Under et sykehusopphold er kommunikasjon grunnleggende for å bevare en god helse.

Vansker med kommunikasjon mellom sykehuspersonell og pasienter kan oppstå av flere grunner. I noen tilfeller har ikke sykehuspersonell nok kompetanse i tilpasset kommunikasjon.

Det finnes flere grupper voksne pasienter som, uavhengig av diagnose, kan oppleve vansker med å kommunisere med helsepersonell. Noen pasienter har vansker med å snakke, andre har problemer med å forstå hva som blir sagt.

Disse vanskene kan være medfødte, som for eksempel hos voksne med cerebral parese, eller så kan de være ervervede etter sykdom eller en ulykke.

Verktøy kan hjelpe både pasienter og sykehuspersonell

Pasientsikkerhet, pasientopplæring og god kommunikasjon mellom sykehuspersonell og pasienter er lovpålagte områder i spesialisthelsetjenesten. Dette er i stor grad avhengig av at pasienter forstår helseinformasjon og at de som jobber på sykehusene gjør gode tilpasninger.

I et rehabiliteringssykehus som gir tilbud til flere gruppe mennesker som opplever kommunikasjonsvansker av forskjellige årsaker, trengs det å bruke verktøy som kan sikre god tilpasset helseinformasjon og kommunikasjon mellom pasienter og sykehuspersonell.

En måte å tilpasse helseinformasjonen og kommunikasjonen på, som kan bidra til optimalt tilrettelegging for voksne pasienter, er bruk av alternativ og supplerende kommunikasjonsverktøy (ASK) i den kliniske hverdagen.

Alternativ og supplerende kommunikasjon brukes når noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen, dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, grafiske symboler, tematavler eller spesielle talenettbrett.

Les også:

Har legevisitten gått ut på dato?

Bruker nettbrett for å snakke sammen

På Sunnaas sykehus har spesialpedagoger sett behovet for å tilrettelegge og støtte samtaler når voksne pasienter er under opphold. I 2018 gjennomførte vi en pilotstudie hvor vi brukte et nettbrett kalt Tobii Indi fra Tobii Dynavox. Den ble prøvd ut med fire pasienter og to klinikere.

Nettbrettet skulle brukes for å sikre at pasientene kunne forstå godt informasjon som blir gitt og samtidig at de kunne gjøre seg forstått i deres samtaler med klinikere. Nettbrettet er spesielt utformet for samtale, og i den brukte vi programvaren Communicator 5, med blant annet over 50.000 språksymbol og syntetisk tale tilpasset barn og voksne. Vi valgte et oppsett tilpasset temaet «rehabilitering» med ord som brukes i det daglige kontakten mellom helsepersonell og pasienter.

Ved endt opphold svarte klinikere og deltakere på spørreskjemaer. Basert på svarene fra både klinikere og pasientene, kan det sees at bruk av alternativ og supplerende kommunikasjonsverktøy i klinisk hverdag oppleves positivt, spesielt for pasientene. Pasientene svarte at det var lettere å kommunisere med bruk av nettbrettet under samtaler enn samtaler med kun muntlig kommunikasjon.

Trenger en større satsing

Veien videre kan peke på at det er et reelt behov for en større satsing i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon i klinikken for å sikre tilstrekkelig pasientsikkerhet, helseinformasjonsforståelse hos pasienter og brukermedvirkning under sykehusopphold.

Utfordringene klinikere og pasienter møter i sin kommunikasjon kan kompenseres med følgende tiltak:

• Kompetanseheving i form av bevisstgjøring, kurs og arbeidsgrupper blant sykehusansatte innen kommunikasjon og helseinformasjonsforståelse,
• Økning av spesialpedagogisk og logopedisk personell i helsevesenet for å sikre gode tilpasning innen kommunikasjon i møte med voksne pasienter,
• Målrettet og praktisk opplæring i bruk av ASK løsninger i helsevesenet utført av formell utdannede ASK spesialpedagoger
• Øke satsing på forskning innen tilpasset kommunikasjon med alternative og supplerende kommunikasjonsløsninger i helse- og omsorgssektoren, både på spesialist- og kommunalt nivå.