Fjellene rundt fjorden fungerer som en trakt som fører kvikksølvholdig regnvann til fjorden. Dypvannsfisk her i Sognefjorden hadde nesten like mye kvikksølv i seg som fisken fra industriområdene i Hardanger, selv om det ikke er noen kjente forurensningskilder her. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Fjorden skaper kvikksølv-trøbbel

FORSKEREN FORTELLER: Det har vært et mysterium hvorfor dypvannsfisken har så mye kvikksølv i seg i fjorder uten kjente forurensningskilder. Fisken i den rene Sognefjorden har faktisk mer kvikksølv i seg enn fisken rundt det forurensende ubåtvraket på Fedje. Kan det være selve fjorden som har skylden?

Forskerne fikk det ikke til å stemme. Dypvannsfisken er full av kvikksølv også i fjorder der det ikke har vært industriutslipp eller andre kjente kilder til kvikksølv. Samtidig ser de at situasjonen er stikk motsatt på steder som øygruppen Fedje i Hordaland. Der har et ubåtvrak fra andre verdenskrig forurenset havbunnen rundt vraket, men likevel har ikke fisken i området spesielt mye kvikksølv i seg.

Kvikksølv er et svært giftig tungmetall som i for store mengder blant annet kan påvirke hjernens funksjon og utvikling, spesielt hos yngre mennesker. Derfor følger norske myndigheter nøye med på at ikke maten inneholder mer av stoffet enn det vi kan tåle.

Kvikksølv i Sognefjorden

· Langt over grenseverdi i fisk og høye nivåer i sedimenter nær tungindustrien i Odda i Hardangerfjorden

· Langt over grenseverdi i brosme og lave nivåer i sedimenter fra Sognefjorden

· Gradvis mindre kvikksølvnivå fra innerst til ytterst i begge fjordene

· På grunn av kvikksølv advarer Mattilsynet mot å spise dypvannsfisk fra nesten hele Hardangerfjorden og brosme fra størstedelen av Sognefjorden.

Kvikksølv i rene fjorder

I Sørfjorden i Hardanger har fjorden blitt forurenset av tungindustri i over hundre år, og utslipp av tungmetall som bly, sink, kvikksølv og arsen skaper problem for fisk og annen sjømat der. Sedimentprøver fra bunnen rundt industriområdet har hundre ganger mer kvikksølv enn prøver fra ytterst i fjorden, og myndighetene advarer mot å spise brosme og blålange fra hele Hardangerfjorden, siden disse dypvannsfiskene har svært høye verdier av det skadelige tungmetallet.

Det var mer overraskende at dypvannsfisk i Sognefjorden hadde nesten like mye kvikksølv i seg som fisken fra industriområdene i Hardanger, selv om det ikke er noen kjente forurensningskilder der. I Sognefjorden var gjennomsnittsnivåene ved syv av åtte steder der man tok prøver av fisken over grensen som er satt av myndighetene, og Mattilsynet advarer derfor mot å spise brosme også i størstedelen av Sognefjorden.

Også i Eidfjord, en annen og mindre forurenset gren av Hardangerfjorden, fant man enda høyere kvikksølvverdier i dypvannsfisken enn i områdene rundt tungindustrien, selv om det bare var en tidel så mye kvikksølv i sedimentene på bunnen.

Kvikksølv rundt ubåten ved Fedje

· Den tyske ubåten U-864 ble senket i 1945 med 67 tonn kvikksølv om bord. Den ble delt i to, og flytende metallisk kvikksølv endte på havbunnen.

· Vraket ble funnet igjen i 2003, og siden 2004 har HI på vegne av Kystverket hvert år målt kvikksølv i fisk og krabbe nær vraket.

· Muskel av fisk og krabbe har ikke høyere kvikksølvnivåer her enn andre steder langs kysten, på tross av høye nivåer av kvikksølv i bunnsediment.

· I brunmat av enkelte krabber finner vi litt mer kvikksølv enn ellers langs kysten, men ikke så høye nivåer at det gir grunn til bekymring for mattryggheten.

Hva er da grunnen til at det er så mye tungmetall i fisken i Sognefjorden og i andre fjorder uten tungindustri? Svaret kan ligge i selve fjorden.

Fjorden er en gift-trakt

Kvikksølv sprer seg over lange avstander i atmosfæren, og kvikksølv som er sluppet ut fra et kullkraftverk i Kina kan falle ned i Norge eller i Arktis. Langtransportert forurensning er derfor mange steder den viktigste grunnen til at vi finner kvikksølv i miljøet.

En fjord med høye fjell rundt er formet som en trakt, der store elver frakter regnvann til fjorden fra nedbørsfelt i fjellene rundt. I ferskvannet som ender i fjorden er det altså kvikksølv fra regnvann som er samlet opp fra et stort område og ført til fjorden med elvene. Vannet i fjorden blir dessuten ikke skiftet ut like ofte som i åpent hav, og tungmetallene hoper seg opp. Dette bekreftes av at man finner de høyeste konsentrasjonene av kvikksølv i fisk innerst i fjordene der elvene renner ut.

Blir gjort om til farlig metylkvikksølv

Med elvevannet kommer også store mengder biologisk materiale fra land, og dette gir gode vilkår for mikroorganismer til å omdanne kvikksølvet til den giftigste formen som heter metylkvikksølv. Det er denne typen som lettest tas opp av dyr, fugl, fisk og mennesker. Denne giftigste formen for kvikksølv er den formen det finnes mest av i fiskefilet.

De blå prikkene på kartet viser hvor det er funnet mest kvikksølv i brosme på vestlandet. De røde prikkene viser hvor det er funnet mest kvikksølv i sedimentene på havbunnen og fjordbunnen. Kartene viser at det ikke alltid er en sammenheng mellom mengden kvikksølv i sediment og i fisk. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

I åpent hav er derimot kvikksølv mindre tilgjengelig for mikroorganismer og vil derfor ikke bli omdannet til metylkvikksølv. Dette forklarer hvorfor dypvannsfisken rundt ubåtvraket ved Fedje ikke har spesielt mye av denne skadelige formen for kvikksølv i seg, siden vraket ligger i åpent hav med god vannsirkulasjon.

Fakta om kvikksølv

· Kvikksølv er et giftig tungmetall som finnes i ulike deler av miljøet. Det finnes i både luft, vann og jord i svært lave mengder.

· I miljøet kan kvikksølv omdannes til den giftigste formen, metylkvikksølv. Denne formen kan lettest tas opp av levende organismer.

· Når dyr spiser, beholder de mer metylkvikksølv fra alt de spiser enn det som skilles ut, og konsentrasjonen øker fra ledd til ledd oppover i næringskjeden. Dyr øverst i næringskjeden vil derfor ha relativt høye kvikksølvnivåer.

· Kvikksølv er et av de viktigste uønskede stoffene i sjømat over hele verden, og stoffet er hovedgrunnen til de fleste kostadvarsler for sjømat.

· Metylkvikksølv kan over tid gi problemer hos foster, spebarn og små barn. De kan få problemer med utvikling av nervesystemet og hjernen, samt adferds- og lærevansker.

· Hos voksne kan metylkvikksølv over tid føre til hjerte- og karsykdom og problemer med nervesystemet, samt bevegelseshemming.

· For å unngå at befolkningen får i seg for mye metylkvikksølv, er det i EU og Norge satt grenseverdier som sier hvor høye konsentrasjoner det kan være i fisk som omsettes som mat. For de fleste fiskeslag er denne grensen 0,5 mg/kg våtvekt.

Powered by Labrador CMS