Det første du ser når du går inn på portalen EMISYS – Emission Modelling System er et kart over Oslo-området. Så kan du flytte deg rundt i landet, og avhengig av hvor langt inn eller ut du zoomer, endrer utslippsdataene seg.
Hva slags utslipp du ser, får du vite i faktaruten nede på skjermen.
Ved å zoome inn får du se høyoppløste utslipp for lokal trafikk, vedfyring og anleggsmaskiner. Zoomer du litt ut endres det til utslipp for kommunen.
Dersom du zoomer videre ut, ser du i tillegg først utslipp fra innenlandsflyreiser og så utenlandsflyreiser. Jo mørkere rutene eller linjene du ser er, jo høyere utslipp tyder de på.
Vil gjøre utslipp relevante
Forskerne ble inspirert til å lage utslippskartet av en forskergruppe i Finland.
– Vi ville gjerne ha et sted der vi kunne samle utslippsdata fra modeller vi har utviklet og gjøre dem visuelt tilgjengelig på nettet. Utslipp må dessuten ikke vises som grafer. Når de vises på kart, blir de kanskje mer relevante for kommuner og folk flest – her ser du både hvor de skjer og hva de skyldes, forklarer forsker Susana Lopez-Aparicio fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Visualiseringen i kartet er basert på ulike modeller hun sammen med kollega Henrik Grythe har jobbet med over mange år: utslipp fra vedfyring, trafikk, anleggsmaskiner og fly.
– Etter hvert vil vi også legge til mer data. Drømmen vår er å utvikle plattformen videre slik at den viser sanntidsutslipp. Jo mer data vi legger inn, jo mer helhetlig blir bildet av utslippene våre til atmosfæren, forteller Lopez-Aparicio.
Utslipp fra det norske reiselivet
Flystripene på kartet viser flyruter både innenlands og utenlands, og noen av dem er betraktelig mørkere i fargen enn andre.
– De høyeste utslippene er fra flyruter til Spania, Thailand og Hellas. Vi reiser mye, mer enn andre reiser til oss, forklarer Grythe.
Han forteller videre at 90 prosent av alle utslipp mellom Norge og Hellas er knyttet til norske reisende. Grekere reiser mindre til Norge enn omvendt. Det samme gjelder for reiser mellom Norge og Thailand, og Norge og Spania.
Data i plattformen har de produsert i prosjekter NILU har utført for blant andre Miljødirektoratet og Innovasjon Norge. Selve GIS-visualiseringen er det kollegaen Dam Thanh Vo som har stått for.
– Vi har ikke lagt inn data som er tilgjengelige fra andre kilder, som for eksempel Kystverkets utslippsdata fra skipstrafikk. Vi har fokusert på data vi har jobbet med selv, sier Lopez-Aparicio.
Ønsker seg flere samarbeidspartnere
Grythe forteller videre at det som synes på kartet nå, er rene utslippsdata. Men, det finnes også mye annen offentlig tilgjengelig bakgrunnsinformasjon som kan være interessant å koble sammen med utslippene.
Eksempler på dette kan være antall og typer boliger, bygninger eller byggeprosjekter i et område, samfunnsøkonomiske data, befolkningstetthet, energikilder til oppvarming, kjøretøy eller veiegenskaper.
Annonse
Alt dette kan være aktuelt å bruke i ulike typer prosjekter, men som ofte krever litt innsats å få tak i, sette seg inn i eller produsere selv.
Lopez-Aparicio og Grythe håper dessuten at visualiseringen kan fungere som en invitasjon til andre forskere som jobber med problemstillinger der utslipp er en faktor.
– Om andre forskere vil bruke utslippsdata vi har eller har data som kan være interessant å legge inn i modellene våre, er det bare å ta kontakt, sier Lopez-Aparicio.
De to forskerne sier de kan bistå med både bruk og uthenting av data, samt hjelpe til med å tolke og sammenstille egne og andres data.