Her har forskere fanget en vågehval i et basseng på utsiden av Lofoten. Planen var å undersøke hvor mye og hva slags lyder disse dyrene faktisk hører.(Foto: Rune Rolland/FFI)
Hvordan måle hørselen på en hval?
Forskere vil sjekke om hvalen blir plaget av støy fra blant annet undersjøisk gruvedrift, oljeboring og skipstrafikk.
– Det er fullt mulig, men ganske vanskelig, forteller Petter Kvadsheim, sjefsforsker ved forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Han sier dette til forskning.no etter at han og forskergruppen hans tidligere i sommer prøvde å undersøke hørselen til bardehvalene.
Vi vet veldig lite om hva denne typen hvaler hører. Og vi mennesker bråker mye. Alt fra undersjøisk gruvedrift og boring etter olje til sonar og generell skipstrafikk kan være med på å forstyrre hvalene.
Forsker Petter Kvadsheim i Lofoten.(Foto: Petter Kvadsheim/FFI)
– Det har blitt gjort noen studier hvor de har blitt utsatt for seismikk og sonar, og de hører det, men vi vet ikke hvor følsomme de er for det, sier Kvadsheim.
Tannhvaler, som delfiner og spekkhoggere, har man hatt i fangenskap ganske lenge, og derfor har man kunnet studert dem, ifølge Kvadsheim.
Disse dyrene har imidlertid helt forskjellige forutsetninger for hørsel. Delfiner kommuniserer for eksempel ved mye høyere frekvenser enn de større bardehvalene. Det er derfor sannsynlig at en delfin og en vågehval, som er en bardehval, har forskjellig hørsel.
Forskerne hadde som ønske å få undersøkt dette, og gjorde fremskritt uten å komme helt i mål.
Bardehvaler og tannhvaler
Bardehval og tannhval er de to forskjellige grupper av nålevende hval.
Bardehvaler er stort sett større og har barder isteden for tenner i munnen sin. Barder er hornplater som sitter i overkjeven til hvalen. Hvalen bruker dem til å filtrere ut mat fra sjøvann. Blåhval og vågehval er eksempler på bardehvaler. Tannhvaler er gjerne noe mindre og har tenner. Delfiner og Spekkhoggere er tannhvaler. Den største tannhvalen er spermhvalen som kan bli opp til 20 meter.
– Vi bruker faktisk en teknikk utviklet til å teste hørselen på spedbarn. Da fester vi elektroder på hodet til hvalen, og så spiller vi av forskjellige toner. Elektrodene kan da måle nervesignalene som sendes fra sansecellen i øret til hjernen. Da ser vi om øret plukker opp noe lyd, sier Kvadsheim.
– Det er ikke en kraftig lyd vi bruker da, understreker han.
– Lyden er bare akkurat hørbar for hvalen.
Så da var det bare det å få tak i en hval å undersøke.
Kvadsheim forteller at det første steget er å få fanget en hval som de kan få holdt helt fast mens den fortsatt er i vannet. Så store hvaler klarer seg ikke så bra ute av vannet. De tunge kroppene trenger å bli holdt oppe av vannet.
– Først leder vi hvalene vi får tak i, inn i et stort basseng og så videre inn i en litt mindre fiskemerde, sier han.
Her er vågehvalen i posisjon og klar for å få hørselen sin målt.(Foto: Rune Rolland/FFI)
Stresset hval
I juni klarte forskerne å få en vågehval helt inn i merden og var klare for å undersøke den.
De måtte imidlertid avbryte forsøket da veterinæren tilstede var usikker på hvalens helsetilstand.
– Hvalen ble helt paralysert da vi hadde den i merden. Sånne reaksjoner er ikke så ukjent på dykkende dyr som hvaler. Det skyldtes dykkerefleksen deres, sier Kvadsheim.
Annonse
– Denne gangen måtte vi slippe hvalen, men det kan hende at det blir enklere neste gang med et annet dyr eller hvis vi går litt saktere frem enn vi gjorde nå, og hvalen får litt bedre tid til å tilpasse seg, sier han.
Forskerne har planer om å jobbe videre mot å måle bardehvalers hørselsevne neste sommer.
Her er vågehvalen fanget i den større laksemerden.(Foto: Rune Rolland/FFI)
Gruvedrift til besvær
En annen forskergruppe har nylig publisert en studie om lydforurensning fra gruvedrift dypt i havet.
Lyden kan ifølge forskerne høres over flere hundre kilometer og lage en slags sylinder av lyd, skriver avisen The Guardian.
– Dypet i havet kan være hjem til millioner av arter som ennå ikke har blitt oppdaget, og prosessene som skjer der nede, er avgjørende for at det skal eksistere liv på jordkloden, sier Travis Washburn, en av forskerne bak studien til The Guardian.
Studien blir gjennomført med den bakgrunn at flere dypvannsgruver skal settes i gang i Stillehavet.
Blant annet i Clarion-Clipperton sonen i havet mellom Mexico og Hawaii undersøker nå en rekke selskaper om det er mulig å drive gruver på havbunnen, skriver The Guardian.
Forskerne bak studien mener at denne typen gruvedrift må reguleres ytterligere. De trekker frem at de helst skulle sett at det kun arbeides i en eller to gruver av gangen.
Dette er fordi de ikke kjenner konsekvensene denne typen støy kan ha på livet i havet.
