Forskning og politikk kan gå hånd i hånd, noe EUs vanndirektiv både har som mål og kan være et eksempel på. 

I et nylig avsluttet prosjekt har forskere fra Albania og Makedonia samarbeidet om å overvåke innsjøen Ohrid.

- Dette har aldri blitt gjort før, sier Susanne C. Schneider, forsker i NIVA og leder for prosjektet.

Aldri forsket sammen før

Biologene fra de respektive landene har tidligere jobbet i hver sin del av innsjøen, og ikke samarbeidet om en felles metodikk. I dette prosjektet, som har vært finansiert av Utenriksdepartementets Vest-Balkan-satsning, har albanske forskere for første gang tatt prøver i Makedonia, og makedonske forskere hatt sitt første feltarbeid i Albania. 

- Harmoniseringen av overvåkningsmetoder har vært et viktig steg i å innføre vanndirektivet, og har krevd tett samarbeid mellom de to statenes representanter, sier Schneider.

- Prosjektet har vært vellykket også på dette området, og er et godt eksempel på hvordan forskning og politikk kan kombineres til et godt resultat, påpeker hun. 

Forledet av fosforopptak

Prosjektet er det første i Albania og Makedonia som har brukt biologiske metoder i henhold til EUs vanndirektiv. Det er samtidig det første prosjektet som har produsert kart over økologisk tilstand for hele innsjøen og dermed krysset landegrenser.

Stor tilførsel av plantenæringsstoffer i innsjøen – såkalt eutrofiering - fører til en gradvis økning av næringssaltinnhold i vannet, med påfølgende oppblomstring av alger og andre organismer.

Fosfor er nødvendig næring for planter. Men når det blir mer fosfor, vokser derfor planter mer. Til slutt får du massevekst av vannplanter og alger, noe ingen ønsker. Men når alger og vannplanter som vokser på bunnen av en innsjø tar opp mye av fosforet, kan fosforet forsvinne fra vannet.

Når man så måler fosforkonsentrasjonene i vannet, er de gjerne lave og man blir forledet til å tro at alt er i orden i innsjøen. Også i Ohridsjøen viste kjemiske vannprøver lave fosforkonsentrasjoner, noe som kunne tyde på at innsjøen ikke var belastet.

Biologien viste derimot andre resultater.

Innsjøen var påvirket

- Til tross for de lave fosforkonsentrasjonene var det mye alger langs strandkanten i innsjøen, forklarer Schneider.

- Gjennom undersøkelser av vannplanter, bunndyr og alger – i tillegg til de vannkjemiske prøvene – fant vi at organismene tar opp fosfor for å bygge biomasse, det vil si mengden av planter og alger. I et økosystem som Ohridsjøen vil det dermed bli en forskjell i det kjemiske og biologiske resultatet av undersøkelsene. Dette betyr ikke at de kjemiske målingene eller biologiske undersøkelsene er feilaktige, men et naturlig resultat av prosessene i økosystemet, sier hun. 

- Konklusjonen er at innsjøen er påvirket og at næringssaltene som tilføres innsjøen tas opp i biomassen.

Serbia og Montenegro neste land ut

Vanndirektivet har som mål at alle vannforekomster minst skal oppnå det myndighetene kaller god økologisk tilstand.

God økologisk tilstand defineres ved at forskerne sammenligner vannprøver med en såkalt referansetilstand, som beskriver hvordan økosystemet hadde vært hvis det ikke hadde vært påvirket.

- Dessverre er Ohridsjøen så påvirket at vi ikke finner noen referansetilstand i denne innsjøen, sier Schneider.

- Vårt neste steg er dermed å undersøke upåvirkede innsjøer i nærheten for å finne sammenligningsgrunnlag med funnene fra Ohrid.

Dette steget krever imidlertid videre kryssing av landegrenser. I prosjektforslaget har forskerne derfor foreslått å inkludere ytterlige to nasjoner i samarbeidet: Serbia og Montenegro. Spesielt i Montenegro er det antatt å være upåvirkede innsjøer.

Samarbeid mellom land i jakten på en referansetilstand er anbefalt i Vanndirektivet, og vil samtidig kunne ha positive politiske følger i ytterligere samarbeid mellom forskere fra regionen, mener forskerne.

Referanse:

Susanne C. Schneider m.fl.: Eutrophication impacts littoral biota in Lake Ohrid while water phosphorus concentrations are low i Limnologica, Volume 44, January 2014.