Eremittkrepsen er helt myk i den bakre delen av kroppen, og er slik sett et lett bytte for rovdyr. Upraktisk nok har den ikke et eget skjell som sitter fast.

For å overleve er den derfor avhengig av å finne et passende, tomt skall til å beskytte seg med. De bosetter seg i forlatte sneglehus.

Etter hvert som eremittkrepsen vokser, må den bytte til et større hus.

Men nå viser en ny studie at mikroplast i havet kan klusse til skallbyttet for eremittkrepsen.

Finnes langs norskekysten

Eremittkrepsen er liten, bare om lag 2-3 centimeter. Og vi har den i Norge.

– Den fins langs hele kysten fra Portugal og opp langs hele norskekysten. Den bor også i Østersjøen og på Island, sier forsker Ann-Lisbeth Agnalt i Havforskningsinstituttet til forskning.no.

Hun er ekspert på bunndyr som sjøkreps, krabbe og hummer.

– Eremittkreps er en tifotkreps, og tilhører samme orden som reker, krabber, kreps, hummer og kongekrabbe, sier Agnalt.

Den er ikke lett å få øye på for oss, hvis vi rusler langs sjøkanten.

– Hvis du plukker opp et snegleskall, trekker den seg ofte inn i det før du rekker å se den, sier hun.

Må kjempe om skjell

Og sneglehusene er avgjørende for at eremittkrepsen kan beskytte seg, og sikrer at den kan vokse, forplante seg og overleve.

Men når de trenger et større skall, må de gå gjennom en konkurranse, kalt skallkamp. For et sånt skall blir sjelden ledig uten at andre også oppdager det.

Kampen går ut på at en angriper prøver å rappe sneglehuset fra en konkurrent, som også vil ha det.

Mikroplast svekker eremittkrepsens boligbytte

Men mikroplast i farvannet påvirker krepsens atferd i denne konkurransen, ifølge den nye studien fra Belfast.

Mikroplasten svekker både krabbens evne til å angripe og forsvare seg i konkurransen om å sikre seg større skall som den trenger for å vokse og overleve.

Det fant forskerne ut ved å sammenligne eremittkreps i naturlig, rent vann med kreps utsatt for forurensning.

La dem i en tank med mikroplast

Forskerne slapp eremittkrepsene opp i to ulike tanker.

En tank var forurenset med polyetylen-biter, som er en vanlig mikroplast-kilde. Den andre tanken hadde ikke noe mikroplast.

Forskergruppen simulerte miljøet for å oppmuntre eremittkrabbene til å konkurrere. De utstyrte en stor eremittkreps med et for lite skall, og en mindre kreps med et som var for stort.

Kreps som var eksponert for mikroplast, viste svakere angrepsevne enn krepsen i renere farvann. De var mer passive i «budrunden » om den bedre boligen.

Mikroplast så også ut til å redusere krepsens evne til å forsvare seg, og gjorde at de ga fra seg skallet tidligere enn de andre.

Viktige for økosystemet

Eremittkrabber er åtseldyr og spiser rester av døde dyr og bakterier i sjøen. De resirkulerer energi tilbake til økosystemet.

Dermed spiller de en viktig rolle for å skape balanse i havets økosystem.

– Våre funn er svært betydelige, ved at de illustrerer hvordan både orienteringsevnen og vurderingen av skallene ble påvirket da krepsene ble utsatt for mikroplast, sier Manus Cunningham ved Queen`s University i Belfast.

Han er en av forskerne bak studien.

Truer biomangfoldet

Forskerne mener studien viser hvordan mikroplast er blitt en forurensningskrise som truer biomangfoldet mer enn vi hittil har vært klar over.

– Studien gir en innsikt i hvordan mikroplast har potensial til å svekke viktige forutsetninger for normal dyreatferd i havet.

– Atferd som er avgjørende for at de skal forplante seg og overleve. Det sier Gareth Arnott ved Queen`s University, som var hovedforsker i denne studien.

Referanse:

E. M. Cunningham mf: Animal contests and microplastics: evidence of disrupted behaviour in hermit crabs Pagurus bernhardus. Royal society open science, 13. oktober, 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også:

Jakten på et speilvendt sneglehus