Mål? Straffe? Frispark? Aner ikke, jeg fryser. Her vokter en tilleggsassistentdommer målet i oppgjøret mellom Heerenveen og Sporting Lisboa i 2009. (Foto: NTB Scanpix)
Måldommerne tar oftere feil i kaldt vær
Minusgrader kan påvirke dømmekraften til de to ekstra dommerne som passer på hvert sitt fotballmål. Et lag med ull under dommerdrakta kan oppheve den negative effekten av lite bevegelse.
Tilleggsassistendommere
Additional assistant referee
De to ekstra assistentdommerne skal oppholde seg bak mållinjen, og informere hoveddommeren om hendelser sistnevnte kan ha gått glipp av.
De skal særlig konsentrere seg om straffefeltet og området rundt. De har verken fløyte eller flagg, men kan gi beskjed til hoveddommeren via dommerteamets trådløse kommunikasjonssystem.
Aldri hørt om Bastian Dankert og Marco Fritz? Det er kanskje ikke så rart, men i kveld kan det være verdt å holde et ekstra øye på dem.
De to tyskerne er nemlig utpekt til å være tilleggsassistentdommere i Champions League-kampen mellom CSKA Moskva og Roma.
I to ganger 45 minutter skal de oppholde seg bak og like ved hvert sitt mål. De skal hjelpe hoveddommeren med å ta riktige avgjørelser når noe skjer foran målene, og ikke minst, følge med på om ballen krysser mållinjen.
Det er derfor de bare kalles måldommere når de omtales utenfor de offisielle kamprapportene. Og hvis du lurer på hvorfor det er verdt å sette kamera på Dankert og Fritz, er det bare å ta en titt på værmeldingen for Moskva. Det er ventet minusgrader, og det kan, ifølge ny forskning, svekke dømmekraften til måldommerne.
En studie ledet av Samuel Watkins ved University of Bedfordshire, konkluderer med at risikoen for at måldommerne tar feil eller ikke er årvåkne nok, er betydelig større i kaldt vær. Dette er ikke noe problem for hoveddommeren, ifølge en annen studie fra samme universitet, og heller ikke for de to linjedommerne. Disse tre løper jo fram og tilbake hele tida.
Mens måldommerne stakkars, de kan bare bevege seg noen få meter.
Mens vi venter på teknologien
En hel fotballverden har ventet lenge på teknologiske løsninger som med sikkerhet kan slå fast om en ball er inne i målet eller ikke. Ordningen med tilleggsassistendommere ble innført som et midlertidig tiltak for å holde ut ventetiden.
I sommerens fotball-VM i Brasil var tilsynelatende teknologien på plass, men Det europeiske fotballforbundet (UEFA) har ennå ikke tatt den i bruk i sine turneringer. Slik lever måldommerne videre i Champions League og i kvalifiseringen til neste EM-sluttspill.
Det er derfor Bastian Dankert og Marco Fritz må stå og fryse bak hvert sitt mål i kveld. Kalde, og med redusert dømmekraft, skal de på et øyeblikk ta stilling til om en takling er for hard og kvalifiserer til straffespark. De må avgjøre om et skudd skal bli synlig på resultattavla eller bare bli en anonym strek i sjansestatistikken til ekspertene.
Viktigere avgjørelser finnes det nesten ikke på en fotballbane.
Kanskje sender de en misunnelig tanke til sine kolleger linjedommerne som gode og varme ikke risikerer så mye mer enn å dømme innkast feil vei. Det er jo uansett glemt 20 sekunder etterpå. Ja, de skal jo passe på offside, også da, men blir i hvert fall ikke forstyrret av hakkende tenner og neglesprett.
Etterlignet fotballkamp på laben
Nå skal det understrekes at forskerne ikke har fulgt ordentlige dommere som tar ordentlige avgjørelser. Men de har gjort det de kan for å gjenskape en fotballkamp inne i et laboratorium.
Testpersonene ble sendt inn i et rom med enten 30 eller 18 varmegrader eller 5 kuldegrader. Der utførte de først tester på en skjerm som skulle sjekke hvor årvåkne de var og om de klarte å ta riktige avgjørelser.
Så måtte de være i rommet i 45 minutter, mens de holdt seg i bevegelse omtrent slik en måldommer er i løpet av en kamp, ikke for mye, men heller ikke for lite. Testingen ble gjentatt på vei til et kvarters pause i garderoben. Deretter simulerte de den andre omgangen på samme vis.
Underveis målte forskerne temperaturen både innvendig i kroppen og på huden, og sjekket pulsen. Testpersonene fikk fortelle om hvordan de selv opplevde de ulike temperaturene.
Hudmålingen viste seg å være mest avgjørende. Her var det en klar sammenheng mellom lav temperatur og feil og manglende årvåkenhet under testene.
Ull underst
Løsningen på problemet er kanskje åpenbar, og Bastian Dankert og Marco Fritz kunne bare spurt mammaene sine.
– En enkel løsning er å se på bekledningen, mener forsker Watkins.
– La måldommerne bruke vanlig dommeruniform når været er varmt, og et ekstra lag med undertøy når det blir kaldt. Det vil fjerne variasjonene i hudtemperatur.
Hvis Dankert og Fritz starter kveldens kamp i bare kort shorts, er det derimot bare å glede seg til mange og lange diskusjoner om riktig og galt, mens feilene deres ruller over skjermen i sakte film.
Referanser:
Watkins m.fl: The Effect of Different Environmental Conditions on the Decision-making Performance of Soccer Goal Line Officials, Research in Sports Medicine 2014, doi: 10.1080/15438627.2014.948624.
Taylor m.fl: Exposure to hot and cold environmental conditions does not affect the decision making ability of soccer referees following an intermittent sprint protocol, Frontiers in Physiology, 20 May 2014, doi: 10.3389/fphys.2014.00185.
