Denne uken er det seks måneder siden russiske stridsvogner rullet over grensen og inn i Ukraina.

Russland kontrollerer nå 20 prosent av Ukrainas territorium. Av Ukrainas 44 millioner innbyggere har 6 millioner flyktet ut av landet. Over 7 millioner er internt fordrevne. Konflikten påvirker økonomien og dagliglivet til mennesker over hele Europa.

Hvordan står det til med det russiske krigsmaskineriet? Hva er de humanitære følgene av krigen? Hvor lenge kan krigen vare? Og ikke minst: Hvilke mulige veier finnes det ut av konflikten?

– Har skutt seg selv i foten

Ifølge forsker Kristian Åtland er det veldig lite som har gått som planlagt for Russland i denne krigen.

Da Russland først gikk inn i Ukraina, holdt Russlands president Vladimir Putin en tale der han listet opp fire mål med det han kalte en spesialoperasjon:

1. Demilitarisere Ukraina. Det vil si å knuse det ukrainske forsvaret.

2. «Denazifisere» Ukraina. Dette var Putins måte å si at han ville avsette Zelenskyj og bli kvitt det sittende regimet.

3. Beskytte russere i Ukraina

4. Hindre videre Nato-utvidelse.

– Ingen av disse fire målene er nådd, sier Åtland.

– Ukraina kjemper videre, ledet av Zelenskyj. Jeg tviler på at den etnisk russiske befolkningen i Ukraina føler seg tryggere enn før. De er også blitt rammet av de russiske angrepene. Mange er blitt drept, såret, drevet på flukt eller deportert til Russland mot sin vilje, sier Åtland.

Han forteller videre at oppslutningen om Nato har økt i og utenfor Ukraina.

– Russland har klart å fremprovosere søknader om Nato-medlemskap fra Sverige og Finland. Summen av dette er at Russland har oppnådd det motsatte av det de ville. De har skutt seg selv i foten, sier forskeren.

Tre muligheter

Mange venter nå på en ukrainsk motoffensiv.

Tor Bukkvoll ser tre aktuelle scenarioer den nærmeste tiden.

1. Ukraina setter i gang en motoffensiv og lykkes.

­– Da kan dette være over, kanskje ikke til jul, men forholdsvis kjapt, sier han.

– Ut fra det vi har sett så langt, tyder lite på at Russland vil klare å snu en slik utvikling. De kan selvsagt erklære krig og massemobilisere egne styrker. Men det er et enormt apparat som skal settes i gang. Det vil sende mange uerfarne, dårlig trengte, dårlig utstyrte og lite motiverte soldater til fronten.

Bukkvoll mener det er høyst usikkert om det vil lykkes. Og det vil dessuten være vanskelig for Putin å selge inn til opinion og støttespillere.

2. Ukraina setter i gang en motoffensiv. Den lykkes delvis, men ikke helt.

– Ukraina klarer å ta tilbake noe, men Russland beholder mye av det de har tatt. Da kan vi få i verste fall få en fastlåst situasjon, med en krig som varer i mange år.

3. Ukraina setter i gang en motoffensiv og mislykkes.

– Det ser kanskje ikke så sannsynlig ut, men Russland er fremdeles overlegen på en del områder, for eksempel antall våpen. Og Ukraina kan gjøre feil i motoffensiven. Det er vanskeligere å angripe enn å forsvare seg. Hvis det går riktig ille, kan man her godt se for seg at Russland på nytt prøver å innta Kyiv.

Bukkvoll mener dette også trolig vil bli en langvarig konflikt.

– En større russisk militær seier vil ikke bety fred, bare at den ukrainske motstanden går over i geriljamodus, sier han.

– Kjempetap for Russland

Det er vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning, mener Bukkvoll.

– Begge parter tror fremdeles de kan oppnå mer ved å bruke våpen enn de vil få gjennom forhandlinger. Dette stridsspørsmålet er et enten-eller for ukrainerne. Russland har sagt at Ukraina ikke har noen rett til å eksistere som en egen stat. Det er de fleste ukrainere sterkt uenig i. Når man står så langt fra hverandre i helt grunnleggende spørsmål, er det fryktelig vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning.

– Per nå ser en militær løsning mest sannsynlig ut, men en militær løsning vil til slutt også ende ved forhandlingsbordet, bortsett fra at forutsetningene for forhandlingene har endret seg. Jeg tror vi er ganske langt unna det ennå.

– Hvem vinner?

– Nesten uansett hvem som vinner det militære slaget, er det langsiktige strategiske bildet at dette er et kjempetap for Russland.

I podkast-episoden under kan du høre forskernes analyse av hvorfor det har gått så galt med den russiske invasjonen og hvorfor de mener det er lite som taler for store russiske framskritt.

Referanser:

Kristian Åtland, Torbjørn Pedersen og Thomas Nilsen: Military Muscle-Flexing as Interstate Communication: Russian NOTAM Warnings off the Coast of Norway, 2015–2021. Scandinavian Journal of Military Studies, 2022. Doi.org/10.31374/sjms.133

Kristian Åtland: Redrawing borders, reshaping orders: Russia’s quest for dominance in the Black Sea region. European Security, 2021. Doi.org/10.1080/09662839.2021.1872546

Kristian Åtland: Destined for deadlock? Russia, Ukraine, and the unfulfilled Minsk agreements. Post Soviet Affairs, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1080/1060586X.2020.1720443

Tor Bukkvoll og Åse Gilje Østensen: The Emergence of Russian Private Military Companies: A New Tool of Clandestine Warfare. Special Operations Journal, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1080/23296151.2020.1740528

Tor Bukkvoll og Volodymyr Solovian: The threat of war and domestic restraints to defence reform- how fear of major military conflict changed and did not change the Ukrainian military 2014-2019. Defence Studies, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1080/14702436.2019.1704176

Tor Bukkvoll: Fighting on behalf of the state—the issue of pro-government militia autonomy in the Donbas war. Post Soviet Affairs, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1080/1060586X.2019.1615810

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Disse robotene oppdager radioaktiv stråling

• 

  Propagandabilder avslører hvordan terroristene tenker

• 

  Forskere tester nye militære sonarer for å se om de påvirker hvalen

• 

  Allianser ser ut til å være mer pålitelige enn antatt. Det er godt nytt for land som Norge

• 

  Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret

• 

  Tester kriseledelsens evne til å tenke klart: – Det er viktig å kunne sortere ut hva som er sant og ikke sant

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER