– Samfunnet er avhengig av datasystemer som gjør en haug med ting for oss mennesker, enten vi er på jobben eller sitter hjemme i stua, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix(
– Samfunnet er avhengig av datasystemer som gjør en haug med ting for oss mennesker, enten vi er på jobben eller sitter hjemme i stua, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix(

Hva er egentlig digitalisering?
Fra kulerammer til kunstig intelligens

FORSKEREN FORTELLER: Alle snakker om digitalisering, og vi har til og med fått vår første digitaliseringsminister! Men, når startet egentlig dette – og hva betyr det for oss mennesker?

Published

Selve begrepet digital kommer fra latin og har med fingrene å gjøre. Vi startet ganske sikkert å regne med fingrene for mange tusen år siden, og at vi har 10 fingre er årsaken til vårt 10-tallsystem.

Den første kuleramma ble trolig laget i Mesopotamia for 5500 år siden, og vårt tallsystem oppsto basert på oppdagelsen av tallet NULL, som skjedde i India for 2400 år siden. Dette er etter vårt skjønn verdenshistoriens viktigste oppdagelse, ved siden av skriftspråket.

Globale utfordringer

I dag er det ikke mulig å forestille seg en fremtid uten de mulighetene digitalisering gir. FNs bærekraftsmål kan ikke realiseres uten ny og avansert bruk av digitale løsninger. Beregningsorientert vitenskap vil være avgjørende, både for å oppnå økt forståelse av hva store globale utfordringer innebærer og for å finne bærekraftige løsninger. Digitalisering er sentralt for å sørge for sikker tilgang til fornybar energi, gode helseløsninger eller forsvarlig tilgang til mat for verdens økende befolkning.

Den eksplosive økningen av data som digitaliseres medfører at verden «konvergerer». I denne sammenheng betyr konvergens at fag, metoder, bransjer og idéer med forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og smelter sammen. Konvergens fører til at nye problemstillinger oppstår, at nye arbeidsformer etableres og at nye fagområder skapes.

Enorme fremskritt på kort tid

Det tok noen år fra vi mennesker begynte å regne med fingre og kuleramme til den første idéen om å programmere oppstod. På slutten av 1600-tallet så den første mekaniske regnemaskinen dagens lys. Deretter tok det 150 år før engelskmannen Charles Babbage forsto at en effektiv regnemaskin måtte ha en hukommelse. Den mest kjente av Babbage sine maskiner var den analytiske maskinen som hadde et minne og som kunne programmeres. En av hans studenter, Ada Lovelace, var den aller første til å utvikle programmer for denne maskinen. Verdens aller første programmerer var altså en kvinne!

På midten av 1900-tallet fikk vi den første elektroniske regnemaskin. John von Neumann forsto at en elektronisk regnemaskin, i tillegg til regneenheten, trengte en kontrollenhet eller en klokke. Samtidig ble informatikk-faget født gjennom et banebrytende arbeid utført av Alan Turing på 1930-tallet. Etter annen verdenskrig la han frem sine tanker om hva fremtidens datamaskiner faktisk kunne utføre. Turing definerte det området vi i dag kaller kunstig intelligens.

Norges absolutte høydepunkt i datamaskinens og informatikkens historie skjedde på 1960-tallet, da Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard, begge professorer i informatikk ved Universitetet i Oslo, fant opp objekt-orientert programmering. De lanserte programmeringsspråket Simula, og de fleste datasystemer i dag er utviklet gjennom bruk av objekt-orienterte teknikker og programmeringsspråk.

Sammen med Von Neumanns og Turings resultater og utviklingen av Internett og transistoren omkring 1970, regnes arbeidet til Dahl og Nygaard blant de absolutt mest betydningsfulle oppfinnelser i informatikkens historie. For dette banebrytende arbeidet fikk Dahl og Nygaard Turing-prisen i 2001 – en pris som også kalles for informatikkens Nobelpris.

Matematikk, statistikk og informatikk er viktig

Fra 1970 og frem til i dag har datamaskinene erobret verden, og alt som kan digitaliseres blir digitalisert. Vi har store datamaskiner som utfører mange milliarder regneoperasjoner per sekund, vi har datasystemer som driver samfunnet fremover og som styrer vår hverdag. Vi har alle en datamaskin i lommen – en smartklokke eller en mobiltelefon, som er koblet til et hav av tjenester og informasjon vi kan hente fra hele verden.

Fra den spede begynnelsen på midten av forrige århundre med noen få datamaskiner finnes det nå mange ti-talls millioner som er koblet sammen i et globalt nettverk. I tillegg til avanserte systemer innen medisin og helse, miljø og energi og bank og finans er vi storbrukere av datasystemer som Facebook og Twitter. Stadig flere dingser styres også av datasystemer, for eksempel din kaffemaskin. Samfunnet er avhengig av alle disse systemene som gjør en haug med ting for oss mennesker, enten vi er på jobben eller sitter hjemme i stua.

Det ligger mye kunnskap og mange nye muligheter i de enorme datamengdene vi omgir oss med. For å realisere dette potensialet er matematikk, statistikk og informatikk særlig viktig, både som egne fag og integrert i andre fag. Gjennom kunnskapsutvikling kan vi utnytte disse mulighetene og etablere nye metoder og systemer som gjør at vi kommer fra data til ny innsikt.