Denne uka ble et arbeidsnotat publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det handler om klima og har vakt stor oppmerksomhet.
Det er ikke menneskenes CO2-utslipp de siste 200 åra som forårsaker den globale oppvarmingen, konkluderer SSB-forsker John K. Dagsvik og medforfatter Sigmund H. Moen.
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende og på tvers av veldig mye klimaforskning.
Men flere ting er oppsiktsvekkende i denne saken:
- Klimaforskernes lynraske og voldsomme avvisning av det faglige innholdet.
- Forskere som mener at andre forskeres arbeid ikke burde vært publisert.
- SSBs håndtering er også pussig. De har hatt en prosess på notatet i to år, men virker uberørt av de sensasjonelle resultatene. Det er uvørent.
Knallhard kritikk på rekordtid
Et arbeidsnotat - eller discussion paper - er en foreløpig presentasjon av forskning. Formålet er at andre forskere kan få komme med innspill og kritikk, før det sendes til publisering i et vitenskapelig tidsskrift.
Forskere ved senter for klimaforskning Cicero sendte ikke innspill og kritikk. De gjorde ikke som forskere pleier: å granske, sjekke, regne på nytt, diskutere grundig før de endelig kommer til en faglig konklusjon.
Nei, de valgte å kjøre over hele arbeidsnotatet med bulldoser.
Ciceros kritikk er ikke så lett å forstå hvis man ikke er dypt inne i klimamodeller, temperaturberegninger, korrelasjonsanalyser, statistisk metode og de samlede faktorene som påvirker klima.
Så vidt jeg kan skjønne, mener de at Dagsvik og Moens beregninger og analyse er hjemmesnekrede og for enkle. De har ikke tatt med alle klimafaktorer i regnestykkene sine. De har tenkt så langt utenfor boksen at de har havnet på jordet.
Men vitenskapshistorien er full av eksempler på forskere som har sittet for seg selv, tenkt og regnet og kommet opp med ting som har satt etablerte teorier på hodet.
Skjør klimaforskning?
Det har skjedd mange framskritt fordi noen har satt spørsmålstegn ved det gamle, det alle vet. Forskningen hyller vanligvis nytenking.
Burde ikke Cicero og andre klimaforskere være rause, inkluderende og takknemlige for at også ikke-klimaforskere engasjerer seg og at statistikere regner i vei?
SSB visste hva de gjorde. Publiseringen skjedde ikke ubemerket eller tilfeldig på et lite hjørne av nettstedet deres.
Nina Kristiansen
I denne saken virker ikke klimaforskerne særlig tolerante for stemmer fra andre fagfelt.
Men er virkelig forskningen på menneskeskapte klimaendringer så skjør at den kan veltes av et arbeidsnotat?
Det handler nok mer om klimapolitikken enn klimaforskningen.
Selv et lite arbeidsnotat kan få en stor rolle i politikken. Klimaskeptiske politikere, konspirasjonsteoretikere og deres følgere jakter på fagkunnskap som støtter deres syn.
Frihet til å forske og ytre seg om det
Men det er egentlig ikke forskernes sak. De må ikke forholde seg til hvordan arbeidet deres brukes politisk.
Fra et forskningsperspektiv blir arbeidsnotatets skjebne avgjort av hvor godt Dagsvik og Moen har tenkt og regnet. Om det de har gjort, er tynt eller holdbart, blir bedømt i forskningens egen kvalitetssikring: publisering, fagfellevurdering og siteringer. Så langt er det ikke kommet.
Tiden vil vise om arbeidsnotatet får noe verdi eller om det blir en liten parentes i forskningslitteraturen.
Men forskerne ved Cicero stiller også spørsmål om hvorfor arbeidsnotatet ble publisert overhodet, når det inneholder så oppsiktsvekkende konklusjoner på tvers av etablert forskning.
Det er veldig rart at forskere stiller det spørsmålet.
Akademisk frihet handler om at forskere har frihet og rett til å forske på ethvert tema og område med de dataene og den metoden de ønsker å bruke.
De har også akademisk ytringsfrihet til å legge fram hypoteser, teorier og resultater i full offentlighet. På mange fagfelt skjer det også før publisering i et vitenskapelig tidsskrift, slik SSB gjør det med sine discussion papers.
At konklusjonene er kontroversielle, skal ikke påvirke de to forskernes rett til å ytre seg.
Når det er sagt, så kan man også lure på SSBs rolle i det hele.
To år lang prosess før publisering.
Det omstridte arbeidsnotatet var gjennom en lang prosess i SSB før publisering.
Det ble sendt inn i 2021 og har gjennom to år blitt lest, kommentert og til slutt godkjent av en intern redaksjon. Underveis kom det kritiske innspill fra forskere i SSB.
Så SSB visste hva de gjorde. Publiseringen skjedde ikke ubemerket eller tilfeldig på et lite hjørne av nettstedet deres. De var forberedt på reaksjonene.
Jo, de to forfatterne har frihet til å offentliggjøre arbeidet sitt. Men SSB bør vise mer ansvar når de stiller opp som publiseringskanal.
For menneskeskapte klimaendringer er ikke en liten ting. Nå foregår det store omstillinger over hele verden. Vi skal bruke massevis av ressurser på å bruke mindre ressurser.
Hvis SSB i to år har sittet på kunnskap om at omstillingene er nytteløse, var det vel verdt mer innsats enn to forskeres arbeidsnotat?
SSB eier nå rapporten
For John K. Dagsvik og medforfatter Sigmund H. Moen avblåser ikke global oppvarming, men peker på sola, jordas bane og planetenes påvirkning. Altså ting vi kan gjøre lite med. Annet enn å miste håpet.
Det er oppsiktsvekkende det de to legger fram. Det er så dramatisk at SSB burde ha kastet inn ressurser, gått gjennom materialet, sjekket om analysen virkelig stemmer. De burde invitert inn forskere fra andre fagfelt.
Men det virker som SSB ikke har tatt Dagvik og Moens konklusjoner på alvor.
Selv om SSB har tatt lett på avblåsingen av menneskenes rolle i oppvarmingen, gjør ikke vi andre det.
De to forfatterne har blitt møtt med storm. I medienes omtale av arbeidsnotatet blir de kalt SSB-forskere, selv om bare Dagvik har vært det og nå er pensjonert, mens Moen er sivilingeniør.
Arbeidsnotatet blir kalt for SSB-rapporten.
Selvsagt er ikke en forskningsinstitusjon ansvarlig for resultatene eller meningene til sine forskere eller samarbeidspartnere.
Men koblingen er gjort, ikke minst fordi SSB gjennom å være publiseringskanal, låner sin seriøsitet og tyngde til arbeidsnotatet.
Derfor burde SSB håndtert notatet på en mer ansvarlig måte – i alle fall om de ønsker et bein inn og troverdighet i klimaforskningen.
