Jakter på mystiske miljøgifter

Forskere prøver å finne ut hvor det mystiske PFAS kommer fra – en gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden inkludert mennesker.

Publisert
I et laboratorium på Framsenteret i Tromsø prøver Seniorforsker i NILU, Dorte Herzke å løse et mysterium, hvor det mystiske PFAS kommer fra. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)
I et laboratorium på Framsenteret i Tromsø prøver Seniorforsker i NILU, Dorte Herzke å løse et mysterium, hvor det mystiske PFAS kommer fra. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)

PFAS:

Per- og polyfluorerte alkylstoffer(PFAS) er en gruppe antropogene kjemikalier med et stort spekter av fysikalsk-kjemiske egenskaper og bruksområder.

For fem år siden ble PFAS for første gang påvist i biologiske prøver fra hele verden.

I dag blir de ansett som miljøgifter på linje med for eksempel PCB, og det jobbes med å kartlegge og regulere forekomst og bruk av PFAS på vitenskapelig og politisk plan.

Bakgrunn:

Prosjektet inngår som en del av Framsenterets forskningssamarbeid Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse. Samarbeidet ledes av Norsk Institutt for luftforskning (NILU) med Akvaplan-niva/NIVA som nestleder.

Det er flere institusjoner i FRAM-senteret som arbeider med ulike problemstillinger knyttet til miljøgifter og alle disse vil være naturlige deltagere i flaggskip prosjekter.

Alle disse institusjonene samarbeider med flere nasjonale og internasjonale partnere.

Som i et hvert krimmysterium trodde alle det var butleren som var synderen. Så lett var det ikke. I et laboratorium i Tromsø fortsetter jakten på skurken.

– Ja, det kan sammenlignes med en krim. Vi vet hvor skurken har vært, men vi klarer ikke å finne ut hvor han kommer fra.

Det sier seniorforsker Dorte Herzke ved NILU på Framsenteret. Sammen med andre forskere har hun lett lenge etter mystiske PFAS (se faktaboks til høyre).

Miljøgifter i kroppen

PFAS er ei gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden, inkludert i mennesker.

– Generelt bør ikke mennesker ha slike gifter i kroppen. Allerede vet vi at mange blir utsatt for cocktaileffekten, altså at den samla mengden miløgifter blir så stor at du tar skade av det. Vi har også indikasjoner på at PFAS kan ha en forbindelse med sukkersyke og forsinket pubertet, sier Herzke.

For å forstå hvordan mennesker er eksponert for disse stoffene og hvilken rolle mat spiller har EU finansiert et forskningsprosjekt, med NILU – Norsk institutt for luftforskning som leder for en av arbeidspakkene.

– PFAS er vann- og oljeavstøtende og blir derfor brukt i blant annet impregnering av tekstiler, lær og papir, og i brannslokningsskum og i gulvvoks. Mysteriet vi prøver å løse er hvordan stoffene havner i kroppen, forteller Herzke.

Analyser av mat

«Du blir hva du spiser» var utgangspunktet for en mulig teori, i form av at emballasje inneholdt PFAS.

Dermed gikk på forskerne på dagligvarebutikk. I løpet av de siste årene er flere hundre matvarer samlet inn og analysert i Tromsø og sammenlignet med like matvarer fra tre andre land i Europa, Tsjekkia, Italia og Belgia.

I løpet av de siste årene er 100-talls av matvarer samlet inn og analysert i Tromsø og sammenlignet med like matvarer fra tre andre land i Europa, Tsjekkia, Italia og Belgia. (Illustrasjonsfoto: GlobalNews)
I løpet av de siste årene er 100-talls av matvarer samlet inn og analysert i Tromsø og sammenlignet med like matvarer fra tre andre land i Europa, Tsjekkia, Italia og Belgia. (Illustrasjonsfoto: GlobalNews)

– De første resultatene viser at generell er nivåene lave med noen få unntak. Hva dette skyldes vet vi ikke, sier Herzke. Så kanskje er det ikke «Du blir hva du spiser» men heller «Du blir hvor du spiser» eller «Du blir hva du spiser og hva du har i huset dit»

På frifot i Kina

PFAS-skurken er altså fortsatt på frifot. Etter de fleste land i Europa og Amerika har sluttet å produsere disse stoffene har Kina utviklet seg til å bli en av verdens største produsent av slike kjemikalier.

I Norge brukes PFAS på mange områder og utslipp skjer over hele landet. I oppfølgeren av prosjektet skal forskerne samle prøver rundt forskjellige kilder i Norge og Kina for å bedre forstå transport og eksponering av PFAS.