Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt, ble skutt opp 8. juli 2014. Analyser av store mengder data fra satellitten brukes for å avdekke mønstre i skipstrafikken som avviker fra normalen. (Illustrasjon: Norsk Romsenter/FFI/NASA)
Stordata kan avsløre spionskip
Forskere har avslørt unormal sivil skipstrafikk nær norske militærbaser og øvelser. Mye tyder på at utenlandsk sivil skipsfart blir brukt til overvåkning eller etterretning, ifølge forsker.
Akkurat nå befinner hundrevis av utenlandske skip seg i norsk farvann. Alle kan ikke kontrolleres av kystvakten og norske myndigheter.
Hvordan vet vi hvem som har uærlige hensikter i et slikt mylder av bevegelser?
Et pågående prosjekt viser hvordan vi kan oppdage og avdekke skjulte maritime nettverk der sivile skip og selskaper er involvert i mistenkelig oppførsel langs norskekysten. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarets Forskningsinstitutt i Norge og Naval Postgraduate School i USA.
Forskerne har brukt historiske opplysninger om skipstrafikk, såkalte AIS-data, samlet inn med norske mikrosatellitter siden 2014. Disse dataene, som er offentlig tilgjengelige for alle, kjøres gjennom det som kalles for en sosial nettverksanalyse for å finne skjulte sammenhenger og bevegelsesmønstre i kaoset.
Gjennom stordataanalyse programmert i et eget statistikkprogram, har forskerne identifisert sivile skip som seiler sakte nær militærøvelser, militærbaser og installasjoner som i Vardø, Andøya, Ørlandet og Haakonsvern.
– Våre analyser viser at det ofte er de samme skipene eller skip med samme eier som gjerne oppholder seg lenge i sensitive områder, sier Frank Brundtlands Steder fra FFI.
Det kan dreie seg både om utenlandske fiskefartøy, transportskip og forskningsfartøy.
FFI-forsker Frank Steder forklarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hvordan de har analysert mange år med skipstrafikkdata for å avdekke skjulte nettverk og mistenkelig adferd. (Foto: NCI agency)
FAKTA OM AIS
· AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.
· AIS transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten, og av AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2.
· Kystverket har som myndighetsoppgave å tilrettelegge AIS data for andre nasjonale myndigheter som Hovedredningssentralene, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og politiet.
· Tilgang på AIS data er en viktig del av grunnlaget for utøvelse av sjøtrafikksentraltjenester, søk- og redningstjenester og myndighetsutøvelse langs kysten og i havområdene.
(Kilde: Kystverket)
Kan varsle om mistenkelig oppførsel
Hvis vi kombinerer stordataanalyser med pågående overvåking, vil norske myndigheter få bedre oversikt over hva som skjer i norske farvann, mener Steder.
– Hvis vi ser at flere skip eid av et bestemt firma har et uvanlig bevegelsesmønster, er ikke det nødvendigvis et bevis på etterretningsvirksomhet. Men det gir oss en pekepinn på at vi bør holde et ekstra øye med dette skipet og andre skip tilknyttet det samme selskapet eller landet, sier Steder.
– Russland har som offisiell politikk at sivile skip skal og kan brukes for å utøve sjømakt. Ved å studere historisk adferd til sivile fartøy i og rundt militære områder og militær aktivitet i Norge kan vi bedre forstå eventuell samspill mellom militære og sivile fartøy i en eventuell fremtidig konflikt, sier Steder.
Dette er AIS sporing av et utenlandsk skip som har seilt store avstander samtidig som det har vært innom militære øvelser og militære baser i Norge. Det har også seilt parallelt med undervannskabler/kommunikasjonskabler ut fra Norge. (Illustrasjon: FFI)
– Bør følges opp
Orlogskaptein Stian Schnelle har skrevet masteroppgaven som en del av prosjektet. Her har han tatt utgangspunkt i AIS-data fra 2014 og 2017 for å gjennomføre ulike maritime nettverksanalyser. Totalt ble 156 russiske fartøy og 49 kommersielle og statlige russiske selskaper identifisert i disse historiske stordataanalysene.
Mange av de samme fartøyene gjennomfører gjentatte stopp flere steder langs kysten, og det er identifisert avvik i forbindelse med både egne og allierte øvelser, skriver Schnelle i avhandlingen.
Steder var veileder for oppgaven. Han understreker at hensikten med oppgaven ikke var å avdekke utenlandsk etterretning, men å vise at bruk av historisk stordata- og sosial nettverksanalyse kan bidra til bedre maritim situasjonsforståelse .
– Samtidig kan det nok finnes informasjon her som bør følges opp av norske myndigheter, sier Steder.
I 2020 skal Norge skyte opp en ny mikrosatellitt. Denne skal brukes til å finne skip som har slått av AIS-senderen eller bevisst sender ut feil informasjon for å skjule hvor de er. Dette kan du lese mer om i denne saken fra Forsvarets forskningsinstitutt.
· Wayne Porter, Chris Callaghan og Rob Schroeder fra NPS har bidratt til prosjektet, sammen med forskerne Dagfinn Furnes Vatne og Frank Brundtland Steder fra FFI.
