Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Økt konsentrasjon, større fysisk yteevne og mindre søvnbehov er blant egenskapene som fremtidig genredigering kan bidra til.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Fremtidens soldater kan bli genmanipulerte
Forståelsen av genomet – arvematerialet vårt – har ført til store medisinske fremskritt. Men hva skjer hvis denne kunnskapen blir brukt til militære formål?
Risikerer vi i fremtiden å måtte forsvare oss mot genredigerte supersoldater eller terrorister?
FFI-forskerne Ingunn Helene Landsend Monsen og Susanne Glenna har sett på hvilke mulige bruksområder genredigering har og hvilke implikasjoner kan det få for Forsvaret hvis ulike typer genredigering tas i bruk.
– Vi har ikke skrevet om hva som er etisk riktig, men har forsøkt å analysere hva som ligger av muligheter og risikoer i teknologien, sier en av forskerne i prosjektet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Forsøker å se det store bildet
Kunnskapen om genredigering utvikles i dag gjennom samfunnsnyttig og nødvendig forskning, blant annet innen forskning på sykdommer og medikamenter. Men temaet er etisk omstridt.
Da Monsen og Glenna så på militær bruk av teknologien, forsøkte de å unngå å vurdere i hvilken grad dette er rett eller galt.
– Vi har ikke skrevet om hva som er etisk riktig, men har forsøkt å analysere hva som ligger av muligheter og risikoer i teknologien, forteller Monsen.
– Det handler om å prøve å forstå de tingene som kan treffe oss litt uavhengig av om det er noe som er interessant å bruke for det norske Forsvaret.
Glenna arbeider for tiden med en doktorgrad i bioinformatikk ved FFIs avdeling Totalforsvar. Monsen jobber i et prosjekt som ser på hvilken betydning teknologiske trender kan få for Forsvaret.
Podcast: Om fremtidens genteknologi
I en ny podkast fra FFI kan du høre Ingunn Helene Landsend Monsen forteller mer om fremtidens genteknologi.
Redigering av genomet er en av mange teknologier for menneskelig forbedring som kan bli brukt i militær sammenheng. Ekspertene mener at det først vi vil få følger for Forsvaret på lang sikt, kanskje 20–30 år frem i tid.
En av de mindre kontroversielle sidene ved DNA-teknologi er gensekvensering – altså å kartlegge genene til en soldat for å finne ut om han eller hun har bestemte styrker eller sårbarheter.
Dette kan for eksempel brukes når man skal velge ut soldater til tjeneste.
– Det handler om å prøve å forstå de tingene som kan treffe oss, sier Ingunn Helene Landsend Monsen. Her med kollega Susanne Glenna.(Foto: FFI)
Min mikropartner
Men det er ikke bare menneskelige gener som kan «hjelpe» soldater.
Forskerne ser for seg at man i fremtiden kan redigere mikroorganismer som lever i symbiose med soldater og gjøre dem mer motstandsdyktige mot farlige stoffer og sykdommer.
Mikroorganismer kan også brukes som såkalte biologiske markører, for å varsle om farlige stoffer i omgivelsene.
Forskerne ser også for seg at det blir mulig å redigere enkle egenskaper direkte i mennesker.
Ulike typer genredigering kan potensielt gi:
Annonse
økt konsentrasjon
større fysisk yteevne og utholdenhet
mindre søvnbehov
motstandsdyktighet mot ekstreme temperaturer
beskyttelse mot sykdommer og angrep med farlige stoffer
evne til å overleve lenger uten logistikkstøtte
– Før man kan få til dette, kreves det bedre teknikker for redigering og bedre forståelse av genomet enn vi har i dag, understreker Glenna.
En av flaskehalsene for utviklingen av teknologien er at vi kvier oss for å teste det på mennesker. Risikoen er for høy. Vi vet for lite om konsekvensene.
– Men ved hjelp av kunstig intelligens og kvanteteknologi kan vi kanskje i fremtiden kartlegge og beregne resultatene av genredigering uten å teste direkte på mennesker, sier Monsen.
I den mest kontroversielle og inngripende enden av skalaen finner du redigering av kjønnsceller for å fremme visse egenskaper.
Dette er kontroversielt fordi disse endringene vil følge blodslinjen og gå i arv til alle etterkommere til individet som blir redigert.
Noen eksempler på menneskelig forbedringsteknologi er:
Doping som brukes i sport.
Medikamenter som kan minske søvnbehov eller øke konsentrasjon.
Eksoskjelletter og robotikk – å putte robotikk eller ulike typer materialer på en soldat slik at hen kan løpe lengre, bære tyngre, eller beskytte seg mot angrep.
Blandet virkelighet og virtuell virkelighet. Kan brukes til trening, eller for å kommunisere sensorinput direkte til soldat på en effektiv måte, eksempelvis via display i hjelm.
«Brain Computer Interfaces» – å lage grensesnitt for direkte samhandling med systemer. Det kan gjøres gjennom å opererer en chip inn i hjernen så man kan få tilgang til sensordata, eller kommunisere med og styre et ubemanna fartøy.
Redigering av genomet.
Tar med seg krigen hjem
I fremtiden risikerer vi at motstandere tar i bruk teknologi for genredigering før vi selv er klare eller villige til å bruke det, påpeker Monsen og Glenna.
Det kan være stater, terrorgrupper eller private militære selskaper.
Å redigere genomet til et individ kan gi ukjente og uheldige langtidseffekter. Forskningslitteraturen på området diskuterer dessuten om det kan få negativ innvirkning på militær kultur og samhold at noen soldater er «forbedret» gjennom genredigering, mens andre soldater er «normale».
Forskerne er også bekymret for at militær bruk av genredigering skal få uheldige konsekvenser for sivilsamfunnet.
– Det er et prinsipp at militær teknologi og våpen ikke skal bli en del av sivilsamfunnet. Men hvis man først går inn og endrer genene til en soldat, vil vedkommende ta med seg de egenskapene hjem når han eller hun er ferdig med tjeneste, sier Monsen.
Annonse
– Hvis det først er risiko forbundet med å gjøre redigeringer i utgangspunktet, er det igjen særlig risikabelt å skulle reversere slike endringer. Det er dessuten ikke klart om det i det hele tatt lar seg gjøre.
Et gen er en «funksjonell enhet» av arvelighet som inneholder informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes. De fleste arver to forekomster av hvert gen: ett fra mor og ett fra far. Genene vil sammen danne et genetisk rammeverk, som vil avgjøre hvordan en organisme vil se ut, fungere, hvilke sykdommer den er disponert for og hvor mye egenskaper kan bli forbedret/trent opp. Derfor ligner avkom mye på sine foreldre, som ligner på foreldrene sine igjen.
Genom
Genomet er den komplette samlingen av arvemateriale (gener) i en celle. Genomet inneholder all informasjonen til å lage og vedlikeholde en organisme gjennom hele livet. Hvilken oppgave og funksjon en celle får, bestemmes av hvilke deler av DNA-sekvensen som aktiveres.
Genredigering
Genredigering er teknikker for å endre arvestoffet (genomet) i celler, som for eksempel kan brukes til å «reparere» gener med sykdomsfremkallende mutasjoner eller til å introdusere kunstige gener som gir nye egenskaper.
Kilde: snl.no
Menneskelig forbedring
Menneskelig forbedring er bredt forstått alle endringer som gjøres i eller på menneskekroppen for å øke ytelsen utover en normaltilstand. Når dette brukes til militære formål kaller vi det soldatforbedringssytemer.
Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt
FFI er en av over 80 eiere av forskning.no. deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for tydelig å skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
