Forskningsrådets program NANOMAT fikk et internasjonalt «gjennombrudd» med konferansen i forrige uke. Nå dukes det for økt industrideltakelse.

Nærmere 170 tilhørere fikk oppleve inspirerende innlegg fra 24 norske og internasjonale størrelser innen nanoforskning. Med nobelprisvinner Sir Harry Kroto i spissen for foredragsholderne ble et lydhørt publikum informert om mulighetene og det aller siste om nanoteknologi.

- Jeg er meget godt fornøyd, og føler at det internasjonale forskningsmiljøet nå for alvor har lagt merke til at vi har kommet godt i gang med forskningen innen nanoteknologi og nye materialer også i Norge, sier programleder i NANOMAT, Dag Høvik. Han forteller at flere av de internasjonale innlederne var overrasket over å treffe så mange av sine kolleger på konferansen.

Betydningsfulle industrideltakere

Blant tilhørerne var det en liten, men betydningsfull representasjon fra industrien.

- Disse er svært viktige for oss. Til den neste konferansen i 2005 kommer vi til å jobbe spesielt aktivt for å involvere de industrielle brukerne enda mer, sier Høvik.

Forskningsrådet har søkt om en tilleggsbevilgning på 42 millioner kroner til NANOMAT for neste år, og av disse øremerkes 35 millioner kroner til industrirettede prosjekter. Høvik håper at brukerne slutter godt opp når pengene er på plass.

- Vi kommer til å samarbeide med bransjeorganisasjonene for å nå best mulig ut til de aktuelle brukerne. Vi skal være katalysatoren for å involvere industrien.

Også det internasjonale samarbeidet tar seg opp. I tillegg til de enkelte forskergruppenes prosjekter, er Forskningsrådet er allerede tungt inne i ERA Net-prosjektet ENMat-SSA i EUs 6. rammeprogram.

Slike ERA Net-prosjekter dreier seg om samarbeid mellom de enkelte lands forskningsråd, og ENMat-SSA handler om forskning innenfor materialteknologi.

Nå har Høvik og Forskningsrådet blitt bedt om at Norge også deltar med NANOMATpå samme nivå innenfor ytterligere to ERA Net-prosjekter: Et som retter seg mot nanoteknologi spesielt, og et som omhandler nano- og mikroteknologi.

- Dette er svært interessant både for norsk forskning og industri, understreker han.

Etisk diskusjon

Konserndirektør Unni Steinsmo i Sintef Materialer og kjemi oppsummerte i sitt avslutningsforedrag at foredragsholderne blant annet hadde gitt klare definisjoner på hva nanoteknologi egentlig er.

Nano er blitt et «buzzword» som stadig flere henger seg på, noe professor Thomas Ebbesen ved Louis Pasteur-universitetet i Strasbourg advarte mot.

Han er antakelig den mest kjente og meritterte nordmannen innenfor dette forskningsområdet, og poengterte at «new and surprising properties can emerge».

Professor Uzi Landmann fra Georgia Tech Institute i USA formulerte at «Small is different». Begge understreket at nanoteknologi er området der det oppstår muligheter som ikke er til stede ved andre forhold eller skalaer.

De fleste foredragsholderne pekte på at virkningene av nanoforskning og nanoteknologi allerede har penetrert hverdagslivet til folk flest, og kommer til å få en stor samfunnsmessig betydning. Ebbesen benyttet også anledningen til å advare mot å la teknologipessimistene få ta overhånd, og mot mytedannelser i kjølvannet av populære science fiction-romaner.

- Vi har allerede sett antydninger til det etter Michael Crichtons bok Prey, der en del totalt urealistiske skrekkscenarier setter støkk i leserne. Derfor må vi teknologer komme tidlig på banen og sette premissene for den etiske diskusjonen, oppfordrer han.

Suksessfaktor

Statssekretær Helle Hammer i Nærings- og handelsdepartementet understreket at etablering av nye forretningsområder er det viktigste suksesskriteriet for nanoforskningen.

Hun understreket at såvel regjeringen som Stortinget er opptatt av mulighetene som ligger innenfor dette feltet, og viste til at Norge trenger nye satsingsområder etter hvert som oljealderen går mot slutten.

Professor Johan Sjøblom ved NTNU pekte for øvrig på de store mulighetene som olje- og gassutvinnerne og industrien har for økt verdiskaping ved å satse på materialteknologi i nanoskala.

Styreformann Tim Harper i spanske CMP Cientifica understreket at politikernes rolle er å regulere forholdene for anvendelsene og sluttbrukerne, men advarte mot å legge store føringer for selve teknologiutviklingen. Også han var opptatt av å fokusere sterkt på de etiske aspektene.