket har fra evolusjonens side blitt utstyrt med et behov for å sladre om andre, forteller Lieberoth:
– Det ser ut til at hele intelligensen vår er bygget opp rundt evnen til å sladre om andre. I motsetning til andre dyr er vi enormt avhengige av å være i en flokk som kan handle strategisk sammen. Hvis noen ligger med en annens kone i et stammesamfunn, eller hvis noen ikke bidrar nok til jakten, har det vært viktig at de opplysningene kunne spre seg, sier Lieberoth, som er forsker ved Center for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.
Derfor peker noen hjerneforskere på at hele årsaken til at mennesket har utviklet hjernen og intelligensen sin, ligger her.
Referanse:
R. I. M. Dunbar: Grooming, gossip and the evolution of language. Harvard University Press, 1998.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
