Artikkelen ble først publisert på Uniforum
Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Forsker tapte varslersak mot OUS
En 35 år gammel kvinnelig forsker har saksøkt Oslo universitetssykehus for gjengjeldelser etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
Dom i saken ble avsagt 6. mars.OUS frifinnes og forskeren må innen to uker ut med motpartens sakskostnader på 477 726 kroner.
Rettens flertall finner det ikke sannsynliggjort at forskeren den 8.januar 2014 varslet sin leder om kritikkverdige forhold ved enheten. Derfor foreligger det heller ingen gjengjeldelser i arbeidsmiljølovens forstand, som kan gi rett til oppreisningserstatning.
Rettens mindretall, en av de to meddommerne, fant det derimot sannsynliggjort at forskeren hadde varslet denne datoen på en slik måte at det omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Rettens mindretall finner også at det er grunn til å tro at kastingen av forskerens cellekulturer i 2014 var en gjengjeldelseshandling. Flertallet karakteriserer denne kastingen som «kritikkverdig», men avviser at det var en gjengjeldelse. De ser hendelsen snarere som et utslag av irritasjon over at forskeren generelt ikke hadde ryddet godt nok etter seg da hun fraflyttet laboratoriet før påsken.
Listen over påståtte gjengjeldelser teller åtte punkter. Rettens mindretall hevder kun at det ene, nemlig kastingen av cellekulturer, kan betegnes som en gjengjeldelse.
Mindretallet mener forskeren har krav på erstatning for lønnstap i perioden 30. oktober 2016 til 1.mars 2017.
Ankefristen er én måned.
Den 35 år gamle forskeren som gikk til varslersak mot Oslo universitetssykehus tapte saken. Det ble klart da Oslo tingrett avsa sin dom tidligere denne uken.
Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk har sammen med forskningsombud Peter Kierulf vært sentrale støttespillere for kvinnen. Deres sterke engasjement i saken ble under rettssaken kritisert av ledere både fra OUS og Universitetet i Oslo. Mandag fikk de to også refs i tingrettens dom, der rettens flertall beskriver det som «beklagelig» om de to mennene motiverte forskeren til å gå til sak.
Advarer andre mot å varsle
Uniforum møtte Solbakk dagen etter at dommen ble avsagt.
– Hva er din reaksjon på dommen?
– Jeg tenker tilbake på intervjuet jeg ga til Uniforum i november 2016, hvor jeg sa at den som våger å varsle, risikerer veldig mye. Dessverre er dommen som flertallet i tingretten står bak en dramatisk bekreftelse på dette. Den viser at den som våger å varsle ikke bare risikerer sin egen framtid som forsker, men også økonomisk ruin. Her har flertallet i tingretten prestert å dømme henne til å betale nesten en halv million i saksomkostninger til giganten Oslo universitetssykehus. På tross av at loven sier at man skal vurdere forholdsmessighet mellom partene når det gjelder de økonomiske aspektene av en dom, sier Solbakk.
Nå advarer han andre mot å varsle. I alle fall før de har tenkt grundig over hva de risikerer både karrieremessig og økonomisk.
– Rettsikkerheten i Norge når det gjelder varslere er brakt flere år tilbake med denne rettssaken. I denne saken er det dokumentert store problemer i arbeidsmiljøet og ombudsmannen har dokumentert repeterende former for uredelighet. Likevel var det ikke mulig å vinne fram i retten. Da kan man spørre hvor alvorlig en varslingssak skal være før retten lytter til varsleren, sier professoren.
– La OUS’ forklaring til grunn
– Flertallet i retten mener at forskeren ikke har varslet?
– Ja. Flertallet i retten har helt og holdent lagt til grunn OUS’ forklaring av sakskomplekset. På samme måte har de fullstendig neglisjert den unge forskerens forklaring, ombudsmannens forklaring og dokumentasjonen på varsling som ble lagt fram i retten, poengterer Solbakk.
– At ombudsmannen i årsrapport etter årsrapport har meldt om ulike former for uredelighet og systemsvikt blir behandlet med harelabb av rettens flertall. Alt handler om å karakterdrepe denne unge forskeren, hevder professoren.
– Du mener at retten bedriver karakterdrap på forskeren?
– Ja, det er helt klart. Hvis du leser rettens innledning så er brorparten av det som står hentet fra motpartens vitneforklaringer og mailer fra motpartens vitneforklaringer.
– Hvorfor tror du retten har hørt mer på OUS-siden?
– Fordi når sentrale ledere opptrer unisont i sine vitneforklaringer, og samtidig får sterk drahjelp av forskningsdekanus ved Det medisinske fakultet, da er det ikke så enkelt for retten å ta stilling til saken på en måte som gjør også at saksøkers synspunkter kommer frem.
– Men det er jo interessant å registrere at en av meddommerne finner at det har foregått varsling og også bekrefter at hun har vært utsatt for en gjengjeldelse, understreker Solbakk.
Han vil beskrive saken slik den har utspilt seg som Davids kamp mot Goliat.
– Giganten OUS har brukt veldig mye ressurser på å gjøre denne saken til en helt annen sak enn det denne unge forskeren har forsøkt å gjøre den til, sier etikkprofessoren.
– Hva kunne OUS’ alternative respons på å bli saksøkt ha vært?
– Det var jo sonderinger om forlik, og så ble det plutselig ikke lenger aktuelt for OUS.
– Har vært åpen hele tiden
I dommens siste avsnitt før domsslutningen, heter det at «Søksmålet hadde ingen prinsipiell betydning. [Forskeren] hadde heller ingen god grunn til å gå til sak, og det er beklagelig hvis Forskningsombudet og professor Solbakk motiverte henne til dette.»
– Dommen nevner deg og forskningsombudet. Hvordan opplever du det?
– Så langt jeg vet er det ganske oppsiktsvekkende at to som på ulike vis har forsøkt å støtte denne forskeren, blir kommentert i selve domsavsigelsen. Det er ikke mitt inntrykk at det er vanlig.
– Hva tenker du selv om det, utover om det er vanlig eller ikke vanlig?
– Nei si det. Man kan jo gjøre seg mange forestillinger. Den ene er jo hvis du vil unngå ubehageligheter selv, så for all del ikke søk å hjelpe en varsler.
– Du blir ikke bekymret og tenker «hva om de har rett»?
– Jeg har hele tiden vært åpen overfor denne unge forskeren om at hun risikerer mye ved å gå til rettssak. Man skal tenke seg veldig godt om.
– Mener du det er naturlig å anke denne dommen?
– Igjen, som i intervjuet i november, vil jeg si at det er risikabelt å varsle. Og det er risikabelt å bringe en slik sak til retten. Og dommen slik den nå foreligger, gjør det ikke noe mindre risikabelt.
– Mange vegrer seg for å ta stilling
– Har du selv fått noen reaksjoner i forbindelse med denne saken? For eksempel om noen mener du ikke lenger burde undervise stipendiatene i forskningsetikk?
– Nei, nei. Jeg har ikke fått noen sånne reaksjoner. Akkurat det tar jeg med knusende ro. Jeg er stolt over at jeg i mange år har fått veldig gode evalueringer fra stipendiatene på undervisningen min. Og dersom fakultetsledelsen som følge av denne rettssaken vil parkere meg som underviser, så er det et valg de tar. Men det ville i så fall overraske meg veldig.
– Du og forskningsombudet står ganske alene i denne stormen?
– Jeg tror mange vegrer seg for å ta stilling. Folk synes saken er kompleks, og de fleste har ikke satt seg inn i den. Det tok ombudet og meg to måneder å skjønne de ulike sidene av saken. En ting er det rent vitenskapelige, i tillegg kommer det å skulle danne seg et bilde på bakgrunn av alle detaljene.
Sterke uformelle nettverk
I januar ble det klart at Forskningsetisk utvalg på UiO frikjente en profilert medisinprofessor for anklager om forskningstyveri. Solbakk hadde sammen med forskningsombudet bistått den kvinnelige forskeren som klaget inn saken.
– Viser de to tapene i tingretten og Forskningsetisk utvalg at problemet kanskje ikke er så stort? Eller viser de at problemet er enda større, fordi institusjonene klarer å dekke over problemene?
– Jeg er sterkt bekymret for at det siste er nærmest sannheten. Som forskningsombudet også har vært opptatt av: Disse uformelle nettverkene er så sterke at en sak skal være usedvanlig alvorlig før den tas på alvor.
– Mye mer alvorlig enn de her to nevnte sakene?
– Ja det er tydelig det. Sudbø-saken er på en måte paradigmet på når institusjonen reagerer.
– Ser du noen likhetstrekk mellom sakene til forskerne som tapte i henholdsvis tingretten og Forskningsetisk utvalg?
– Jeg skrev et innlegg i Uniforum som jeg kalte Om forskere, forskningskulturer og folkefiender. Det vi ser, er at disse flinke forskerne som våger å fighte, de blir enkelt gjort om til umuligheter av systemet. Til folkefiender.
– I et tidligere intervju om varslersaken sa du at du var bekymret for at ingenting vil bli gjort for å rydde opp i arbeidsmiljøet ved den aktuelle enheten. Er du fortsatt bekymret for det?
– Ja, det er klart at dommen er et signal til OUS om at de ikke har noen problemer. Det nevnes med én setning i dommen at det fortsatt er store arbeidsmiljøproblemer i denne laben. Én liten setning. Hele saken er redusert til å handle om én umulig person. Dommen gjør at sykehuset fortsatt kan feie under teppet at det er et arbeidsmiljø og forskningsmiljø ved OUS som er meget usunt, for ikke å si fordervet.
OUS: Uaktuelt med forlik
OUS-advokat Arne Moland bekrefter at det var OUS som sa nei til forlik i forkant av rettssaken.
– Det ble ansett som uaktuelt at OUS skulle inngå forlik her. Hele saken knytter seg til særdeles inadekvat adferd i regi av forskeren. Etter sykehusets oppfatning har man utvist betydelig tålmodighet og kommet med en utstrakt hånd til henne i den hensikt å gi henne mulighet til å avlegge en Ph.D-grad. Dette oppnådde man, sier han til Uniforum.
– Hun hadde for øvrig ingen god grunn til å gå til sak mot OUS, noe også retten bemerker avslutningsvis i dommen, påpeker advokaten.
Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.
