Kevin Spacey vender tilbake som politikeren med den tvilsomme karakteren, Frank Underwood, i den tredje sesongen av hitserien House of Cards. Mektigere enn noensinne.

«House of Cards» er ikke en TV-serie

Når «House of Cards» er en suksess, er det fordi den ikke er en TV-serie, hevder en forsker.

11.3 2015 05:00

Tredje sesong av suksesserien «House of Cards» er nå tilgjengelig på Netflix. Alle episodene blir publisert samtidig, slik at folk kan se hele serien på en gang – uten reklame og uten å måtte vente en uke på neste episode. Det kalles «binge-watching». 

Annen oppbygning

«House of Cards» – som har Kevin Spacey i hovedrollen som den kyniske og manipulerende politikeren Frank Underwood – er imidlertid ikke en TV-serie i klassisk forstand, mener en dansk forsker. 

– «House of Cards» er seriefiksjon, men ikke nødvendigvis TV-fiksjon. Man har blant annet forlatt den «beat-strukturen» som den klassiske TV-serien er bygget over, forteller Jakob Isak Nielsen, som er førsteamanuensis i medievitenskap ved institutt for estetikk og kommunikasjon ved Aarhus Universitet. Han har blant annet undersøkt den rollen Netflix har i serielandskapet. 

Beat-struktur betegner den måten klassiske TV-serier er bygget opp på. Serieskaperne forsøker for eksempel å bygge opp spenning frem til reklamepausen for å unngå å miste seere. 

Desperat dramaturgi 

I vanlige TV-serier kjemper serien for å holde på seernes interesse. Reklamepauser, når folk ofte skifter kanal, kan koste seere. Det samme er ikke tilfellet for serier som «House of Cards», forteller Nielsen: 

– TV-dramaturgi er litt hysterisk fordi seerne har så mange valgmuligheter. I vanlige TV-serier blir handlingen sparket i gang helt fra starten. Serien prøver å holde på seerne – særlig på stasjoner hvor annonseinntektene er avhengig av seertall, forklarer Nielsen. 

Han peker også HBOs «The Wire» og «Game of Thrones», som heller ikke er klassiske TV-serier. De må ikke fange seeren fra første sekund. Introen til «Game of Thrones» er for eksempel nesten to minutter lang, peker Nielsen på. 

Den tredje gullalder 

Regissør David Fincher og manuskriptforfatter Beau Willimon er en del av suksessen «House of Cards». Ingen av de to hadde arbeidet med TV før de gikk i gang med prosjektet. 

Jakob Isak Nielsen forteller at Willimon har sagt at han ikke tenkte over seriedramaturgi da han gikk i gang. Det er ingen reklamepauser i serien, så Willimon mente man godt kunne ha scener på opptil elleve minutter. 

– Allerede i HBOs «The Wire» var det lange scener på fire og fem minutter. Den ble vist på et abonnementsbasert TV-nettverk, og det var gnisten til det man nå kaller «den tredje gullalderen» for amerikanske serier, forteller Nielsen, som også har skrevet om dette i filmtidsskriftet 16:9. 

Mer sex og vold 

Førsteamanuensis Helle Kannik Haastrup, som forsker på film- og mediekultur ved Københavns Universitet, mener den nye friheten har vært bra for «House of Cards». Ikke bare for dramaturgien, men også innholdet. 

– Når det ikke er reklamepauser hvert tiende eller femtende minutt, blir det rom for mer nyanserte personskildringer. Det blir også mer vold og sex, forteller Haastrup. 

Innen TV-faget er begrepet «least objectionable programming» utbredt. Det betyr at man ikke vil skremme noen som vil sende reklame. Det har begrenset mengden sex og vold. 

– Strømmetjenester som Netflix og HBO tjener penger på abonnenter, så de er ikke avhengige av reklame. Det gir dem en større frihet, sier Haastrup. 

Fordeler og ulemper 

Haastrup fremhever at Netflix fortsatt har en unik rolle: Det er bare der man kan snakke om strømmeserier. 

– Jeg synes det er en veldig spennende overgangsfase. HBO viser én episode i uken, mens Netflix viser alt på en gang. Det er litt som å kjøpe en serieboks, sier Haastrup, som mener det er fordeler og ulemper ved begge modellene. 

– Det kan være et problem for markedsføringen at seerne ikke kommer tilbake hver uke – som for eksempel med HBOs Game of Thones. Men House of Cards har vært bra for merkevaren til Netflix fordi det er så unikt. 

Referanse:

Jakob Isak Nielsen: House of Cards and the Paradoxical Role of Netflix. 2013.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.