Fotballdommere på toppnivå har i det siste dratt nytte av ulik teknologi. Med mållinjeteknologi trenger ikke dommeren lenger være i tvil om ballen var i mål eller ikke.

I tillegg har flere ligaer tatt i bruk det som kalles VAR (video assistant refferee), altså videodømming. Her kan dommeren ute på banen få råd fra en eller flere dommere som kan analysere bilder fra situasjonen som skal bedømmes.

Det betyr at om dommeren er i tvil om ballen var i offside eller om en takling var stygg nok til å gi straffespark, kan VAR trå til og gi dommeren et endelig svar. De kan bekrefte at dommeren har tatt rett avgjørelse eller de kan omgjøre dommerfeil.

Det er lett å tenke at slik teknologi selvsagt må tas i bruk, og at det vil gjøre livet enklere for alle. Likevel hagler kritikken mot videodømming fra alle kanter. Noen mener avgjørelsene fortsatt blir feil, mens andre mener det ødelegger for flyten i spillet.

Men hva mener forskerne?

Derfor trenger vi VAR

Først: hva taler til fordel for videodømming og annen dommerteknologi?

– Dommeren er bare et menneske, og det finnes en del oppsiktsvekkende funn i forskningen på dommeravgjørelser, forklarer Sigmund Loland. Han er professor ved Norges idrettshøgskole og har forsket på etikk i idrett.

Loland forteller at dommere har en tendens til å dømme til fordel for hjemmelaget. De holder også et ekstra øye med spillere med et dårlig rykte, og de kan kompensere ved å dømme straffe til et lag som fikk straffe i mot seg tidligere i kampforløpet. Enkelte forskere mener å kunne vise at dommere har lettere for å dømme i favør av spillere og lag med røde trøyer.

Dommeren er begrenset av de samme begrensningene som alle andre:

– Dette er komplekst spill. Det er mange kropper i bevegelse i et høyt tempo. Du har et tiendedels sekund for å ta en beslutning, så det er jo klart dommere gjør feil, sier Loland.

Men verre blir det når feilene rammer noen mer enn andre.

Dommeren lar seg påvirke

– Vi har dokumentert i studier at fordelingen av feildømming ikke er tilfeldig, sier Bjørn Tore Johansen.

Han er professor ved Universitetet i Agder og forsker blant annet på fotballdommere. I en studie Johansen og kolleger har gjennomført, kom det fram at dommeren oftere dømmer til fordel for lag og spillere med høy status.

Johansen trekker fram VM-møtet i 2018 mellom Danmark og Australia som et eksempel som illustrerer dette. Danmark ledet 1-0, men så roper australierne på straffe, noe dommeren overser, helt til videodommerne innvender med at det faktisk var en straffesituasjon. Først da får Australia straffe, og kampen ender 1-1.

Dommere, akkurat som alle oss andre, lar seg altså påvirke, påpeker Johansen. For eksempel er det slik at om vi må ta en avgjørelse, er det lett å gå for løsningen med minst omkostninger. For en dommer som står på Lerkendal, kan det bety at det er enklere å blåse straffe til fordel for Rosenborg, eller la være å blåse til fordel for bortelaget.

Alt dette kan i prinsippet veies opp for ved hjelp av videodømming. Dersom dommeren har gjort en feil, kan avgjørelsen omgjøres etter nøyere analyse.

– Det er derfor jeg er for VAR, da får man rettferdige avgjørelser, sier Johansen.

Loland påpeker at idretten også blir mye mer transparent med videodømming.

– Det er ikke så lett å komme unna med ting. Nå ser du hver minste ting som skjer, alt fra spyttklyser, små slag, holding i trøya og så videre. Spillerne blir avslørt i mye større grad nå enn tidligere, sier Loland.

Men selv om dommeren har sine svakheter, vil hverken Loland eller Johansen på noen måte fjerne dommeren fra banen til fordel for teknologien.

Derfor trenger vi dommeren

– Dommeren er nødvendig og viktig fordi teknologi vil aldri eliminere tvilstilfeller. Teknologien gjør at oppgaven kan løses mer presist, men den blir ikke mindre kompleks, mener Loland.

– Det vil alltid være behov for en kampleder, og teknologi kan aldri være en erstatning, fordi det er ikke bare sort/hvit-situasjoner. Dommeren må utøve skjønn, sier Johansen.

Det er nemlig forskjell på forseelsene som skjer på banen, påpeker Loland. Selv om en spiller ligger på bakken og hyler av smerte, kan det være ulike årsaker til hvorfor han endte opp på bakken. Ble han grisetaklet av motstanderen, snublet han i sine egne føtter, krasjet han med en annen spiller ved et uhell eller later han bare som? Årsaken kan utgjøre forskjellen mellom alt fra straffespark til gult kort for filming. Foreløpig trengs det menneskelige øyne for å ta denne vurderingen, mener forskerne.

De er samstemt i at kjennetegnet på en god dommer er at han eller hun greier å manøvrere seg gjennom dette kronglete landskapet.

– Gode dommere er eksperter på å forstå menneskelig atferd, mener Loland.

– Dommerrollen har endret seg veldig det siste tiåret. Før kunne dommeren være regelorientert, autoritær og trengte nesten ikke å kommunisere med spillerne. Nå må du selge avgjørelser og kommunisere på en helt annen måte. Du må forklare bakgrunnen for avgjørelsen, sier Johansen, som selv er fotballdommer.

Hvorfor er VAR så omdiskutert?

En av grunnene til at VAR blir møtt med så mye kritikk, er fordi måten teknologien skal tas i bruk på ikke er gjort tydelig nok, mener Loland. Spillere har for eksempel ikke lov til å be dommeren om VAR, men likevel ser vi stadig misfornøyde spillere gi dommeren tegnet for VAR når en situasjon ikke går deres vei.

– For utenomforstående, tilskuere og til dels spillere, fremstår det som litt tilfeldig og kaotisk. Implementeringen av teknologien må bli ordentlig, sier Loland.

Det er heller ikke uvanlig å se rasende managere etter en avgjørelse er tatt. Dette til tross for at videodømming skal gi en mer presis analyse av spillet.

Johansen mener dette tyder på at spillere og managere ikke har satt seg skikkelig inn i reglene for videodømming.

Har forståelse for frustrerte supportere

At videodømming tar for lang tid og stopper spillet, er Johansen dels enig i.

– I England tar det for lang tid, men det er fordi de bare har én VAR-dommer. Ser du tilbake til VM i Russland, hvor de hadde brukt lang tid på å forberede seg og i tillegg hadde flere dommere, funket det bra.

I løpet av 64 kamper ble 457 situasjoner vurdert, men ikke mer enn et tjuetalls av dem ble tatt videre til dommeren på banen, påpeker han.

Han har likevel forståelse for frustrasjonen tilskuere føler:

– For noen handler det om at VAR tar bort den spontane jubelen etter et mål – du må vente og se om målet blir underkjent eller bekreftet. Så ja, det umiddelbare og spontane forsvinner. Men jeg er såpass optimist at dette vil gå seg til, som veldig mye annet. Det tok tid før mange lærte å akseptere offside-regelen da den først ble innført i fotballen og, for å si det sånn.

Les også:

Sakte film kan føre til flere røde kort

Slik ser de beste dommerne om det er frispark

Måldommerne tar oftere feil i kaldt vær