Bjørn Samset fikk tidlig i karrieren sansen for å formidle, og siden har han stilt opp i utallige intervjuer, holdt foredrag og skrevet og fortalt om klima og naturvitenskap i mange kanaler.
Hvert år deler Forskningsrådet ut en pris til en forsker som har utmerket seg med en levende kommunikasjon om eget fagfelt. I år går prisen til Bjørn Samset.
Han tok hovedfag i partikkelfysikk i 2001 og har vært tilknyttet flere laboratorier, deriblant CERN i Sveits. Nå jobber han som klimaforsker i CICERO.
Med tre barn og full jobb er forskningsformidling noe som kommer på toppen av alt annet.
- En slik annerkjennelse motiverer veldig til å legge inn enda mer innsats, kombinert med at jeg synes det er veldig gøy å formidle, sier Samset til forsking.no.
I juryens begrunnelse står det blant annet at: «Vinneren er blant Norges mest aktive, allsidige og anerkjente forskningsformidlere. Han har gjennom flere år formidlet avansert og komplisert naturvitenskapelig klimaforskning på en forståelig, levende og engasjerende måte til et bredt publikum».
Så verdien av å kunne forklare
Samset begynte med formidling allerede da han studerte, uten at det var noe bevisst valg.
- De fleste studenter blir bedt om å holde et foredrag før eller siden. Jeg fant ut at jeg trivdes med det, og tydeligvis så likte folk det jeg sa, for jeg ble spurt igjen og igjen.
Mens han jobbet med doktorgraden, fortalte han gjerne om partikkelfysikk og hva som foregikk på CERN i Sveits. Han begynte også å stille opp for aviser for å snakke om temaer som hva lys eller lyd egentlig er for noe.
Samset så tidlig at det å formidle forskning også hadde fordeler for han selv.
- Du kan ikke fortelle om vitenskap uten å ha forstått det på en relativt god måte selv. Man blir nødt til å sette seg ned å få en helhetlig forståelse av faget.
De siste årene har Samset snakket mest om klima i offentligheten, men fremdeles jobber han med å kommunisere fysikk. Om et par uker gir han ut en ny populærvitenskapelig bok om lys.
Forsker på sot og støv i atmosfæren
Ved Cicero jobber Samset med å finne ut av hvordan små partikler som sot og støv påvirker klimaet vårt.
- Vi er nysgjerrige på hvordan vær og klima blir til. Hvordan spiller alt sammen og blir til det været som vi er så fullstendig avhengige av? En av alle de mange tingene som spiller inn, er små partikler i atmosfæren.
- Tenk på osen fra en engangsgrill, en dårlig dieselbil eller en skogbrann. Røyk og sot viser seg å ha en ganske kraftig påvirkning på klimaet, i tillegg til drivhusgasser, sol, vulkaner og alt mulig annet.
- Kan ikke slutte å snakke om klima
Samset kunne valgt å bare fortelle om sin nyeste forskningsrapport, men han er opptatt av å snakke om alle sidene ved klima og klimaendringer.
- Det er mange grunner til det. Vi har for lengst funnet ut at klimaet endrer seg. Det har vi visst i flere tiår nå. Vi har også for lengst funnet ut at det i all hovedsak er på grunn av våre utslipp av drivhusgasser. Likevel kan vi aldri slutte å snakke om det. Selv om de aller fleste har fått det med seg, så er det stadig nye mennesker som blir opptatt av klima hver dag.
Samset sier at han og kollegaene hans må fortsette å sørge for at folk vet hva som foregår og hva som vil skje dersom vi ikke begrenser utslipp.
- Det er ikke vi som klimaforskere som skal si hvilken mulighet vi velger. Men jobben vår er å forske frem hvilke muligheter som finnes, og hva som skjer hvis vi velger de forskjellige mulighetene. Det er noe av det viktigste vi kan formidle akkurat nå, slik at folk blir i stand til å ta de avgjørelsene som skal til.
Alle har opplevelser av været
- All forskning kan være utfordrede å kommunisere, fordi det er veldig teknisk, sier Samset.
En ekstra utfordring med å formidle klimaforskning er at vi alle har egne opplevelser av vær og klima. Samtidig er vi ganske dårlig på å huske hvordan været var for bare et par år tilbake.
- Av og til må vi sloss litt mot inntrykkene og følelsene våre og si at målingene tross alt må få lov å si hvordan ting er. Når det har vært en veldig kald vinter, så er det litt vanskelig å snakke om global oppvarming etterpå. Alle har den ryggmargsrefleksen av at «søren heller det er jo fortsatt kaldt». Som klimaforsker må man følge været også når vi kommuniserer.
Som en synlig profil i offentligheten har Samset oppved å få mange forskjellige tilbakemeldinger, noen mindre hyggelige enn andre.
- Det er klart at klimafeltet er betent i perioder. Det må man ha litt i mente og trekke på seg den ekstra tykke huden av og til.
- Det er noen ganske få der ute som er veldig høylytte og synlige. De blir fort sinte. De har gjerne heller ikke det høyeste kunnskapsnivået. Jeg vet om noen som er skeptiske til klimaforskning som har bakgrunn i forskning selv. De kan jeg være uenige med, men det blir aldri utrivelige diskusjoner ut av det.
Bevisst på språket
Samset er nøye med hvordan han bruker språket i forskjellige sammenhenger. Når han holder foredrag for grupper som ikke har fagbakgrunn, så bruker han rikelig med eksempler og finner ord som er egnet til få fram budskapet riktig.
- Jeg kunne jeg tura i vei om antropogene aerosolutslipp fra forbrenningsprosesser og bruke alle mulige rare ord. Da får man et veldig presist og fint språk som jeg er nødt til å bruke når jeg skriver fagartikler, men som jeg må legge av meg i det øyeblikket jeg skal snakke for andre.
Samset sier at det å holde kontroll på språket hjelper han til å forstå.
-Da kan jeg ikke bare gjemme meg bak fine ord, jeg er nødt til å forstå konkret hva de betyr. Jeg tror vi ofte bruker begreper ubevisst og uten å kanskje ha skjønt de helt. Da er det nyttig å måtte ha et bevisst forhold til språk.
Umulig å være hundre prosent presis
- Har du noen tips til andre forskere som ønsker å drive mer med formidling men som kanskje er redd for at ting vil bli fremstilt feil?
- Når vi uttaler oss som forskere skal det alltid være hundre prosent korrekt, men det kan aldri være hundre prosent presist. Det er ikke mulig å utrykke all den kunnskapen man får gjennom 10 år på universitetet gjennom en kort avisartikkel. Det kan man heller ikke prøve på. Man må prøve å få fram hovedbudskapet.
- Hvis man sier noe i mediene som blir misforstått, eller kommer ut litt rart, så er det jo dumt, man skal prøve å unngå det. Men ellers er det bare å trekke på skuldrene.
- Den journalisten som ringer en forsker har allerede tatt det steget at de vil skrive om noe som forskeren kan noe om. Da er de jo veldig tette kolleger egentlig. Jeg har aldri møtt en journalist som ikke har prøvd hans eller hennes beste for å få en så god sak som mulig.
Statsråden gratulerer
Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, sier i en pressemeldig at prisen er vel fortjent.
- Samsets bredde i aktiviteter og uredde formidling fra klimaforskning er imponerende og svært viktig. Stemmer som Samset er med på å bidra til et bedre ordskifte om klima og klimapolitikk, og prisen er en svært velfortjent anerkjennelse av hans arbeid.
Statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø gratulerer også.
- Forskere som formidler så godt som Samset er viktige både for oss politikere og for folk flest. Vi trenger kunnskap for en opplyst debatt og for å ta gode beslutninger, og dét skal denne prisen inspirere til.
Samset sier at han etterhvert kjenner mange av dem som driver med fagformidling i Norge, og vet hvem som har fått prisen tidligere.
- Det er virkelig et hyggelig selskap å bli en del av, sier han.
Som en liten feiring har han kjøpt inn et gedigent legosett til familien som de skal bygge sammen.
- Å finne på ting med familen er alltid en flott ting for å koble litt av.
