Krigen i Ukraina eskalerer. Europa er inne i sin største sikkerhetspolitiske krise siden avslutningen av Den kalde krigen for 30 år siden.
Russland invaderte Ukraina torsdag 24. februar. Hva vet vi om Russlands økonomi og militærstrategi?
Vi spurte forskerne Una Hakvåg og Sverre Diesen. Begge arbeider ved Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) avdeling Strategiske analyser og fellessystemer.
Hakvåg har studert Russland i mange år og har kunnskap om sikkerhetspolitikk, forsvarsutvikling og spesielt den nasjonale økonomien. Diesen var Norges forsvarssjef i årene 2005 til 2009. Ved FFI har han særlig arbeidet med globale trender og påvirkningsoperasjoner. Han har i sin karriere møtt mange russiske militære og vet litt om hvordan de ser på sine omgivelser.
Podcast: Om krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina er også tema i denne episoden av Forsvarets forskningsinstitutts podcastserie Ugradert.
I skrivende stund er Moskva-børsen fortsatt stengt, etter at den russiske rubelen falt 30 prosent i verdi.
– Når børsen åpner igjen vil vi se et kraftig kursfall, tror Una Hakvåg. Når rubelen har svekket seg så sterkt mot dollar og euro, betyr det at sanksjonene berører nesten alle deler av russisk næringsliv. Det rammer folk flest. Russland har ikke råd til dette.
Hun forteller at da Putin sist gikk til valg i 2018, lovet han russerne økt levestandard. De løftene har han hatt store problemer med å innfri. Heller ikke før krigen var den økonomiske veksten høy nok. Misnøyen er forsterket. Vi ser også økt murring blant den økonomiske eliten.
– Problemet er at økonomiske beslutninger og militære avgjørelser er to atskilte sfærer i Russland. Det kan ta lang tid før de økonomiske konsekvensene også får følger for sikkerhetspolitikken, sier hun.
– Hva er denne krigens skrekkscenario?
– Et nytt Tsjetsjenia med gjentakelse av det som skjedde i Groznyj. Byen ble i praksis utslettet. Når det de gjør på bakken ikke fungerer, er en worst case at de bomber ned store deler av Ukraina, sier Hakvåg.
– Da snakker vi om Kyiv som et nytt Stalingrad og om en enorm kostnad, sier Sverre Diesen.
Både Una Hakvåg og Sverre Diesen arbeider ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer.(Foto: Lars Aarønæs)
Hjemmebanen truer Putin
– Hva ønsker dere som forskere å finne ut mer om?
– Putin lever ekstremt farlig på hjemmebane. Hvilken informasjon vil etter hvert komme ut til den russiske befolkningen? Jeg tenker spesielt på antall falne soldater og drepte i sivilbefolkningen i Ukraina, sier Hakvåg.
Hun ser at regimet er engstelig.
– Tegnene er at stadig flere russiske medier blir stengt. De hittil få demonstrasjonene blir slått hardt ned på. Det samme gjelder all informasjon som kan skade dem. Det er blitt vanskeligere å få tilgang til internett, som før var relativt fritt.
Kina tenker egeninteresse
Annonse
– Økonomisk kan kineserne kompensere litt av effekten av sanksjonene. De vil støtte Russland så lenge det er i deres interesse. De vil ikke se russerne ydmyket, og er sikkert ikke interessert i å se Russland gå konkurs. Men Kina vil neppe plukke opp hele regningen for sanksjonene, tror Sverre Diesen.
Una Hakvåg tror kineserne bare vil støtte Russland i den grad de ser seg tjent med det.
– Kina er absolutt uinteressert i å bli slått i hartkorn med Putin.
Diesen forklarer at de ikke tjener på at verdensøkonomien får et tilbakeslag. De kan hjelpe Russland økonomisk ved å overta en del av gassen som ikke kan selges i vest. Men skal russerne selge mer gass til Kina vil det ta tid og store summer å få leveransene på plass. For kineserne må det fortone seg som økonomisk nødhjelp.
– Kina er Russlands viktigste handelspartner med 13 prosent av eksporten. EU er likevel viktigere generelt. Med de frosne reservene har Putin nå bare tilgjengelige midler i form av gull og kinesiske yuan, sier Hakvåg.
Europa undervurdert
– Russerne undervurderte Europa. De har hatt fortellingen om et Europa som er splittet, som er avhengig av store byråkratiske prosesser og der alle beslutninger tar tid. De har antakelig tenkt at det ville ta tid å få på plass andre sanksjoner, sier Hakvåg.
– Putin har gjort tre store feil. Han undervurderte det ukrainske forsvaret. Han undervurderte Vestens evne og vilje til å stå samlet. Og han undervurderte uviljen i den russiske befolkningen. For den jevne russer er spørsmålet om Ukraina ikke eksistensielt. Det er et marginalt tema, selv om Putin er opptatt av den historiske enheten han ser, forklarer Diesen.
– Hva er det beste vi kan håpe på?
– At noen i posisjon i Russland eller andre krefter innser at det Putin gjør ikke er i Russlands interesse på noen måte og derfor fjerner ham. At vi får noe annet, kan vanskelig være mer negativt enn det som gjelder nå, svarer Sverre Diesen.
– Men det kan ta tid, påpeker Una Hakvåg.
Hør hele podcast-episoden med Una Hakvåg og Sverre Diesen her:
