Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet- les mer.

Her har taubiter og plastposer funnet veien til fjæresteiner på Sotra utenfor Bergen.

Plast på norske strender kommer fra havområdene nær oss

I nord er det mest plast fra fiskeindustrien, mens det i sør er mer vanlige forbruksartikler.

– Det er vi og våre naboland som står for det aller meste av bosset på strendene våre, sier Kjersti Opstad Strand.

Hun er forsker ved Meteorologisk institutt og har sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet (HI) og Nordlandsforskning undersøkt hvor plast som er funnet på syv såkalte OSPAR-strender, kommer fra.

Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of The Total Environment.

Spoler modellene tilbake i tid

OSPAR-strendene har sitt navn fra Oslo-Paris-kommisjonen om registrering av plast på strender. Fem av strendene ligger langs Fastlands-Norge, og to av dem på Svalbard.

OSPAR-strendene er spredt jevnt over hele kysten, og noen av dem er særlig utsatt for plastsøppel.

Strand og HI-kollegaene brukte informasjonen om plastbosset på disse strendene og matet den inn i en modell som så på havdrift, havstrøm, bølger og vind.

– Og så kjører vi modellen tilbake i tid for å finne kildene. Vi spoler rett og slett tilbake. Da får vi svar på det geografiske området som plasten kan komme fra, sier hun.

Figuren viser hvor det meste av plasten kommer fra og hvilken type det kommer mest av på de ulike strendene. I nord er det mest plast fra fiskeriene, mens i sør er det er mer av vanlige forbruksartikler.

Spurte beslutningstakere

Studien kom i stand fordi havforskerne spurte forskjellige aktører og beslutningstakere om hva de synes er viktig å vite om plastforsøpling.

Svaret var tydelig: Hvor er hovedkilden til plastsøppelet som vi finner på strendene?

Nå har modellene gitt dem et tydelig svar: Plasten kommer fra de nærmeste havområdene, som Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen.

– Vi må se på oss selv. Før var det vanlig å tenke at det du kastet på sjøen, det forsvinner. Men det gjør det ikke, sier Strand.

Mye fra fiskeriet

Havforskerne var også interessert i å finne ut hvilken type plastsøppel som driver i land på OSPAR-strendene.

– På toktene våre i Barentshavet har vi sett at mellom 40 og 60 prosent av plasten vi finner, er fiskerirelatert, sier HI-forsker Bjørn Einar Grøsvik.

– Det er et tydelig avtrykk av plast fra fiskerisektoren i Barentshavet. Det er oftest taubiter, taustumper og deler av garn, legger han til.

Dette stemmer også for de nordligste OSPAR-strendene. I nord er det mest plastsøppel fra fiskerisektoren. Men på de tre sørligste strendene driver det også i land mer vanlige forbruksartikler, som bruskorker, chipsposer og bomullspinner.

OSPAR-strendene i Norge merket med stjerne.

OSPAR-strendene

OSPAR-strendene har sitt navn fra Oslo-Paris-kommisjonen om registrering av plast på strender. I Norge finner vi (se kart over):

  • Luftskipodden, Svalbard (A)
  • Brucebukta, Svalbard (B)
  • Sandfjordneset, Finnmark (C)
  • Rekvika, Troms (D)
  • Været, Trøndelag (E)
  • Kviljo, Agder (F)
  • Hvaler, Østfold (G)

Referanse:

Kjersti Opstad Strand mfl.: Potential sources of marine plastic from survey beaches in the Arctic and Northeast Atlantic. Science of The Total Environment, 2021. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2021.148009

Powered by Labrador CMS