Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - les mer.
Hver mandag morgen har Lilly Stanescu gått ut og målt nedbør. For sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase fra NILU som takk for innsatsen.(Foto: Rolf Haugen, NILU)
Lilly har tatt prøver av nedbør i 50 år. – Innsatsen hennes er helt uvurderlig
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne.
De første 20 årene tok hun daglige prøver. Senere ble det ukentlig.
Alle prøvene har hun sendt til NILU på Kjeller for videre analyse sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbørsmengde.
– Lilly Stanescu er en av våre aller lengst «ansatte», forteller Kjersti Tørnkvist, avdelingsdirektør for NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi.
– Innsatsen hennes er helt uvurderlig. Vi kunne ikke hatt så god oversikt over luftforurensningen i Norge uten innsatsen til Lilly og de andre stasjonsholderne.
Stasjonsholderne betjener nettverk av målestasjoner
Slik overvåkning er grunnlaget for all miljøforskning. Via disse stasjonene overvåker forskerne atmosfæriske tilførsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-stråling.
Bakgrunnsstasjonene står gjerne i nærheten av gårder eller småbruk. De som bor der, utfører de daglige målingene.
De kalles stasjonsholdere og mottar et honorar for arbeidet – en jobb som gjerne går i arv fra generasjon til generasjon.
Målet med bakgrunnsstasjonene er å finne ut hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge.
Særlig viktig er måling av forurensningen som føres hit med vær og vind – såkalt langtransport. Derfor står også stasjonene plassert slik at de påvirkes minst mulig av lokale utslippskilder.
Lang og tro tjeneste
Ingeniør Rolf Haugen på NILU har hatt det faglige ansvaret for driften av bakgrunnsstasjonen Vatnedalen. Han har blitt godt kjent med Lilly i løpet av de 30 årene han selv har jobbet på NILU.
– Oppgaven Lilly påtok seg for 50 år siden, og som hun samvittighetsfullt og nøyaktig har utført dag etter dag, vitner om evne og vilje til oppofrelse og forsakelse. Vi er dypt takknemlige for hennes innsats i alle disse årene, sier han.
Nå har Rolf nettopp vært på besøk igjen, denne gangen for å overrekke en gravert krystallvase og blomster til Lilly Stanescu som takk for lang og tro tjeneste. Det blir kanskje siste gang han er innom, for bakgrunnsstasjonen i Vatnedalen skal legges ned. Men 80 år gamle Lilly skulle selv gjerne fortsatt litt til.
Han forteller at målebehovene har endret seg med tiden.
– Da Lilly begynte å ta målinger for oss tilbake på 1970-tallet var det sur nedbør, fiskedød og ødelagt skog som resultat av luftforurensning fra kontinentet vi var mest opptatte av. Det følger vi fortsatt med på, men det er heldigvis ikke et like stort problem lenger, sier ingeniøren.
Del av stort internasjonalt arbeid
Annonse
I rollen som stasjonsholder siden 1973, har Lilly vært del av et stor arbeid. Til slutt resulterte det i FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen).
Konvensjonen var resultatet av et omfattende internasjonalt arbeid for å skape forståelse for at luftforurensning kan spres over landegrensene og gi negative effekter i andre land.
Overvåkingen av svovel i luft og nedbør startet i 1972, som en del av omfattende studier av hvordan sur nedbør påvirker skog og fisk (SNSF-prosjektet).
Prosjektet ble senere innlemmet i det nasjonale overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet, samt i det europeiske programmet EMEP (se faktaboks under) og flere andre internasjonale nettverk.
I begynnelsen var det, som nevnt, mest fokus på å studere tilførselen av sur nedbør fra Europa.
Etter hvert ble overvåkningsprogrammet utvidet til å omfatte også andre miljøtemaer, som overgjødsling, bakkenært ozon, stratosfærisk ozon og UV, partikler, miljøgifter og klima.
Lange tidsserier er «arvesølv»
Utslipp i Europa er fortsatt hovedårsaken til sur nedbør i Norge. 90 prosent av svovelen som avsettes her, føres hit fra andre land.
Nitrogen stammer i større grad fra nasjonale utslipp, blant annet landbruk, men mer enn 70 prosent av nitrogenet er langtransportert.
Ifølge beregninger gjort av NILU, var tilførslene av svovel til Norge i 1980 på cirka 200.000 tonn. Tilsvarende tall for 2020 var rundt 40.000 tonn. Det er en nedgang på rundt 80 prosent.
Siden NILUs bakgrunnsstasjoner er spredd over hele landet, får forskerne god oversikt over variasjoner mellom de ulike landsdelene.
I tillegg til svovel og nitrogen måles en lang rekke andre komponenter.
Annonse
Måledata over lang tid kan brukes til å fange opp nye miljøutfordringer, og for å se på forurensningene i ulike sammenhenger. Et eksempel er hvordan partikler påvirker både helse og klima.
– At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er ekstremt viktig for å kunne følge med på trender og utvikling, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist.
– Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt, og mye av dette kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.
EMEP – et felleseuropeisk målenettverk
Det totale overvåkningsprogrammet av kjemiske sammensetninger i luft og nedbør i Norge omfatter 16 målestasjoner.
Ved 13 av stasjonene måles det også hovedkomponenter i nedbør.
Fem stasjoner, blant dem Zeppelinstasjonen på Svalbard, inngår i EMEP-programmet (European Monitoring and Evaluation Programme) under FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP).
EMEP er et overvåkningssamarbeid som har pågått siden begynnelsen av 70-tallet. Den lange innsamlingstiden for data gir en unik mulighet til å se historiske endringer i type og mengde forurensning, og hvordan forurensning transporteres gjennom lufta på tvers av landegrensene.
Samarbeidet involverer rundt 40 land, og bidrar til politiske avtaler om utslippsreduksjoner under LRTAP-konvensjonen.
NILU koordinerer de kjemiske målingene i EMEP-programmet, i tillegg til å utvikle målestrategi, anbefale metodikk, og bidra med opplæring og støtte til medlemslandene.
NILU kvalitetssikrer og lagrer også alle data som mottas fra de over 40 landene som deltar i EMEP-programmet.