Hjerneforskeren Marianne Hafting Fyhn har fått amerikansk pris for verdens beste doktoravhandling 2005 innen nevrobiologi, om hvordan stedsansen virker. Fyhn jobber med hukommelsesbiologi ved et av landets sentre for fremragende forskning.
Norgesforskningsråd
BritaSkulandseniorrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Organisasjonen som kårer den internasjonalt beste doktorgradsavhandlingen er Society for Neuroscience, verdens største organisasjon for leger og forskere som er opptatt med å forstå hvordan hjernen, ryggmargen og nervene fungerer.
Prisen Marianne Hafting Fyhn har fått er Donald B. Lindsley Prize in Behavioural Neuroscience, som tildeles den mest fremragende doktorgradsavhandlingen (PhD) på området foregående år. Fyhn disputerte våren 2005.
Stedsansen
Fyhns doktorarbeid gir helt ny kunnskap om hvordan stedsansen bygges opp i hjernen.
Hun har fått publisert tre artikler fra avhandlingen i de kjente naturvitenskapelige tidsskriftene Nature (2005), Science (2004) og Neuron (2002).
- Jeg er veldig stolt over å ha mottatt denne prisen for avhandlingen min. At den blir belønnet med en slik pris er en enorm anerkjennelse av mitt arbeid, sier Marianne Fyhn.
- Det er både givende og inspirerende at forskere innen mange og ulike fagretninger har gitt resultatene så mye oppmerksomhet, og at våre resultater nå faktisk inspirerer til forskning på tvers av fagretninger som matematikk, fysikk og biologi, sier Fyhn.
"Marianne Fyhn fikk Donald Lindsley-prisen for ypperste doktoravhandling levert i 2005. Her sammen med juryleder dr. Thomas Carew, University of California. Foto: Society for Neuroscience."
- Det vil forhåpentlig avle ny kunnskap og gi økt forståelse for hvordan hjernen prosesserer sanseinformasjon og er i stand til å danne nye minner, sier Fyhn.
Første nordmann
Marianne Fyhn har siden 2000 forsket ved Senter for hukommelsesbiologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Det er et senter for fremragende forskning (SFF), finansiert gjennom Norges forskningsråd.
Det er sjelden prisen går til en ikke-amerikaner, og Fyhn er den aller første nordmann som får den.
- I tillegg til at prisen er en anerkjennelse av min avhandling er det minst like mye en fjær i hatten for Senter for hukommelsesbiologi og May-Britt og Edvard Moser, som nok en gang viser at deres forskning er av ypperste internasjonale klasse, understreker Fyhn.
- Unikt forskermiljø
- Her samles en utvalgt gruppe internasjonale toppforskere innen nevrovitenskap. Disse har ekspertise innen nevrovitenskap som kompletterer det som ellers finnes ved senteret, forteller Fyhn.
- Dette skaper et unikt miljø av forskere og studenter som får mulighet til tett samarbeid, på en måte som ellers ville vært vanskelig å få til, eller vært lite effektivt.
May-Britt Moser var hovedveileder og Edvard med-veileder for Fyhns doktorgradsarbeid. De to er ledere for senteret.
