Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.

Høsten 2022 ble FFIs overvåkingssverm Valkyrie testet sammen med hærstyrker på Rena. Mathias Minos-Stensrud gjør svermen klar til takeoff.
Høsten 2022 ble FFIs overvåkingssverm Valkyrie testet sammen med hærstyrker på Rena. Mathias Minos-Stensrud gjør svermen klar til takeoff.

Slik jobber forskerne for å utvikle fremtidens droner til bruk i krig

Når droner angriper må forsvaret skje raskt og automatisk.

Du hører dem ikke. Du ser dem ikke. Men de er der, i luften over deg. Droner er allerede en del av Forsvaret og kommer til å få en mer sentral rolle i fremtidens krigføring.

I dag bruker det norske forsvaret luftdroner først og fremst til overvåking og til å finne posisjonen til mål på bakken. Disse dronene fjernstyres av en eller flere operatører.

Men kunstig intelligens gir helt nye og til dels skremmende muligheter: Teknologien er kommet så langt at svermer med droner utstyrt med våpen og kameraer kan styre seg selv og løse oppgaver på egen hånd, uten kontakt med operatører.

Dette er trusler vi også må kunne forsvare oss mot.

FFIs forskningssverm består av såkalte flamingoer – egendesignede droner som er bygget opp av kommersielle komponenter, karbonfiberplater og 3D-printede deler, men der forskerne har utviklet programvaren og algoritmene, det vil si hjernen som styrer systemet.
FFIs forskningssverm består av såkalte flamingoer – egendesignede droner som er bygget opp av kommersielle komponenter, karbonfiberplater og 3D-printede deler, men der forskerne har utviklet programvaren og algoritmene, det vil si hjernen som styrer systemet.

Må kunne løse oppgaver uten fjernstyring

En av forskerne som jobber med hvordan Forsvaret kan bruke droner i fremtiden, er Mathias Minos-Stensrud fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

De siste årene har han og kollegene utviklet en sverm der dronene kommuniserer med hverandre og samarbeider om å overvåke det som skjer på bakken.

Målet er at én operatør skal kunne styre en slik sverm alene ved å gi den konkrete oppgaver som svermen løser uten å bli «detaljstyrt».

Systemet må også klare å behandle sensordataene dronene henter inn, skille ut det som er vesentlig og presentere det slik at operatøren ikke drukner i informasjon.

Podcast: Om forskning på droner

Krigen i Ukraina har vist hvordan droner kan brukes på nye måter i krig. Det er bare begynnelsen, mener forsker Mathias Minos-Stensrud. I denne episoden av podcasten Ugradert forteller han om hvordan forskere jobber for utvikle framtidens dronesystemer og droneforsvar. Hva er egentlig mulig å få til med dagens teknologi og hva kan vi vente oss om 20 år?

Hør hele episoden her.

Forskerne mener nå at systemet er modent nok til å industrialiseres. Det vil si at en kommersiell aktør overtar utviklingen og gjør svermen til et produkt som kan kjøpes på det internasjonale markedet.

– Vi kommer nok til å se svermer med droner som jobber i offensive formasjoner tatt i bruk ganske raskt, tror Minos-Stensrud.

Men hvem som blir de første til å utvikle og bruke det, vil han ikke spekulere i.

En ukrainsk sanitetssoldat tester ut en drone for å lete etter sårede. Ukraina utgjør et stort og potensielt viktig kamplaboratorium der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng.
En ukrainsk sanitetssoldat tester ut en drone for å lete etter sårede. Ukraina utgjør et stort og potensielt viktig kamplaboratorium der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng.

Ukraina er et krigslaboratorium

Droner er på ingen måte noe nytt i krigssammenheng. USA har i flere tiår brukt store, fjernstyrte droner til angrep og overvåking.

Men det er bare ti år siden det kinesiske teknologiselskapet DJI kom med de første kommersielle kvadrokoprene. Det er droner med fire propeller.

Etter det har dronebruken eksplodert, både til filming, søk og redning og overvåking.

I Ukraina ser vi hvordan droner brukes på nye måter, både som angrepsvåpen, til overvåking og som en del av propagandakrigen.

Russerne bruker iranske Shahed droner som styrer av seg selv inn mot forutbestemte mål. Ukrainerne har brukt kommersielle droner som slipper små sprengladninger, på intetanende soldater på bakken.

Droneteknologien gjør også at krigen blir kringkastet på en helt ny måte. På internett finner du en overflod av videoer fra slagmarken, filmet med drone, der de mest vellykkede og spektakulære angrepene brukes for alt det er verdt av begge sider.

– Ukraina utgjør en svært stor og potensielt viktig «battle lab» der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng som vi i Europa og Vesten ikke har hatt tilgang til siden andre verdenskrig, sa sjefforsker Morten Hansbø ved FFI til Forsvarets Forum i en reportasje tidligere i vinter.

Vil ha automatisk droneforsvar over hele landet

FFI forskerne mener det bør settes av store ressurser til forskning og utvikling på området fremover.

– Kampluftvernet vi har i dag, fungerer godt mot tradisjonelle trusler i luften, men fungerer dårlig mot mange av de potensielle dronetruslene, sier Morten Hansbø.

Han mener det er sannsynlig at droner vil brukes meget aktivt i en første angrepsbølge mot oss eller som en del av en hybridkrig. Sabotasjeaksjoner kan påføre oss store tap.

Små droner er vanskelige å oppdage og stoppe. FFI har utviklet en avskjæringsdrone som kan følge og stoppe fiendetlige droner. Denne ble demonstrert under teknologieksperimentet LandX22. (Video: FFI)

Ifølge Hansbø må et droneforsvar bestå av flere ulike motmidler, og vi vil trenge tusenvis av enheter for å fylle behovet rundt om i Norge. Systemet må i stor grad være autonomt.

– Når du skal forsvare deg mot droner og missiler, må det meste kunne foregå automatisk fordi ting skjer for raskt til at mennesker kan stå for kontrollen, sier Hansbø.

I podkasten under forteller Mathias Minos-Stensrud mer om hvordan svermen er utviklet og hvilke praktiske problemer som gjenstår å løse før den kan gjøre nytte for Forsvaret. Han snakker også om hvordan FFI jobber med å utvikle forsvar mot droner.

Powered by Labrador CMS