Partiene om forskning

Hva står i partiprogrammene om forskning, og hva mener partiene er de viktigste forskningspolitiske utfordringene i Norge i dag?

Vi stilte de ulike partienes forskningspolitiske talspersoner disse to spørsmålene om forskning:

1) Hva sier ditt partis program om forskning?
2) Hva er de viktigste forskningspolitiske utfordringene Norge står overfor i dag?

Arbeiderpartiet (Ap):

Gerd Janne Kristoffersen er forskningspolitisk talskvinne og fraksjonsleder i Aps fraksjon i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget (KUF) og svarer dette på spørsmålene:

1) Vi vil øke den samlede norske forskningen og satse spesielt på forskning innenfor områdene energi, miljø, maritim og marin sektor, samt nordområdespørsmål.

Ap ønsker å innrette forskning mot regionale satsingsområder og underbygge utviklingen av regionale fortrinn og regionale verdiskapingsmiljøer. Vi vil øke grunnforskningen, sikre vitenskapsteoretisk og etisk kompetanse i forskerutdanningen.

Gerd Janne Kristoffersen. (Foto: Arbeiderpartiet)
Gerd Janne Kristoffersen. (Foto: Arbeiderpartiet)

Partiet vil dessuten innføre flere post.doc -stillinger og faste stillinger, legge til rette for økt forskerutveksling med andre land og for at norske forskere deltar mer i EUs rammeprogrammer.

I tillegg vil vi styrke virkemidlene som utløser økt forskning i næringslivet og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater. Vi vil sikre at forskere, studenter og bedrifter har tilgang til relevant moderne utstyr og arbeide for å fremme en kultur for entreprenørskap i høyere utdanning.

2) Den største utfordringen vi står overfor er å sikre rekruttering til forskerstillingene samt å sikre store nok og robuste nok forskningsmiljøer innenfor de områdene der Norge har et fortrinn.

I regjering vil Ap fortsatt prioritere forskning med økt oppmerksomhet på forskningens resultater, noe som er helt nødvendig om forskningen skal bygge opp under fremtidig verdiskaping og utvikling av velferden.

Fremskrittspartiet (FrP):

Jon Jæger Gåsvatn er et av Fremskrittpartiets tre medlemmer av KUF-komiteen og uttaler seg slik:

1) FrP vil at Norge minst bør følge målsettingen til EU om å øke investeringene i forskning og utvikling (FoU) til tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og da bør den statlige andelen økes til 1,4 prosent og næringslivets andel reduseres til 1,6.

Frp mener det er positivt at privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. Derfor ønsker vi å utvide SkatteFUNN-ordningen, der næringslivet får skattefradrag på kapital som benyttes til forskning.

Jon Jæger Gåsvatn. (Foto: Stortinget)
Jon Jæger Gåsvatn. (Foto: Stortinget)

Videre ønsker Frp å forenkle byråkratiet rundt søknadsprosessene og sikre at forskere behandles likt når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipendiater.

2) Skatte og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gode rammevilkår og finansiering. Vi vil ha ordninger som fremmer samarbeid, innovasjon og nytenkning på tvers av landegrenser og sektorer. Vi må se på søknadsprosedyrer og i størst mulig grad fjerne hindringer vi har for å kunne tiltrekke oss forskningsprosjekter fra EU.

Bedrifter bør i hovedsak finansiere næringsrelatert forskning i samarbeid med forskningsinstitusjonene. Vi vil dessuten at den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse, så som energi (olje/gass/elektrisitet) og marin sektor.

FrP ønsker mest mulig fri og uavhengig forskning og er skeptisk til den økte politiske styringen av forskningen. Vi går inn for å øke forskningsfondet til 100 milliarder kroner og vil at avkastningen i hovedsak går til fremragende forskning og langsiktig forskning.

Høyre (H):


Ine Marie Eriksen Søreide leder Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité og er Høyres forskningspolitiske talskvinne. Dette svarer hun:

1) Høyres program sier at basisbevilgningene til universitetene og høgskolene må styrkes. Vi er også opptatt av rekruttering og foreslo konkrete rekrutteringstiltak der forskningsmeldingen var taus om dette.

Og i motsetning til regjeringen står vi fast på målet om at tre prosent av brutto nasjonalbudsjett skal gå til forskning.

Ine Marie Eriksen Søreide. (Foto: Høyre)
Ine Marie Eriksen Søreide. (Foto: Høyre)

Om vi kommer i regjering, vil vi jobbe for å få dette til innen 2015. Programmet vårt sier også at grunnforskningen må styrkes, og at SkatteFUNN-ordningen og gaveforsterkningsordningen bør utvides.

2) Vi får signaler fra både universiteter og høyskoler om at underfinansiering gjør forskningen til salderingspost. Derfor mener vi at den aller viktigste forskningspolitiske utfordringen er å styrke basisbevilgningene.

Men uten at vi rekrutterer nye forskere, har vi ikke noe grunnlag for å bygge gode forskningsmiljøer. Den internasjonale konkurransen om de beste hodene er tøff, og Norge må slutte å tro at vi er et så attraktivt land at dette går av seg selv.

En tredje utfordring henger sammen med at Norge er et lite land. Forskningsinnsatsen kan ikke spres over for mange områder, men bør heller konsentrere seg om noen kjerneområder. Et konkret eksempel er Sentrene for fremragende forskning.

Kristelig Folkeparti (KrF):


Som KrFs forskningspolitiske talskvinne svarer Dagrun Eriksen dette:

1) Norge skal være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden, og det må satses på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende for å kunne opprettholde dagens velferdsnivå fordi Norge ikke vil kunne leve på oljen i all fremtid.

Forskning er helt nødvendig for å få frem ideer og næringer en kan bygge videre på. KrF vil legge til rette for at forskningsbevilgningene i Norge når det gjennomsnittlige OECD-nivået innen 2015. Vi må ha en forpliktende opptrappingsplan for å få dette til.

Dagrun Eriksen. (Foto: Kristelig Folkeparti]
Dagrun Eriksen. (Foto: Kristelig Folkeparti]

2) Den største utfordringen er å få til en skikkelig økonomisk satsing på forskning. Vi må få en forpliktende opptrappingsplan for å nå treprosentsmålet. Vi har store utfordringer med ”å holde på de gode hodene”, rekruttere nye vitenskapelig ansatte og oppdatere gammelt vitenskapelig utstyr.

Det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stillinger i sektoren. En annen viktig faktor som påvirker både muligheten til å rekruttere unge forskere og kvaliteten på forskningen som gjennomføres, er nivået på det vitenskapelige utstyret.

KrF mener at finansieringen til dette må økes betydelig. Det må opprettes flere stipendiater og postdoc-stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse. Samtidig med utvikling av spisskompetanse, er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse.

Det er også viktig å bedre samhandlingen mellom grunnforskning, anvendt forskning, forskerutdanningen og næringslivet. Universitetene må ta større ansvar for innovasjon i nærings- og samfunnsliv, og bidra til at kunnskapen produseres og formidles på en effektiv måte til bruk i næringsutvikling.

Rødt:


Bjørnar Moxnes er Rødts forskningspolitiske talsmann og partiets tredjekandidat i Oslo. Han svarer slik:

1) Rødt har ikke et eget kapittel om forskning i arbeidsprogrammet, men programmet har mange kapitler der betydningen av forskning fremheves. Noen eksempler er kapitlene om klima, miljø, næringsliv og høyere utdanning.

Rødt ønsker å øke de offentlige bevilgningene til utdanning og forskning ved de høyere utdanningsinstitusjonene. For Rødt er det også viktig å styrke universitetet som institusjon for kunnskapsutvikling, slik at de ansatte og studentene igjen blir kunnskapsutviklere, ikke bare reprodusenter.

Bjørnar Moxnes. (Foto: Rødt)
Bjørnar Moxnes. (Foto: Rødt)

En av måtene å få til dette på er å bedre forholdene for den frie grunnforskningen og styrke studentenes mulighet til å påvirke det faglige innholdet.

For Rødt er det også viktig å satse på forskning og produktutvikling, særlig med tanke på å bedre arbeidsforhold, kutte klimagassutslipp og ta vare på miljøet.

2) For Rødt er de viktigste forskningspolitiske utfordringene i Norge knyttet til hvordan vi bruker forskningsressursene og hvem som tjener på dagens prioriteringer. I dag brukes det mer forskningsressurser på petroleumsforskning enn på fornybar energi.

Rødt vil fase ut all offentlig støtte til petroleumsforskningen og heller bruke pengene på å sikre at vi blir verdensledende innen fornybar energi. Det samme gjelder forskning som bidrar til at eksisterende industri i Norge blir utslippsfri, både gjennom alternative råvarer og gjennom forskning på CO2-lagring.

Det er helt nødvendig å prioritere fremtidsrettet og miljøvennlig forskning, ikke forskning som holder oss lenger i fossilsamfunnet.

Senterpartiet (Sp):


Inger S. Enger er Senterpartiets representant i KUF-komiteen og sier dette om partiets holdning til forskning:

1) − For at vi alltid skal videreutvikle samfunnet er kunnskap og utvikling av ny innsikt det beste middel.

Forsking legger viktig grunnlag for verdiskaping. Vi vil ha topp motiverte og dyktige studenter og forskere som vil medvirke til å utvikle Norge.

Inger S. Enger (Foto: Senterpartiet)
Inger S. Enger (Foto: Senterpartiet)

Fellesskapet har ansvar for å gi befolkningen utdanning og sikre fri og uavhengig forsking.

Det er utdannings- og forskingsinstitusjonenes ansvar å formidle kunnskap og utvikle ny innsikt i tråd med politiske prioriteringer og til beste for fellesskapet.

2) − Den nye Forskningsmeldingen peker på de viktigste og nyttigste områdene vi trenger ny forskning på.

Skal vi være i forkant av samfunnsutviklingen, må vi satse når det gjelder helse- og klimaforskningen, sier Enger.

Sosialistisk venstreparti (SV):


Lena Jensen, Troms’ førstekandidat, svarer på denne måten:

1) SV vil styrke forskningsfriheten i akademia gjennom økte basismidler til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Vilkårene for individuelle forskningsprosjekter må bedres, og SV vil vurdere fordelingen av forskningsmidler mellom Norges forskningsråd og sektoren.

Vi ser på forskning som et viktig element i utviklingen av et bærekraftig næringsliv og en velfungerende offentlig sektor. Samtidig mener vi det er viktig å sikre fri og uavhengig forskning for å unngå at tunge næringsinteresser og kortsiktige forretningshensyn får en dominerende kontroll over deler av den.

Lena Jensen. (Foto: Sosialistisk Venstreparti)
Lena Jensen. (Foto: Sosialistisk Venstreparti)

Universiteter og høgskoler må derfor sikres en offentlig finansiering som setter dem i stand til å utvikle samarbeidet med næringslivet på egne premisser, med basis i et helhetlig samfunnsansvar.

Den offentlig finansierte infrastrukturen for forskning må styrkes gjennom økte grunnbevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Det må likevel finnes politisk handlingsrom til konkrete, avgrensede satsinger.

Det må lages en forpliktende plan for opptrapping av forskningen, slik som samferdselssektoren har sin Nasjonal transportplan.

SV vil i stortingsperioden jobbe for en opptrapping av forskningsbevilgningene, i første omgang til at en prosent av BNP brukes på offentlig finansiert forskning.

2) Økt forskningsinnsats krever flere forskere. For å sikre bedre rekruttering må det opprettes flere stipendiatstillinger, flere faste forskerstillinger og flere vitenskapelige stillinger for dem som er ferdige med doktorgraden.

Dagens finansieringsordning med omfattende prosjektbevilgninger for relativt korte tidsperioder bidrar til kortsiktighet og uforutsigbarhet. SV går derfor inn for å legge om finansieringen av norsk forskning med sikte på å øke langsiktighet i forskningssatsingene.

Dette innebærer økte basisbevilgninger til universitets– og høyskolesektoren og bedre finansiering av øremerkede forskningsprosjekter og rekrutteringsstillinger.

Venstre (V):


Odd Einar Dørum er Venstres forskningspolitiske talsmann. Han svarer følgende:

1) Venstre har som førsteprioritet å øke den norske forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP innen 2013, hvorav minst én prosent fra offentlige kilder. Vi vil etablere tettere samspill og balanse mellom instituttsektoren, universitetene, høyskolene og det private næringsliv.

Venstre mener at offentlig forskningsinnsats i størst mulig grad skal skje gjennom frie bevilgninger, ikke gjennom sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål.

Odd Einar Dørum. (Foto: Stortinget)
Odd Einar Dørum. (Foto: Stortinget)

Samtidig vil Venstre at den resultatbaserte komponenten for forskning åpnes opp, slik at institusjonene faktisk blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen.

Vi mener dessuten at bedrifter må inspireres til å satse mer på egen forskning og utvikling (FoU) og at FoU-institusjonene må oppsøke næringslivet mer aktivt.

Venstre ønsker også økt satsing på næringsrettet forskning og vil gjeninnføre skattefradrag til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen.

2) I fire år har vi hatt en regjering som langt på vei har sviktet forskning og høyere utdanning. Den har vært lite villig til å sette konkrete forskningspolitiske mål – blant annet årstallfesting av forskningsmålet og forpliktende opptrappingsplaner for forskerrekruttering og utstyr.

De viktigste utfordringene er å få til en god og forutsigbar finansiering av forskningen – særlig i forbindelse med en styrking av basisbevilgningene til institusjonene, et større forskningsfond, flere rekrutteringsstillinger og bedre utstyr.

I tillegg må vi legge til rette for mer næringsrettet forskning gjennom virkemidler som SkatteFUNN og forsknings- og utviklingskontrakter.

Powered by Labrador CMS