Mannen som kommer mot kamera i småskogen på Finnmarksvidda, bærer på en halv kropp. Den er hvitkledd. Motivet kunne ha vært starten på en nordic noir-krim.
Forsker Gorm Krogh Selj ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en av dem som nå studerer hva som skal til for å lage bedre kamuflasje for Forsvaret. Bjørkelauv, tynne lag med snø og en matematisk modell kan være del av svaret.
Bildet der forskeren bærer på ei dokke, har en forklaring:
– Vi brukte denne dokka i Finnmark i bildeopptak for å teste nye snøkamuflasjemønstre til feltuniformer, forklarer Selj.
Dokka kles med kamuflasjejakker i ulike mønstre før den plasseres i felt. Den har vært med forskerne rundt i tjue ulike landskap, ikledd mange slags mønstre. Over hundre soldater har deltatt i observatørtester, for å sjekke hvordan de oppfatter de ulike kamuflasjeplaggene.
I flere år har Selj og kollegaen Alexander Mikkelsen arbeidet med de variablene som kan gjøre at et menneske eller en hel stridsvogn nærmest kan forsvinne i et norsk landskap.
Etterligner naturen
De to har arbeidet spesielt mye med noe så dagligdags som bjørk. Lauvet fra dette treet forteller dem veldig mye om hva de må lete etter i jakten på bedre kamuflasjeløsninger.
Bare et tynt lag lauv – eller noe som likner på det – kan i prinsippet skjule svært store fysiske gjenstander.
– Det handler om lys, og det handler om sensorer. Øyet vårt er også en sensor, men med begrenset evne til å oppfatte alt det som teknisk utstyr kan se, forteller Mikkelsen.
– I studiene våre har vi undersøkt om kamuflasjemateriell klarer å etterligne naturen og da spesielt bjørkeblader.
Bjørk er en nøkkel
Bjørkeblader finnes ofte i naturen der Forsvaret opererer. Derfor er det naturlig å etterligne egenskapene til bladene. Slik kan det utvikles kamuflasje som er vanskelig for sensorer eller kameraer å skille fra bakgrunnen.
De har vært mye ute i felt. De to forskerne rigger seg til med både vanlige kameraer og slike som fanger opp det infrarøde spekteret, det vil si lys vi mennesker ikke kan se. Fotomotivet er altså bjørkelauv.
– Vi undersøkte hvordan lys vekselvirker med lauv og kamuflasjemateriell. Vi ville vite hvor mye av innkommende lys som blir reflektert, absorbert og sendt gjennom, ved ulike bølgelengder, fra ultrafiolett via synlig lys til infrarødt, sier Selj.
Forskerne har blant annet sjekket hvor mange lag med blader som er tilstrekkelig for å ikke bli oppdaget av sensorer, under ulike forutsetninger.
Forskerne har målt hvordan sollyset reflekteres tilbake fra et stort utvalg norske kystlandskap. Vegetasjon, fjell, sand, tang og tare er med på å bestemme hvordan kamuflasjemateriell bør se ut.(Foto: FFI)
Lys i ulike landskaper
Forskerne snakker om et landskaps signatur. Innkommende sollys reflekteres ulikt, avhengig av hvor du er. De har for eksempel besøkt mange steder langs trøndelagskysten.
Annonse
De har målt ulike typer kystbakgrunner, som vegetasjon, fjell, sand, tang og tare. Til den jobben bruker de et instrument de kaller feltspektrometer.
– Kystsignaturen gir oss data som vi kan gjøre om til krav eller ønsker for kamuflasjemateriell. Et poeng er at kamuflasjen skal ha de samme refleksjonsegenskapene som bakgrunnene vi måler på, forklarer Mikkelsen.
Matematikk forenkler
Et av målene med forskningen er å videreutvikle en matematisk modell som kan gjøre det enklere å framstille nye og bedre kamuflasjeløsninger.
– Modellen vi har brukt, viser seg å kunne anslå de optiske egenskapene til materialene med stor nøyaktighet. Dermed kan vi kutte ned på antall målinger uten at det går på bekostning av kvaliteten på resultatene, sier Selj.
Forskerne har stor tro på at metoden de har brukt kan brukes på flere tynne materialer som finnes i naturen.
FFIs kamuflasjeforskning har vakt internasjonal interesse. Bildet som forskerne tok av bjørkelauv fant veien til forsida på tidsskriftet Optical Engineering.(Foto: FFI)
Før steinalderen
Å kamuflere seg er noe mennesket har holdt på med helt siden den første steinalderjegeren var i aksjon. I dyreriket har de holdt på mye lenger.
Å kamuflere seg er lønnsomt, både for å fange mat og unngå å bli det. Flyndrer, blekksprut og kameleoner er blant de tydeligste eksemplene.
Og gjett hvorfor tigeren har striper? Mønsteret deler opp kroppen, slik at byttedyrene ikke skal oppfatte at det står et helt, livsfarlig rovdyr der inne i jungelen.
God kamuflasje er også en del av krigskunsten. Likevel var det på et helt annet sted Mikkelsen og Selj fant fram til den metoden som viste seg å være best egnet for arbeidet.
Det handler om tekstilbransjen.
Annonse
Klesbransjen trengte metode
Ved en tilfeldighet kom Selj og Mikkelsen over et arbeid fra 1949 ved Princeton-universitetet i USA. To forskere hadde studert hvilke egenskaper som kom til syne i tekstiler når de ble utsatt for infrarødt lys. Forskningen deres skjedde i samarbeid med det amerikanske tekstilforskningsinstituttet.
– De så på de samme variablene som vi er ute etter: transmisjon, absorpsjon og refleksjon. De ønsket å forstå hvordan tekstiltykkelse og type stoff påvirker kleskomfort og tørking ved infrarød stråling, forteller Mikkelsen.
Den matematiske modellen de utviklet, viste seg enda mer anvendbar enn den som FFI-forskere tidligere brukte ved studier av kamuflasjeegenskaper.
Lav signatur
I dag lever vi i en verden hvor ymse sensorer gjør det lett å finne ting som en hel manngard før måtte lete lenge etter og kanskje ikke fant.
Varmekameraer og radar er bare to eksempler. Droner med slikt utstyr kan skanne store områder i en fei.
Forskerne mener likevel at fysisk kamuflasje også i framtida vil være hensiktsmessig. Det kan gi soldater god beskyttelse.
– Vi kombinerer grunnforskning og anvendt forskning. Vi håper funnene våre kan være nyttige i nye sammenhenger. I Forsvaret snakker de om lave signaturer og multispektral kamuflasje, sier Selj.
Forskerne ser blant annet på hvordan beregningsmodellen kan brukes i sammenheng med snø: Også snøen legger seg i prinsippet lagvis, som bjørkebladene.
Hvor mange lag snø må til for å oppnå tilstrekkelig kamuflasjeeffekt og hvordan kan den effekten etterliknes på kunstig vis?
Snøflater reflekterer mye lys, men de spektrale egenskapene bestemmes også av typen snø. I Bardufoss målte forskerne på tørr, finkornet, grovkornet og fuktig snø.(Foto: FFI)
Soldatenes nye mønster
Annonse
På et nærliggende felt arbeider forskerne mer konkret. Alexander Mikkelsen og Gorm Krogh Selj har deltatt i arbeidet med å utvikle den nye feltuniformen i Forsvaret, sammen med kollega Daniela Heinrich.
Dokkeforsøket i småskogen i Finnmark var i forbindelse med testing av ny vinterkamuflasje. Det ble også gjort lignende eksperiment under sommer- og høstforhold med dukkene, for å finne den beste uniformen. Uniformen skal erstatte dagens utgave, med et helt nytt kamuflasjemønster.
Løsningen er slik at den skal passe i mange ulike norske landskap det være seg på Finnmarksvidda eller Østlandet, i Trøndelag eller langs sørlandskysten.
En av de store produsentene av kamuflasjemateriell til Forsvaret er svenske Saab Barracuda. Også de interesserer seg for forskernes funn og hvordan resultatene og den underliggende matematikken kan utnyttes i praksis.
Mikkelsen og Selj fastslår at god kamuflasje alltid kan bli bedre.
– Det vi i dag lærer av blant annet bjørkelauvet gir gevinst for framtidas løsninger.
