– Følg magefølelsen hvis en person spør om underlige ting eller du opplever tekniske ting som får deg til å stusse. Får du en mistanke – kontakt Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Denne oppfordringen kommer fra Tom Røseth, forsker ved Forsvarets høgskole, i et intervju med Forskerforum.

Flere spioner i Europa

Russland står bak en klar majoritet av kjente spioner, konkluderer svensk studie.

PST bekymret

Bakgrunnen er at PST i oktober siktet en gjesteforsker ved UiT – Norges arktiske universitet – for spionasje.

Den mistenkte har vært gjesteforsker tilknyttet samfunnssikkerhet og hybrid krigføring ved universitetet.

– Han kom til oss på grunn av sin interesse for større spørsmål rundt sikkerhet i nord, sa Gunhild Hoogensen Gjørv til NRK.

Hun er forsker innen samfunnssikkerhet og var mentor for den spionsiktede.

PST er bekymret for at mannen, som de mener er en russisk etterretningsoffiser, kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene.

Ingen felles rutiner

I dag har ikke universitetene felles rutiner for å kontrollere bakgrunnen til gjesteforskerne.

Ifølge Universitetsavisa har de fire største universitetene mer enn 700 gjesteforskerne fra over 70 nasjoner.

Nå mener Røseth altså at universitetene må bli bedre på å bakgrunnssjekke gjesteforskere.

Han er hovedlærer for etterretning og har Russland som sitt spesialområde.

– Jeg kjenner jo akademia, og vi må være åpne og samarbeide med andre, men flere sikkerhetspolitiske miljøer og de som jobber med høyteknologi, bør gjøre en ekstra sikkerhetsvurdering når de rekrutterer, sier Røseth til Forskerforum.

Ikke sikkerhetsklarering

Han forklarer i intervjuet at en sikkerhetsvurdering er ikke det samme som en sikkerhetsklarering.

En sikkerhetsklarering er en omfattende prosess. Ofte vil det ikke være mulig å få gjort dette for forskere fra land som Russland, Iran og Kina, forklarer han.

Røseth mener at universitetene selv må sjekke bakgrunnen til gjesteforskere. For eksempel ved å sjekke den faglige tilhørigheten deres nærmere.

Når det gjelder den spionsiktede gjesteforskeren som var knyttet til UiT, viste det seg at han ikke engang hadde masteroppgave.

– For at et fagmiljø normalt sett skal knytte til seg en person som er forskningsmessig interessant, er masteroppgave et absolutt minimum, sier historieprofessor Sven G. Holtsmark ved Forsvarets høgskole til Morgenbladet.

Kan svekke tilliten

Ifølge PST har Norge en lang rekke forskningsmiljøer som er attraktive for spioner fra fremmede stater. Dette skriver de i årets åpne trusselvurdering.

Her fremheves spesielt forskningsmiljøer innen forsvar, helse, maritim teknologi, petroleumssektoren og romsektoren.

Gunhild Hoogensen Gjørv sa nylig til NRK at hun frykter at ved å åpne opp for mer overvåkning av visse befolkningsgrupper kan det skapes mer skepsis i befolkningen.

Dette kan være en like stor trussel mot Norge fordi dette kan svekke den unike tillit som preger landet, sier hun i intervjuet.

– Begynner vi å tvile på hverandre, er vi mer sårbare. Det er nettopp dette som er målet for eksterne aktører, sa hun.

Tettere oppfølging etter uheldige saker

Mistanke om spionasje ved norske universiteter er ikke nytt.

NTNU har fått en tettere oppfølging av gjesteforskere etter å ha hatt flere uheldige saker de siste årene der sikkerheten er satt på prøve.

Frykten for spionasje har gjort at universitetene er mer bevisst på hvem de ansetter, og møtene med PST skjer hyppigere enn før.

Dette forteller Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU i Trondheim til NRK.

I november i år ble en tidligere iransk-tysk professor ved NTNU dømt for å ha invitert fire iranske borgere som gjesteforskerne, uten å ha klarert dette med ledelsen.

Mer spionasje i krig

De to svenske forskerne Michael Jonsson og Jakob Gustafsson har i studien sin samlet alle kjente tilfeller av spionasje i Europa i årene 2010-2021.

Dette kan du lese mer om i denne saken.

Totalt handler det om 62 personer. 42 er blitt dømt for spionasje.

Dette er en klar økning sammenlignet med tidligere tiår.

Økningen har vært særlig sterk etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Forskerne venter at det vil bli enda mer spionasje i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Historien har nemlig vist oss at krig stort sett fører til mer spionasje.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også fra Norges forskningsråd

Er forholdet til Russland verre nå enn under den kalde krigen?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?