Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Hangarskipet Admiral Kuznetzov, fotografert av det norske luftforsvaret i Norskehavet i januar 2016. Flaggskipet i den russiske marine er satt opp både med jagerfly og kamphelikoptre når det er klart til strid.(Foto: 333 Skvadronen / Forsvaret)
Russland flekser musklene utenfor norskekysten
Russland øver utenfor norskekysten for å stikke kjepper i hjulene for Nato-øvelser.
I perioden fra 2015 til 2021 sendte Russland 27 varsler om at de ville gjennomføre missiloppskytinger og andre potensielt farlige aktiviteter i havet vest og nord for Norge. Finnes det noe mønster i disse aktivitetene?
De siste årene har russiske øvelser og missiloppskytinger i havområdene utenfor Norge fått en del medieomtale.
Nå har forskere sett på hvor, hvordan og hvorfor Russland opererer som de gjør.
– Våre funn tyder på at flere av de russiske øvelsene og missiloppskytingene som ble varslet utenfor norskekysten, hadde som hovedmål å stikke kjepper i hjulene for Nato-øvelser i Norge, sier forsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Norges tradisjonelle rolle som buffer og brobygger er under press, og spenningsnivået mellom øst og vest er blitt høyere, sier Kristian Åtland.(Foto: Forsvaret)
«Notice to Air Missions»
En artikkel publisert i Scandinavian Journal of Military Studies, tar for seg russiske farevarsler utstedt i havområdene utenfor Svalbard og i norsk økonomisk sone vest og nord for Norge i perioden mellom januar 2015 og desember 2021.
Slike farevarsler, kjent som Notam-er (Notices to Air Missions), formidles til norske luftfartsmyndigheter. Et Notam er et varsel om at det kommer til å foregå aktiviteter som er potensielt farlige for lufttrafikken i et bestemt område og tidsrom.
FFI-forsker Kristian Åtland, redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer og professor Torbjørn Pedersen fra Nord universitet har skrevet artikkelen. Forskerne har innhentet Notam-data fra Avinor og har sammenstilt dem med data og informasjon fra andre åpne kilder.
– Vi kan slå fast hvor og når Russland har sendt ut Notam. Å finne hva som faktisk skjedde i Notam-området, om det var noe aktivitet der, er litt mer komplisert, sier Åtland.
Animasjon av russiske varsler om øvelser utenfor Norge fra 2015 til 2021. (Animasjon: FFI / Kristian Åtland)
Flere øvelser enn før
Hva som var intensjonen eller målet med varslene, er vanskelig å fastslå sikkert. Forskerne har sett på dataene i lys av både statsvitenskapelig teori om mellomstatlig kommunikasjon og den politiske og militære sammenhengen som varslene ble sendt ut i.
I løpet av perioden 2015–2021 har Nato økt tilstedeværelsen sin i nord. Det kan ses i sammenheng med Russlands økte militære aktivitet i regionen og den generelle forverringen av forholdet mellom Russland og Vesten etter at Russland annekterte Krim i 2014.
Antallet øvelser og Nato-aktiviteter er økt. Det militære samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland er også styrket, blant annet gjennom felles flyøvelser.
– Norges tradisjonelle rolle som buffer og brobygger er under press, og spenningsnivået mellom øst og vest er blitt høyere, sier Åtland.
Røyk uten ild
Forskerne mener at flere av Notam-varslene som Russland har sendt i den aktuelle perioden, ser ut til å være skreddersydd for å skremme Norge og Norges allierte og for å kommunisere Russlands misnøye med USA og andre Nato-lands tilstedeværelse i Norge.
– Det gjelder selvsagt ikke alle varslene. For eksempel sendte Russland ut et varsel om militære treningsflyvninger i et havområde utenfor Florø 16.-21. oktober 2016. Ved nærmere undersøkelse har vi funnet ut at dette Notam-et ble utstedt da russernes eneste gjenværende hangarskip, Admiral Kuznetsov, passerte Norge på vei til Middelhavet. De benyttet anledningen til å trene luftvingen sin utenfor Vestlandet, sier Åtland.
Men mange av de russiske Notam-områdene faller sammen med Nato-øvelser eller Nato-aktiviteter. For mange til at det kan være rene tilfeldigheter, mener artikkelforfatterne.
Annonse
Samtidig med storøvelse
I perioden rundt gigantøvelsen Trident Juncture i Norge høsten 2018 sendte russerne ut tre varsler:
Utenfor Mørekysten 1.–3. november 2018. Med 75.000 km² er dette det største Notam-området i undersøkelsen. Ligger i samme område og foregikk samtidig som Trident Juncture.
6.–9. november 2018. Varslet testfyring av raketter i norsk sektor av Barentshavet, rett nord for Finnmark. Her deltok Nordflåtens flaggskip, den atomdrevne rakettkrysseren Peter den Store.
20.–22. november 2018. I havet vest for Andøya, rett etter at Trident Juncture var avsluttet. Andøya er base for norske maritime patruljefly og blir hyppig brukt av amerikanske overvåkingsfly på leting etter russiske ubåter.
– Hensikten med den første av disse varslene var åpenbart å obstruere Nato-øvelsen og å skape forvirring blant norske og allierte offiserer. Interessant nok ble det aldri avfyrt noen russiske missiler i området utenfor Møre i den perioden. Nato-øvelsen forløp også som planlagt, sier Åtland.
Tidslinje over store norske/Nato-øvelser (over streken) og russiske øvelser (under streken).(Illustrasjon: Forsvaret)
Tvetydig kommunikasjon
Åtland understreker at de russiske skyteøvelsene utenfor norskekysten er fullt lovlige så lenge de finner sted utenfor territorialgrensen og varsles i henhold til etablerte prosedyrer. Men varslene påvirker sivil lufttrafikk og begrenser hva slags aktivitet som kan drives i det aktuelle området.
De russiske skytefeltene i Norskehavet og Barentshavet legger også begrensninger på ferdselen på havoverflaten.
– Fiskebåter, tankskip og lastefartøyer må legge ruten utenom de russiske skytefeltene, noe som gjerne medfører både ekstra tidsbruk og økte drivstoffutgifter, påpeker Åtland.
Han sier at hva angår de russiske skyteøvelsenes påvirkning på det militære området, er det naturligvis både uheldig og ubeleilig at Russland utsteder Notam-er i områder der det pågår norsk eller alliert øvingsaktivitet. Samtidig skal man ikke gjøre dette til et større problem enn hva det er.
– Å holde øvelser eller sende ut varsler om missiltester og andre former for skarpskyting utenfor et nabolands kyst kan ha en praktisk funksjon og gi et militært treningsutbytte, sier Åtland.
– Men slik aktivitet kan også være ment å tjene en politisk hensikt. I noen tilfeller er den politiske hensikten trolig vel så viktig som den militære. Slik aktivitet er en form for ikke-verbal kommunikasjon mellom stater.
– Har virket mot sin hensikt
Annonse
Å bevise at det var underliggende politiske motiver bak Notam-varslene, er ikke enkelt, understreker forskerne.
– Utenrikspolitisk kommunikasjon og signalering gjennom bruk av militærmakt har alltid en iboende tvetydighet, forklarer forskerne. En stat sender et signal for å oppnå en politisk hensikt og påvirke en annen stats atferd.
– Moskva vil alltid kunne hevde at hensikten bak varslene var rutinemessig øvingsaktivitet. Men våre data og analyser tyder på altså på at flere av Notam-varslene var politiske markeringer og signaler om russisk misnøye, forteller de.
– Det at mange av de russiske varslene kom i forbindelse med større norske eller allierte øvelser i nord, til dels i samme eller tilstøtende områder, bidrar til å styrke denne hypotesen.
Forskerne har ikke vurdert hvilken effekt eller virkning varslene har hatt.
– Men hvis målet var å endre eller begrense Nato-aktivitet i nordområdene, vil jeg si at det har vært lite effektivt, kanskje til og med at det har virket mot sin hensikt. Til tross for de mange Notam-ene i 2015–2021, fortsetter Natos tilstedeværelse i nordområdene å øke, sier Kristian Åtland.
Noen funn fra undersøkelsen
I størrelse og form varierer Notam-områdene enormt. Det minste området var 897 km², omtrent dobbelt så stort som Oslo. Det største – rett utenfor Mørekysten – målte 74 521 km², omtrent like stort som Troms og Finnmark fylke.
I løpet av perioden forskerne har undersøkt, har tyngdepunktet for Notam-varslene flyttet seg litt sørover. Det er en tendens til at Notam-områdene er større jo lenger sør de ligger.
Varslene fordeler seg i hovedsak på tre geografiske områder: Barentshavet mellom Nordkapp og Svalbard, Norskehavet nordvest for Lofoten og havområdene utenfor Møre.
Mange av varslingene i Barentshavet knyttes til romaktivitet – for eksempel rakettoppskytinger fra Plesetsk-kosmodromen sør for Arkhangelsk. Her dreier det seg gjerne om nedfall av vrakgods fra flertrinns bæreraketter.
Ved minst fem av varslene er det ikke registrert russisk våpenbruk i området og tidsrommet som varselet gjaldt. Disse varslene ble sendt ut samtidig med eller like etter Nato-øvelser.
