Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Knut Svenes og Andreas Skauen jobber begge med oppskytningen av den norske mikrosatellitten NorSat-3. (Foto: Christian Tandberg/ FFI)
Slik virker norske mikrosatellitter
Hva er på størrelse med en mikrobølgeovn, haiker 600 kilometer ut i verdensrommet og holder oversikt over tusenvis av skip? Svaret får du i en ny podcast fra FFI.
Visste du at Norge har sendt fire mikrosatellitter ut i verdensrommet? De brukes blant annet til å avdekke miljøkriminalitet og ulovlig fiske, og til å bedre sjøsikkerheten langs norskekysten.
Neste år skal en ny norsk mikrosatellitt kalt NorSat-3 skytes opp. Den er enda mer avansert enn sine forgjengere. I denne utgaven av FFIs podcast Ugradert kan du høre mer om dette lille norske romeventyret.
Du finner podcasten nederst i artikkelen.
Haiker ut i rommet
FFI-forskerne Knut Svenes og Andreas Skauen er «mission manager» og «payload manager» på NorSat-3 prosjektet.
Satellitten er nesten ferdig bygget, men de vet ennå ikke nøyaktig hvor oppskytingen skal finne sted.
– Vi kjøper ikke en egen rakett, for det er fryktelig dyrt, vi må haike. Det er flere land og selskaper som tilbyr plass på oppskyting, men Norsk Romsenter har ennå ikke skrevet avtale, forteller Andreas Skauen.
Instrumentene skal testes i FFIs miljølaboratorium før oppskyting.
– Da blir de plassert i termisk vakuum for å teste om de tåler temperatursvingningen i verdensrommet, og så blir de rett og slett ristet for å se om de tåler vibrasjonene fra oppskytingen, sier Svenes.
Tar bilder på 600 000 meters avstand
Svenes mener det mest kompliserte med hele prosjektet er å utvikle gode nok instrumenter.
Mikrosatellittene som alt er der ute fanger opp AIS-signaler – identifikasjonssignaler som alle store skip er pålagt å sende ut. NorSat-3 skal i tillegg fange opp signaler fra skipenes navigasjonsradar. Slik kan vi identifisere skip som bevisst jukser med AIS-signalene de sender ut.
– Det er her teknologien presses mest. Sensorene som skal plukke opp signaler fra AIS-sendere og skipsradarer må være veldig følsomme. Satellitten er opptil 2800 kilometer unna der signalene blir sendt ut, sier Svenes.
Radarsignaler er dessuten mer komplisert å bearbeide enn AIS. AIS er en «ferdig» beskjed om hvor et skip er og hva det heter. Radarsignalene må peiles og tolkes for at systemet skal skjønne hvor signalet kommer fra. Det krever mer avansert programvare og beregning.
Apropos avanserte instrumenter. I 2022 er planen å sende opp enda en mikrosatellitt – NorSat4. Den skal få et kamera som tar bilde av skip på mer enn 600 kilometers avstand, i mørketiden. Umulig, tenker du kanskje? Tydeligvis ikke. Kameraet er allerede bestilt og skal lages av et fransk firma. Forklaringen hører du 13 minutter ut i sendingen.
