Hvis du er røyker, har du uten tvil hørt om alle de fysiske fordelene ved å slutte å røyke.

Men visste du også at det vil ha store fordeler for humøret?

Du reduserer risikoen for å utvikle angst, depresjon og stress etter seks uker. Uten at det går utover det sosiale livet, viser en stor forskningsgjennomgang utgitt av Cochrane Library.

– Jeg synes det er fantastisk at de tar opp dette. Det er virkelig en myte at man blir glad av å røyke og deprimert av å slutte, sier professor Charlotta Pisinger.

– Det er helt motsatt. Det er mye forskning som viser at folk som begynner å røyke, har høyere risiko for å utvikle mentale problemer, og nikotinen er den direkte årsaken. Den skaper endringer i hjernen, sier Pisinger, som er tilknyttet Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet i Danmark.

Hun har ikke vært med på den nye studien.

Fulgte 100 000 røykere

Den nye studien er en systematisk gjennomgang av 102 observasjonsstudier som har fulgt over 169 500 personer over tid – fra seks uker til seks år – for å sammenligne de som sluttet å røyke og de som fortsatte.

Og resultatet er klart.

De som sluttet, opplevde mindre angst, depresjon og stress. En røykestopp er som å ta antidepressiv medisiner, forklarer Pisinger.

Hun legger til det er en studie med et høyt vitenskapelig nivå. Så det er god grunn til å ta resultatene til seg.

Særlig fordi røyking er så alvorlig.

En årsak til sykdom og død

Noen røykere fortsetter antagelig fordi de føler seg mer avslappet når de røyker, og derfor vil de kanskje også være bekymret for at røykestopp kan påvirke den mentale helsen negativt. Men det er en myte, forklarer Pisinger:

– I begynnelsen merker man positive egenskaper, som hvis man tar narkotika. Men hvis man gjør det til daglig, utvikler man toleranse, og da krever hjernen mer av det avhengighetsskapende stoffet, samtidig som belønningen blir mindre. Samtidig oppleves det sterkt ubehag – som konsentrasjonsvansker, uro, nervøsitet og dårlig humør – når man ikke får stoffet, forklarer hun.

Røyking demper altså abstinensene, men på lang sikt påvirker røyking den mentale helsen negativt.

Røykestopp går ikke utover det sosiale livet

Mange røykere kobler sigarettene med å være sosial, og frykten for at det går utover de sosiale relasjonene, gjør at mange ikke slutter.

Men også det er en myte, sier Charlotta Pisinger.

– For mange er det en av grunnene til ikke å slutte. Man er en del av et fellesskap sammen med røykerne. Særlig i ungdommen er det en icebreaker å spørre: «Har du fyr? Kan jeg bomme en røyk?» Men det er ikke røyken som er essensen i vennskap, sier hun.

Derfor er studien viktig, påpeker Pisinger. Det er ikke ny kunnskap, men den samler kunnskap fra tidligere studier som peker i samme retning.

– En veldig sterk studie

Selv om den nye studien ikke er ny kunnskap, kan det likevel komme røykerne til gode.

– For de som ikke har hørt det før, vil det være oppsiktsvekkende. Det er jo trist at den kunnskapen ikke har kommet godt nok ut tidligere, for vi har hatt den i noen år, sier Pisinger.

– Nå er det flere studier som styrker det, og det er virkelig noe som avkrefter de hardnakkede mytene om at man har det bedre psykisk når man røyker; at man er mindre stresset og deprimert, og at det er bedre å røyke enn å være sosialt isolert.

Hun håper derfor at helsemyndighetene vil ta resultatene til seg og føre kampanjer der de gjør røykerne oppmerksomme på dette.

– Det er et positivt budskap, og det er kanskje lettere å bli motivert av et positivt budskap. Det er en gulrot.

Referanse:

Gemma MJ Taylor mfl.: Smoking cessation for improving mental health, Cochrane Database of Systematic Reviews, 2021. DOI: https://doi.org/10.1002/14651858.CD013522.pub2

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Middelaldrende røyker mest – unge snuser mest