Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer
- Retningslinjene viser at Norge ligger langt foran Sverige når det gjelder forskningsetisk bevissthet, mener Göran Collste, professor i anvendt etikk ved Universitetet i Linköping.

Vil fronte norsk etikk i Europa

De norske forskningsetiske retningslinjene er unike og kan være nyttige verden over, mener svensk etikkekspert. 

18.10 2016 04:00

For mer enn 20 år siden ble de første nasjonale forskningsetiske retningslinjene gitt ut i Norge. I april 2016 lanserte to av de nasjonale forskningsetiske komiteene, NESH og NENT, nye versjoner av sine retningslinjer. 

NESH står for Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora mens NENT er Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. 

Under lanseringen fikk retningslinjene ros for å være aktuelle og ta opp relevante spørsmål. Samtidig understreket flere representanter fra forskningsmiljøene at retningslinjer i seg selv ikke er nok – institusjonene må gjøre en innsats for at de faktisk skal ha en effekt.

– Retningslinjer er et veldig godt virkemiddel og verktøy for oss på institusjonene når vi skal bygge en sunn forskningskultur. Men de spiller bare en rolle hvis de brukes, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Forskningsetisk andakt

Han påpeker at det er institusjonenes ansvar å gjøre retningslinjene kjent og ta dem i bruk. Bergens-rektoren får støtte av Ann Helén Bay, som er dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi som er erfarne forskere, må minne oss selv og hverandre på betydningen av forskningsetikken. Vi må også sørge for at studenter og ikke minst doktorgradsstudenter innprentes de kompromissløse kravene som ligger i å forske forskningsetisk. Her tror jeg mange institusjoner kan bli bedre, sier hun.

Så hvordan kan vi sikre at retningslinjene faktisk etterleves?

Under lanseringen foreslo Ann Helén Bay mer eller mindre spøkefullt å innføre andakter hvor man tar for seg dagens paragraf fra de forskningsetiske retningslinjene.

Dag Rune Olsen mener det er behov for en pågående diskusjon om retningslinjene, både i det store rommet og innenfor de forskningsetiske komiteene. Han bidro selv til heftig diskusjon da han i 2014 ba NENT ta opp de etiske sidene rundt petroleumsforskning i tilknytning til en spesiell avtale ved Universitetet i Bergen.

– Retningslinjene som komiteene utarbeider for oss, må kontinuerlig prøves opp mot sentrale forskningsfelt av stor samfunnsinteresse, fastslår rektoren.

Svakt system i Sverige

Göran Collste, som er professor i anvendt etikk ved Universitetet i Linköping i Sverige, var invitert til lanseringen for å bidra med et utenfrablikk på de forskninsgsetiske kjørereglene.

– Mitt inntrykk er at de norske retningslinjene er unike. Internasjonalt finnes det ulike retningslinjer for spesielle områder som medisin og uredelighet, men ingen som er like altomfattende og samtidig så utførlige og inngående, sier han.

Collste har lang erfaring fra ulike forskningsetiske nemnder og utvalg. Han er også en profilert debattant. Den siste tiden har han blant annet engasjert seg i saken ved Karolinska Institutet med Paolo Macchiarini og hans transplantasjoner av kunstige luftrør.

Collste mener Sverige har et dårligere utgangspunkt enn Norge – både fordi landet mangler egne forskningsetiske retningslinjer og samtidig har et svakt system for behandling av forskningsfusk og vitenskapelig uredelighet.

Etikeren ønsker å skape oppmerksomhet om de norske retningslinjene i Sverige, blant annet ved å sende dem til sentrale aktører innen forskningsetikk. Han er imidlertid ikke spesielt optimistisk med tanke på utfallet.

– Det er generelt sett en helt annen holdning til forskningsetikk i Sverige. Strukturene er veldig satte og har en bestemt måte å fungere på, sier han.

– Det finnes ikke noe forum der det føres en levende debatt om forskningsetikk. Mye svensk forskning og forskerutdanning gjennomføres uten at man har brukt særlig mye tid på å reflektere over etiske spørsmål, legger han til.

Retningslinjer fra EU

Collste har likevel tro på at retningslinjene kan ha betydning utenfor Norges grenser, blant annet i EU-sammenheng. I SATORI-prosjektet, hvor Collste er en av representantene, kartlegges nå systemene rundt etisk vurdering av forskning og innovasjon i Europa. Høsten 2017 er planen å lansere retningslinjer på feltet.

Ingen fra Norge deltar i prosjektet, men Collste vil legge fram retningslinjene fra NESH og NENT som gode eksempler.

– Jeg tror de kan spille en stor rolle i utformingen av SATORI-retningslinjene, sier han.

Til tross for kulturelle forskjeller, mener etikeren de norske retningslinjene i utgangspunktet er så universelle at de kan tas i bruk i hvilket som helst land.

– Jeg har selv hatt forskningssamarbeid med både Uganda og Malaysia og tror det meste i de norske retningslinjene ville hatt praktisk nytte også der, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskningsetiske retningslinjer i Norge

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap om humaniora (NESH) ga ut sine første retningslinjer i 1993, og deretter nye utgaver i 1999 og 2006. I 2007 fulgte Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) opp.

Retningslinjene har som mål å være det viktigste verktøyet i arbeidet med å fremme god og ansvarlig forskning.

De skal få forskere og studenter til å reflektere over etiske dilemmaer og problemstillinger og være en god veileder i den praktiske forskningen. 

Dette er de viktigste endringene i de reviderte retningslinjene

NESH

  • Tydeliggjør forskjellen mellom jussen og etikken
  • Presiserer den institusjonelle arbeidsdelingen mellom NESH og andre instanser som ivaretar særskilte hensyn og krav, som Datatilsynet og Personvernombudet
  • Inneholder nye punkt om medforfatterskap og habilitet

NENT

  • Presiserer forskningens samfunnsansvar og utdyper de ulike aspektene av begrepet bærekraft
  • Fremhever forskningsinstitusjonenes ansvar, samt ansvaret til andre aktører som påvirker forskningen
  • Utdyper hva som ligger i forskningsformidlingen
Emneord