Clemet vil gi mest til de beste

- Norsk forskning er på rett spor, men vi har et stykke igjen før Norge er på toppen når det gjelder utnyttelse av kunnskap og teknologi, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Hun vil forsette å arbeide for høyere kvalitet og mer internasjonal orientering i norsk forskning.

Publisert

Engasjementet i EUs rammeprogrammer for forskning er en bærebjelke i norsk forskningssamarbeid med utlandet, og uttellingen har vært relativt god. Norge betalte 274 millioner euro for deltakelse i EUs femte rammeprogram og fikk 249 millioner tilbake i form av prosjektstøtte til norske deltakere, viser en fersk evaluering.

Norske deltakere deltok i 1 100 - omlag sju prosent - av prosjektene i rammeprogrammet. Kristin Clemet er ikke misfornøyd, men mener vi kan få mer ut av samarbeidet enn vi får i dag.

Internasjonale nettverk

- Deltakelsen i EUs rammeprogrammer viktig både for å bygge internasjonale nettverk forskere imellom og for å høyne kvaliteten på norsk forskning. Men det er for lite samspill mellom våre egne nasjonale forskningsprogrammer og EUs rammeprogrammer, sa Clemet da hun innledet andre dag av den internasjonale grunnforskningskonferansen i Oslo 15. -16.juni.

Statsråden var invitert for å snakke om forskningsmeldingen som skal legges fram for Stortinget neste år. Hovedbudskapet var at arbeidet med å heve kvaliteten på norsk forskning må fortsette og at norsk forskning også må bli mer internasjonalt orientert.

- Regjeringens mål er at Norge skal bli ett av verdens mest innovative land. Vi har et høyt utdanningsnivå i dette landet, men vi ligger langt etter mange andre land når det gjelder satsing på forskning.

- Siden vi er et lite land, kan vi ikke bli best i alt. Vi må prioritere hva vi skal satse på, sier Clemet.

Langsiktig grunnforskning

Hun trakk fram satsing på langsiktig grunnforskning og de temaer som ble prioritert i forrige forskningsmelding: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk og helsefaglig forskning, energi og miljø samt funksjonell genomforskning og materialteknologi.

- Et sentralt budskap i den forrige forskningen var at vi må støtte og belønne kvalitet. Det har vi gjort, og det har gitt resultater, sier Clemet.

- Norske forskningsmiljøer må holde et nivå som gjør det mulig for dem å holde tritt med hva som skjer i de beste miljøene utenlands. På enkelte områder må vi også ha som ambisjon å være blant de beste i verden. Det kan vi få til ved å kanalisere mer penger til de forskningsmiljøer som allerede ligger langt framme.

Utfordringer

Statsråden understreker at det hadde skjedd mye bra innenfor norsk forskning og høyere utdanning de senere år. Hun trekker spesielt fram Kvalitetsreformen, Forskningsfondet og etableringen av Sentre for fremragende forskning.

- Men vi har også noe utfordringer foran oss, sier hun og varsler en nærmere gjennomgang av de ulike delene av forskningssystemet.

Arbeidet med å evaluere den norske instituttsektoren er allerede i gang. Universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner vil bli lagt under lupen i forskningsmeldingen.

Strukturelle problemer

- Det er visse strukturelle problemer i denne sektoren som må løses. De har å gjøre med institusjonenes organisering, ledelse og evne til strategisk planlegging. Det er også nødvendig med en styrking av det nasjonale og internasjonale samarbeidet. Både Forskningsrådet, institusjonene selv og flere departementer har tatt tak i disse utfordringene, sier Clemet

Hun mener å se tegn på at norsk forskning er på offensiven med et bedre klima for samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og en klarere forståelse for nødvendigheten av å prioritere gode forskningsmiljøer.

Les mer om konferansen