Azti (11) kommer fra en stolt familie med minehunder, men er spesialtrent til å lukte seg frem til gammel sprengstoff på byggeplasser. (Foto: Espen Hofoss)
Azti (11) kommer fra en stolt familie med minehunder, men er spesialtrent til å lukte seg frem til gammel sprengstoff på byggeplasser. (Foto: Espen Hofoss)

Dynamitt-hunder finner glemt sprengstoff på byggeplasser

Siden 2016 har spesialtrente hunder snust seg frem til 500 kilo gjenglemt sprengstoff på norske anlegg. Men til neste år får ikke anleggsbransjen lov til bruke hundene lenger.

Published

– Du rekker nesten ikke å bli redd når sånne ting skjer, sier Jon Arne Henriksen.

Han er anleggsarbeider på det som skal bli politiets nye beredskapssenter ved Taraldrud i Ski. 8. oktober var han i ferd med å grave bort løsmasser etter en sprengning da han oppdaget en dynamittpølse i grabben. Tenneren satt fortsatt i.

Det er slettes ikke uvanlig at det blir liggende igjen udetonert sprengstoff, såkalte forsagere, etter sprengningsarbeid på byggeplasser. Her er forsageren som dukket opp rett ved E6 på Taraldrud. (Foto: Marius Hofseth / ÅF Advansia)
Det er slettes ikke uvanlig at det blir liggende igjen udetonert sprengstoff, såkalte forsagere, etter sprengningsarbeid på byggeplasser. Her er forsageren som dukket opp rett ved E6 på Taraldrud. (Foto: Marius Hofseth / ÅF Advansia)

Henriksen stoppet gravemaskinen og ropte på skytebasen.

– Du begynner jo å tenke på om det ligger mer sprengstoff der nede. Her går jo E6 like ved, så det er ikke bare meg det går ut over hvis det smeller, sier han.

Sprengstoffet viste seg å stamme fra da E6 ble utvidet for 15 år siden. Når det sprenges på byggeplasser, blir det noen ganger liggende igjen udetonert dynamitt.

Det er dynamitt som ligger igjen i gamle borehull som er årsaken til flest uhell. I februar 2016 omkom en gravemaskinfører da han traff en gammel sprengladning under pigging ved E16 i Bagn i Valdres.

Så da Henriksen kom over dynamitten på Taraldrud tok entreprenør Skanska ingen sjanser.

De ringte 112. Politiets bombegruppe kom på befaring, men mente at gammel dynamitt er utenfor deres fagområde. Dermed ba politiet Forsvaret om hjelp.

Hvordan lukter gammel dynamitt?

Litt senere samme dag begynte telefonen å kime hos hundefører Vegar Falsten.

Han jobber på et prosjekt der Statens vegvesen, Forsvarets hundeskole og FFI trener opp hunder til å finne gammelt sprengstoff som ligger begravd under jorden. Siden prosjektet ble startet opp i 2016, har de snust seg frem til cirka 500 kilo sprengstoff på norske byggeplasser og veianlegg. Største enkeltfunn var 50 kilo.

– Det er ørsmå nyanser her, forklarer Falsten.

– Det er mange som jobber med hunder som kan lukte seg frem til for eksempel miner og granater i terrenget. Men disse hundene klarer ikke nødvendigvis å finne sprengstoff som ble brukt i byggeprosjekter for 30–40 år siden. Ulike typer sprengstoff har ulik lukt. Og luktene forandrer seg etter hvert som tiden går.

Falsten samarbeider med FFI-forskere som har ekspertkompetanse i kjemi. De har analysert en rekke prøver av gammelt sprengstoff som er funnet på byggeplasser for å finne ut hva hundene skal trenes opp til å lukte etter.

Forskerne har satt sammen en «luktpakke» som Falsten bruker til å trene opp sine hunder.

– Det er mange ulike typer stoffer vi kan komme ut for. Hver hund er trent opp spesielt på å oppdage tre til fire ulike stoffer. Så når vi har med oss fire hunder på oppdrag, dekker de til sammen det vi teoretisk kan komme over av gamle stoffer.

Dynamitthundene

  • Treårig forskningsprosjekt der Statens vegvesen og Forsvarets forskningsinstitutt samarbeider om å trene opp og bruke hunder for å søke etter eksplosiver.
  • Hundene skal redusere risikoen for at anleggsarbeidere møter på sprengstoff fra tidligere byggeprosjekter.
  • Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.

Fininnstilte hundeneser

Åtte hunder er med i prosjektet. De fleste er avlet frem hos Norsk folkehjelps treningssenter i Bosnia og kom til Forsvarets hundeskole på Hauerseter da de var åtte måneder gamle. Her er de blitt trent og spesialisert til sitt bruk.

Ved hundeskolen har de blant annet et rom fylt med grus og sand. I et annet er mursteiner stablet opp. I sanden og inne i mursteinene gjemmer hundetrenerne små mengder sprengstoff som hundene leter etter under trening. Vi snakker gjerne om noen få gram.

– Når vi kommer ut på oppdrag, er det gjerne flere hekto eller kilo som ligger begravet. Da er det ikke noen tvil hos hundene, sier Falsten. Han hevder hundene har snust seg frem til sprengstoff som ligger hele 1,5 meter under bakken.

Det største enkeltfunnet Falsten har kommet over var 50 kilo. Da sto en av hundene på to bein og ville løpe utenfor det området der de egentlig skulle søke. Føreren slapp hunden. Der hunden markerte, fant de to gjenglemte kasser med 25 kilo.

Legges ned ved nyttår

Vegar Falsten og hundene han trener farter land og strand rundt for å gjøre det tryggere på byggeplasser. (Foto: Espen Hofoss)
Vegar Falsten og hundene han trener farter land og strand rundt for å gjøre det tryggere på byggeplasser. (Foto: Espen Hofoss)

På Taraldrud markerte hundene flere steder, blant annet der dynamittpølsa hadde ligget dagen i forveien, men det ble det ikke gjort flere store funn. Dermed kunne arbeidene fortsette.

Hvordan liknende hendelser skal håndteres i framtiden er usikkert. Forskningsprosjektet ved FFI avsluttes nemlig ved årsskiftet.

Forsvarsstaben har bestemt at Forsvarets hunder ikke skal brukes til søk etter sprengstoff under anleggsarbeider etter at prosjektet er avsluttet i 2019. De mener Forsvaret ikke bør være en aktør i markeder hvor sivile firmaer kan etablere og utføre oppgaven.

Det er bistandsinstruksen som legger føringer for når Forsvaret skal gi bistand til politiet. Søk og rydding etter sprengstoff på byggeplasser og i veianlegg dekkes ikke nødvendigvis av denne instruksen.

Utfordringen blir da å finne en alternativ løsning for videre bruk av hund i søk etter eksplosiver.

– Detaljene i en slik løsning må avklares med flere aktører og samarbeidspartnere i forsvarssektoren og det sivile, sier forskningsdirektør Janet M. Blatny ved FFI.

– Uforsvarlig

I dag er det entreprenørenes ansvar å sjekke at det ikke ligger udetonert sprengstoff igjen etter egen aktivitet på en byggeplass eller et veianlegg. Dette er spesielt aktuelt når veier skal bygges om. Statens vegvesen bruker blant annet hunder når de skal utbedre tunneler.

– Når vi skal senke nivået på veien i en tunnel eller i dagen, må vi fjerne masse. Da bruker vi hundene til å forsikre oss om at arbeidet er trygt, sier senioringeniør Harald Fagerheim i Statens vegvesen.

Fagerheim har jobbet med problematikken gjenglemt sprengstoff og sikkerhet ved sprengningsarbeider i mer enn 20 år.

– Vi hadde blant annet en detonasjon på E6 i 2007 der vi ikke skjønte årsaken. Vi var rett og slett ikke klar over at problemet var så omfattende, sier han.

– Etter ulykken på E6 begynte vi å lage rutiner for arbeidene, for å unngå ulykker. Men det var først da samarbeidet med FFI og Forsvarets hundeskole begynte at det ble fart på sakene. Du kan ha så mange rutiner du vil. Ingenting slår en hundenese.

Fagerheim er klinkende klar i sin sak.

– Nå har vi opparbeidet masse kompetanse. Hvis vi mister tilgangen til slike hunder, er det direkte uforsvarlig.