Forskere regner med at det er bare knølhval-hanner som synger, og at de gjør det når de parer seg.

Knølhvalene i våre havområder holder som regel til i nord om sommeren. Om vinteren reiser de til tropiske områder. De parer seg eller føder unger utenfor Afrika eller i Karibia.

Men nå har forskerne oppdaget at det ljomer det av melankolske toner nede i vannet midt på vinteren utenfor Lofoten og Vesterålen.

Tatt opp med undervannsmikrofon

Lydene ble tatt opp med en undervannsmikrofon på rundt 250 meters dyp, nordvest for Vesterålen. Mikrofonen tilhører Vesterålen havobservatorium (LoVeOcean).

– Mikrofonen registrerer undervannslyder, og den har så godt som ligget i fred, sier Sofia Aniceto.

Hun er VISTA postdoktor ved Norges fiskerihøgskole på UiT Norges arktiske universitet.

Da forskerne begynte å gå igjennom lydmaterialet, oppdaget de at det var tatt opp mye hvalsang.

Det er første gang det er dokumentert at knølhvaler synger utenfor Nord-Norge. En studie av hvalsangen er publisert i tidsskriftet Frontiers in Marine Science.

– Det var veldig interessant og overraskende at vi fant mye sang fra knølhvaler. Hvalene synger normalt på lavere breddegrader og ikke så høyt opp mot nord, sier Saskia Cathrin Martin til forskning.no.

Hun var med på studien som mastergradsstudent ved UiT. Nå har hun tatt mastergrad i dyreøkologi ved Lund universitet i Sverige.

Sang fra desember til april

Knølhvaler svømmer over lange distanser. I nord har de viktige beiteområder i Barentshavet, ved Island og langs kysten av Norge.

Det er forsket mest på hvalsang mens knølhvalen befinner seg i paringsområdene i sør. Mye tyder på at sangen spiller en rolle i reproduksjon.

Men de siste årene er det publisert flere studier som viser at hvaler også synger når de er i beiteområdene, forteller Saskia Cathrin Martin.

Forskerne gikk igjennom lydopptak fra januar til juni 2018 og desember 2018 til januar 2019. Det ble 189 dager med opptak. På 79 av dagene kunne de høre knølhvaler som sang.

Det var mest sang å høre i februar, men hvalsangen fortsatte frem til midten av april. I mai og juni var det stille fra hvalene.

Hør et eksempel på hvalsangen under.

Alltid i endring

Knølhvalene er kjent for sin komplekse sang. De lager toner med strupehodet. Tonene kan falle eller synke, være veldig dype eller helt lyse.

De gjentar gjerne den samme sekvensen med lyder noen ganger, før de skifter til et nytt sett med lyder som gjentas, og så videre. De kan holde på i timevis.

Lydene er ikke tilfeldige. Knølhvalhanner i samme område synger på den samme sangen.

– Alle hanner i en bestand eller i ett område synger bare den samme versjonen av sangen, sier Saskia Cathrin Martin.

Slik var det også med hvalene som sang utenfor Vesterålen.

Men melodien endret seg stadig. Det kunne Martin se når hun analyserte mønstrene i sangen fra måned til måned og etter et år.

– De synger aldri samme sang om igjen.

Mest sang når hunnen har eggløsning?

Hvorfor synger hvalene?

– Vi vet ikke helt hvorfor, sier UiT-forsker Sofia Aniceto til forskning.no.

– Det er mange teorier.

Noen forskere har foreslått at hvaler kan bruke sangen som ekkolokalisering, som er en måte å «se» ved hjelp av lyd. Men hovedteorien er at sangen spiller en rolle når hvalene skal pare seg.

Det var mest sang å høre i februar utenfor Norge.

– På Island er det vist at sangen sammenfaller med perioden da hunnene har eggløsning, sier Aniceto.

Tidligere forskning tyder på at økningen i syngingen kan ha noe å gjøre med hormoner og den reproduktive syklusen hos hvalene.

En hypotese er at sangen kan gi informasjon om dyrets reproduktive form, altså hvalens evne til å overleve og formere seg.

I harmoni

Når hannene møter andre langveisfarere i paringsområdet, begynner de å herme etter hverandre. De lærer nye sanger på reisen. Les mer om det i denne saken.

– De harmoniserer sangen, sier Aniceto.

Dette så Saskia Cathrin Martin i lydfilene fra Vesterålen da hun sammenlignet sangen fra begynnelsen av 2018 med slutten av året.

– De dro kanskje til paringsområdene i tropiske farvann og da de kom tilbake, var sangen nesten helt ny. Det betyr at de sannsynligvis tok med seg sanger fra sør og kom tilbake med en ny versjon.

Hvorfor dro ikke hvalene?

Knølhvalene kunne høres utenfor Norge fra desember til april.

– Dette var overraskende, sier Martin.

Forskere visste at det er knølhvaler er i norske farvann til februar. Men den nye studien viser at noen også blir værende lenger, i alle fall til april.

Burde ikke hvalene da ha kommet seg av sted til parings-og fødeområdene? Hvorfor ble de og hvorfor sang de?

– Det er vanskelig å vite, sier Aniceto.

- Det kan være at noen trenger mer mat, at de av en eller annen grunn måtte bli for å spise mer dette året. En annen grunn kan være at de parer seg der, selv om vannet er kaldt.

Uansett ble det stille i mai og juni.

Enten var det fordi alle hvalene omsider hadde dratt, eller så var tiden kanskje inne for paring og dermed er sangen for det meste over, forklarer Martin.

– Noen hvaler blir kanskje hele året, eller så er det noen som drar veldig sent og noen veldig tidlig. Det ser ut til at timingen for migrasjonen varierer mye, sier Martin.

Variert sang - også i beiteområdet

Martin sier at det også var interessant å høre hvor kompleks sangen til hvalene utenfor Norge var.

Noen forskere mener at hvaler øver seg på å synge i beiteområdene for ikke å glemme sangen, og at den derfor er mindre variert.

– Jeg målte kompleksiteten i sangene ved å se på hvor mange forskjellige lyder de brukte, hvor mange lyder det var i en sang og hvor lang den var. Det viser at kompleksiteten faktisk er nokså høy, sier hun.

Hun så også at det skjedde små endringer i melodien nokså raskt.

Ifølge Martin er beiteområdet en viktig arena for hvalene, der de er sammen og lærer.

Sofia Aniceto er enig.

– Dette er ikke bare et område hvor de spiser. De praktiserer også et av de viktigste aspektene ved hvalkulturen, nemlig sangen. Det er veldig kult at vi har det i Norge.

Kommuniserer også med andre lyder

Knølhvalene bruker flere andre lyder enn sang.

En studie fra 2017 viste at mor og hvalunger også kommuniserer med lyder. Hvalunger «hvisker» til moren sin. Trolig er lyden så lav for at fiender ikke så lett skal høre det.

Forskere har også vist at knølhvaler brukte klokkelignende lyder når de jaktet sammen. De tror hvalene bruker disse lydene for å tiltrekke andre hvaler til jakten og for å koordinere hverandre når det ikke er så lett å se.

Referanser:

Saskia C. Martin, Ana S. Aniceto, Heidi Ahonen, Geir Pedersen & Ulf Lindstrøm: «Humpback Whale (Megaptera novaeangliae) Song on a Subarctic Feeding Ground», Frontiers in Marine Science, 24. mai 2021.

Artikkel fra UiT Norges arktiske universitet: Knølhvalen synger sin egen melodi