En gang i året deler Forskningsrådet ut en pris til en forsker som har utmerket seg i formidling.

I år går prisen til «en eksepsjonell formidler som har begeistret og opplyst folk flest med sin kunnskap om biologi, insekter og naturens betydning i årevis» heter det i juryens begrunnelse.

Vinneren er professor Anne Sverdrup-Thygeson på NMBU.

Sverdrup-Thygeson er ekspert på insekter og forsker og underviser i bevaringsbiologi og naturforvaltning.

Hun har skrevet og fortalt om små kryp som vi kanskje sjelden ellers tenker så mye over.

Prisvinneren har inntatt rollen som «insektenes dronning», skriver juryen.

– Hun har et smittende engasjement for insektene og deres truede plass i naturen, og kan ta en del av æren for fremveksten av humlehotell og blomsterenger i norske hager, står det i begrunnelsen.

Løfter fram de stemmeløse

Sverdrup-Thygeson ble svært glad for beskjeden.

– Det er fantastisk gøy, det er ærefullt og veldig stas. Det er en anerkjennelse og en indikasjon på at det jeg har gjort av formidling har blitt sett og hatt en effekt.

Juryens begrunnelse gjør inntrykk.

– Man blir jo varm om hjertet av å få høre sånt.

Hun synes også prisen er stas på vegne av de rundt 10 millioner artene som hun prøver å løfte fram.

– De har et stort omdømmeproblem rett og slett. De er som oftest ikke noens favoritt-organismer. De er litt små og skjulte og har ikke noen egen stemme de kan gjøre seg hørt med, sier Sverdrup-Thygeson.

– Men vi er faktisk helt avhengig av det rike mangfoldet vi deler kloden med, selv om vi overhodet ikke tenker på det til hverdags. Jeg synes det er utrolig gøy å få en sånn indikasjon at jeg har klart å nå fram med noen PR-kampanjer for de små, slimete og stemmeløse, kravlende organismene.

«Grein» seg til skrivekurs

I 2018 ga hun ut boka Insektenes planet som har blitt solgt i 24 land. Nå har hun nettopp sluppet boka På naturens skuldre om samspillet i naturen og hvorfor det er lurt å ta vare på.

Sverdrup-Thygeson har også deltatt i radiosendinger som Abels tårn, i underholdnings- og nyhetsprogrammer på TV og har hatt innlegg på trykk i flere aviser. Videre holder hun foredrag og stiller jevnlig opp til intervjuer.

Ballen begynte å trille i 2014. Kommikasjonsavdelingen ved NMBU arrangerte skrivekurs i regi av Aftenposten. Det var ved oppstarten av spalten Aftenposten Viten.

– Det er litt morsomt. Aftenposten var egentlig litt lei av å ha gamle professorer som alltid uttalte seg i spaltene. Så de hadde satt en aldersgrense på skrivekurset.

– Jeg var akkurat litt for gammel. Så jeg måtte grine meg til å få være med, forteller forskeren.

Fikk inspirasjon til å skrive

Kurset resulterte i to tekster og gode tilbakemeldinger. De ble publisert i Viten-spalten og i Harvest.

- Hvis det ikke hadde vært for at jeg var med, så vet jeg egentlig ikke om alt dette andre hadde skjedd. Det var på en måte starten.

Sverdrup-Thygeson fikk selvtillit og inspirasjon til å starte opp noe hun hadde hatt lyst til lenge: en forskerblogg sammen med kolleger.

Bloggen, som heter Insektøkologene, kan du lese her på forskning.no.

Her har hun blant annet skrevet om billen som kan leve livet baklengs, om å rote mer i hagen – med god samvittighet, og om en veps med solceller i rumpa.

Les et innlegg fra Insektøkologene:

De ukjente husdyras hemmeligheter

Snart ble det flere henvendelser fra mediene, avisinnlegg og etterhvert bøker.

– Dårlig gjort å holde det gøye unna folk

Det har blitt mange sene kvelder og helgedager som har gått til å jobbe med formidling.

– Timer hvor jeg kanskje burde ha sovet, trent eller sett en dårlig serie på Netflix.

Men Sverdrup-Thygeson understreker at hun også får mye igjen for formidlingen.

– Det er gøy å formulere en tekst, finne eksempler som folk kan kjenne seg igjen i, og være ute og møte folk.

Hun får også nytte av arbeidet i undervisning av studenter og i utformingen av vitenskapelige tekster.

– Så tenker jeg at vi som forskere sitter på kunnskap som bør nå ut til folket. Vi kjenner til sammenhenger og betydninger som er viktig for mange flere. Men ikke bare at det er viktig, det er også så mange fascinerende historier. Det er jo dårlig gjort å holde alt det gøye unna folk.

Moro og alvor

Den nyeste boka, På naturens skuldre, var ikke det enkleste formidlingsprosjektet hun kunne gitt seg i kast med, sier professoren.

– I den boka tar jeg mål av meg til å formidle hvorfor vi trenger naturen med gøyale historier, men samtidig også med bakteppet at vi har en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen.

– Jeg var innmari spent på hvordan den skulle bli mottatt, om jeg skulle få balansen mellom fun facts og fakta som slett ikke er morsomme til å fungere.

Det har gått bra, med gode anmeldelser og salgstall.

– Det er veldig gøy. Jeg drømmer om at postmannen, naboen din og bestemoren din skal lese, at unge og gamle på tvers av utdanning og politisk ståsted skal bli engasjert og melde seg på i samfunnsdebatten om disse tingene. Det handler om fremtiden som vi, unger og barnebarn skal leve i. Da er vi nødt til å engasjere oss og diskutere. For dette er ikke enkelt og det finnes ikke et fasitsvar. Nettopp derfor er det så viktig at vi snakker om det.

– Det å få formidligsprisen midt oppi alt dette, det er utrolig gøy, sier hun.

Delt ut i dag

Prisen på 500 000 kroner ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i forbindelse med nasjonal åpning av Forskningsdagene 2020 i dag.

- Jeg vil gratulere Anne Sverdrup-Thygeson med prisen for fremragende forskningsformidling. Prisen er et uttrykk for at hun på en engasjerende måte formidler insektenes betydning for livet på jorden, sa Asheim i en uttalelse.

I fjor gikk Forskningsrådets formidlingspris til naturfotograf og professor ved UiT, Audun Rikardsen. Tidligere har blant andre fysiker og klimaforsker Bjørn Samset, og geolog Henrik Svensen vunnet prisen.

Les også:

Stor studie av tyske enger:
78 prosent færre insekter på 10 år