Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har nylig utlyst ekstra midler til forskning på korona-krisen. Og han mener at det er avgjørende at kunnskapen gjøres raskt tilgjengelig.
John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har nylig utlyst ekstra midler til forskning på korona-krisen. Og han mener at det er avgjørende at kunnskapen gjøres raskt tilgjengelig.

Forskning på koronaviruset deles i ekspressfart

Ulikt tidligere virusutbrudd deles forskningen på Covid19 med rekordhastighet. Siden midten av januar er det publisert 400 forskningsartikler.

Publisert

Halvparten av de nye forskningsartiklene er publisert i mars måned. I tillegg står over 600 i kø for å bli vurdert.

Covid-19 har utløst tett samarbeid mellom forskere over hele verden som gjør at ny og nødvendig kunnskap raskt kan deles. I løpet av åtte uker er det generert en enorm mengde kunnskap.

I midten av januar var det publisert 15 artikler om Covid-19/ SARS-CoV-2. I slutten av februar var tallet oppe i 200. Den 20. mars var tallet 400.

Tallene er hentet fra forskningsdatabasene PubMed, medRxiv og bioRxiv.

48 timer fra mottak til publisering

Vitenskapelige tidsskrifter jobber nå på høygir med å vurdere og publisere forskningsartikler om Covid19. Det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine mottar opptil 40 artikler hver dag til vurdering, og de brukte nylig rekordraske 48 timer fra mottak til publisering av en artikkel.

I tillegg er det mer enn 600 artikler på såkalt preprint. Det er vitenskapelige artikler som ikke har gjennomgått fagfellevurdering. Artikkelen er likevel gjort tilgjengelig ved at den er lastet opp til en database som er åpent tilgjengelig.

– Åpen deling er helt nødvendig

Forskere har tidligere kunnet sitte på avgjørende data inntil forskningsartikkelen var godkjent av et fagfellevurdert tidsskrift. Selv om forskere var villige til å dele funnene sine tidlig, var det ingen naturlig plattform for å gjøre det.

Det er stort sett ikke-kommersielle, ideelle organisasjoner som driver preprint-databasene. En av oppgavene er å luke ut artikler som åpenbart ikke er gode nok eller er forsøk på rene partsinnlegg.

–Åpen deling av forskning i en krisesituasjon som Covid-19-pandemien er helt nødvendig for å kunne drive god sanntidsforskning som kan gi viktig kunnskapsgrunnlag for håndtering av epidemien, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Unikt samarbeid

– Tidlig deling av artikler som ikke er fagfellevurdert medfører selvfølgelig en viss fare for at noen av forskningsresultatene ikke holder mål. I en tid som dette er det viktig at vi er oss det bevisst, det gjelder både forskningsmiljøer, journalister og andre brukere av forskning, sier Røttingen.

Han mener dette er særlig viktig når forskningsresultater eventuelt oversettes til handling.

– Allikevel vil jeg si at fordelene ved åpen tilgang også til forskning som ikke er fagfellevurdert, er vesentlig flere enn ulempene. Covid-19 pandemien betyr at vi må gjøre forskning i sanntid. Da må kunnskap raskt gjøres tilgjengelig, vi har åpenbart behov for mer kunnskap om koronaviruset og hvordan vi skal håndtere det.

– Det samarbeidet vi ser nå er helt unikt og vil gi oss viktig erfaring, blant annet til det videre arbeid med åpen forskning, sier Røttingen.