Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.

Hvis du befinner deg i et varmt og tørt rom vil dråpene fra pusten din holde seg svevende lenger og gi økt smittefare.
Hvis du befinner deg i et varmt og tørt rom vil dråpene fra pusten din holde seg svevende lenger og gi økt smittefare.

Dråper fra pusten din kan sveve i timevis

Skillet mellom luftsmitte og dråpesmitte er ikke så klart som mange tror. Dråper med virus kan holde seg svevende i et rom i timevis.

Publisert

Når vi puster, snakker, ler, hoster og nyser kommer det små og store dråper ut av munnen vår. Hvis du har et virus i kroppen kan disse dråpene utgjøre en smittefare for andre.

Men hvordan oppfører disse dråpene seg egentlig? Hvor lenge og hvor langt svever de, og kan de spre smitte? Det er temaet i en ny forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Større dråper kan også sveve

Ved hjelp av modeller som beskriver aerosolfysikken har forskerne sett på hvordan ulike dråper oppfører seg under ulike forhold. Temperatur, luftfuktighet og dråpenes innhold av salter og andre faste stoffer er tatt med i beregningene. Resultatene kan overraske.

Ifølge norsk helsinformasjon skjer dråpesmitte når en person er i nærkontakt innenfor en meter med noen som har luftveissymptomer som hoste og nysing.

Rådende oppfatning er at smittestoffer må befinne seg i partikler mindre enn 5 mikrometer i diameter for å utgjøre såkalt luftbåren smitte - det vil si for at smittestoffene skal kunne holde seg i luften over lengre tid og overføres til andre over en distanse på mer enn en meter.

I følge FFIs rapport kan respiratoriske dråper med en utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer i diameter holde seg svevende i timevis. Denne kunnskapen kan få betydning for smitteverntiltak og gjøre oss bedre forberedt på fremtidige viruspandemier, mener forskerne.

– Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer kan holde seg svevende lenge under visse forhold. De har potensial for å bidra til såkalt luftsmitte. Vi trenger virusspesifikke data for å fastslå om dette er tilfelle eller ikke, men aerosolfysikken tilsier at dette er en mulighet, sier forskningsleder Anders Helgeland ved FFI.

– Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer kan ha potensial for å bidra til såkalt luftsmitte, sier forskningsleder Anders Helgeland.
– Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer kan ha potensial for å bidra til såkalt luftsmitte, sier forskningsleder Anders Helgeland.

Trenger mer kunnskap om dråper

­Hvor stor smittefaren er kommer an på flere forhold, blant annet hvor lenge viruspartikler kan holde seg infeksiøse i en dråpe, hvor mye virus ulike dråper inneholder og hvor store mengder virus som må til for å forårsake smitte. Dette vil variere fra virus til virus, understreker Helgeland.

– For mange virustyper vet vi for lite om overlevelsestid og infeksiøs dose til å gi nøyaktige beregninger om smittefare, påpeker han.

Forskerne mener vi også trenger mer empiri om respiratoriske dråper. For eksempel dråpefordeling ved ulike aktiviteter, og hva dråpene inneholder.

– Størrelsesfordelingen på dråper fra nysing, hosting, prating og pusting ser ut til å være ganske lik, sier han.

Forskeren forklarer at forskjellen er mengden dråper som produseres og utgangshastigheten. Mengden og hastigheten er naturlig nok størst ved hosting og nysing. Men alle respiratoriske aktiviteter, også snakking og pusting, vil skape dråper som kan holde seg svevende lenge. De transporteres over lange avstander innendørs.

Varme og tørre rom gir lenger svevetid

Det er flere forhold som påvirker hvor lenge en dråpe svever. Lavere luftfuktighet og høy temperatur i et rom fører til økt fordamping, som igjen fører til at dråpene holder seg svevende lengre.

Hvis en dråpe har lavt innhold av salter og andre faste stoffer, vil det også gi økt fordampning og lengre svevetid.

Det er spesielt de mellomstore dråpene på 50 til 150 mikrometer som påvirkes av luftfuktighet og temperatur.

– Det er komplekse mønstre for luftstrømning også innendørs. Har du et rom med tørr luft og en varmeovn som lager luftstrømmer er det ikke sikkert to meters avstand beskytter deg mot smitte, sier Anders Helgeland.

Referanse:

Espen Åkervik mfl.: Luftbåren smitte av virale luftveisinfeksjoner fra et aerosolfysisk perspektiv. FFI-rapport, 2020.

Artikkelen er oppdatert 09.10 29.06.20